Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding som skisserer de lange linjene i politikken med basis i økonomiske utsikter og andre utviklingstrekk.

Vi snakker om dokumentet med det litt kjedelige navnet Perspektivmeldingen. Slike stortingsmeldinger har siden 2004 blitt lagt fram cirka hvert fjerde år.

Kampen om arbeidskraften er det sentrale budskapet i meldingen som finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) presenterte fredag.

I 2060 vil gjennomsnittlig levealder være seks år høyere enn i dag, og det blir 700.000 flere eldre over 67 år.

Dermed blir det behov for mer helse og omsorg, men det blir ikke flere yrkesaktive til å utføre og ikke minst finansiere disse oppgavene. Snarere tvert om. I dag står det fire yrkesaktive bak hver pensjonist. I 2060 blir det bare to.

Samtidig må det norske samfunnet omstilles for å møte en ny virkelighet. Økte spenninger i verden, klimatrusselen og avtagende olje- og gassvirksomhet. Russlands krigføring i Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen. Vi har fått en uforutsigbar nabo i øst, og Stortinget vedtok derfor enstemmig å styrke forsvarssektoren med 611 milliarder kroner fram mot 2036.

En så kraftig satsing på Forsvaret vil naturlig nok føre til at det blir mindre penger til mange andre gode formål i årene framover. Selv med økt bruk av oljepenger, vil det bare bli dråper igjen til politiske hjertesaker. Politikerne må lære seg å prioritere.

Offentlige oppgaver må også løses smartere, slik at denne sektoren ikke eser mer ut. Samtidig må vi slå ring om små forskjeller og skape mer rettferdig fordeling i samfunnet slik at vi i fellesskap evner å finansiere god velferd.

Aktuelt: Arbeidstakere er lunkne til mer utdanning. Slik vil LO og YS snu trenden

Men det er ikke lenger mulig å si «ja takk, begge deler», slik Ole Brumm svarte da han ble spurt om han ville ha melk eller honning. I flere år har regjeringer med ulik farge sagt ja til alle gode formål, lagt den ene satsingen oppå den andre. Lite har blitt prioritert ned. Oljemilliardene har nemlig vært gode å ha.

Men vi må ikke glemme at det er den menneskelige ressursen som skaper de store verdiene. Og når det blir knapphet på arbeidskraft, må vi sørge for at flest mulig er i jobb. Arbeidslinja er svaret.

Derfor er det positivt at regjeringen nå har satt seg som mål å øke andelen sysselsatte fra 80,5 til 82 prosent i løpet av de neste seks årene. Dette vil gi 150.000 flere sysselsatte i 2030.

Norge har en relativt høy sysselsettingsandel sammenliknet med andre europeiske land. Det skyldes i stor grad høy sysselsetting i de yngste og eldste aldersgruppene. Men skåret i gleden er at sysselsettingsandelen har gått ned i aldersgruppen 25 til 54 år. Den er nå lavere enn snittet i EU. Det er et stort tankekors at det her dreier seg om dem blant oss som burde ha best forutsetninger for å yte mest i arbeidslivet.

Det er altfor mange nordmenn som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Hos Nav er det nå registrert 220.000 med nedsatt arbeidsevne. Dette er 40.000 flere enn før pandemien. 48.000 med nedsatt arbeidsevne er under 30 år.

Det er bekymringsfullt at det har blitt dobbelt så mange unge uføre de siste 10-15 årene. Dette er en utfordring for både helsevesenet og Nav. Videre trenger vi en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Ungdomsgarantien må også bli mer kraftfull.

Ny forskning: Dette Nav-tiltaket gjør at færre blir uføre 

Den forrige perspektivmeldingen, som ble lagt fram av daværende finansminister Jan Tore Sanner (H) våren 2021, ble dessverre fort glemt. Politikerne fortsatte i vante spor. Det er å håpe at den ferske perspektivmeldingen kan bidra til en mer opplyst debatt om de langsiktige utfordringene her til lands.

De politiske partiene bør ta inn over seg nye økonomiske realiteter når partiprogrammene utarbeides. Alvoret må synke inn. Når noe prioriteres opp, må noe annet prioriteres ned. Å stikke hodet i sanden er og blir strutsepolitikk.

Og det vil være å lure velgerne.