Isak Hagaseth Mydske

Som saksbehandler i Jussbuss arbeider vi med mange sykemeldte og sårbare arbeidstakere. Regjeringens forslag til endringer i folketrygdloven er derfor i kjernen av vårt rettspolitiske oppdrag: å representere sårbare klienter i møtet med systemet.

I høringsnotatet er det flere nyttige og pedagogiske presiseringer, som også kan komme arbeidstaker til gode. Det foreslås for eksempel å uttrykkelig lovfeste arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ved varig sykdom – en plikt som Høyesterett har sådd tvil om.

Samtidig inneholder høringen et forslag om at arbeidsgiver kan beordre en sykmeldt arbeidstaker til å utføre arbeid utenom arbeidsavtalen, så lenge arbeidstaker ikke har en «rimelig grunn» til å unnlate.

Hva som er «rimelig», er tydelig innstrammet, og innebærer blant annet at en syk arbeidstaker må finne seg i å ta arbeid med mindre det er «vesentlig mer relevant» arbeid tilgjengelig.

Det kan kanskje høres fornuftig ut, men for våre klienter, som ofte er lavtlønte og i fysisk krevende yrker, vil dette kunne gi uheldige konsekvenser.

I praksis blir det opp til arbeidstakeren selv å dokumentere, og ta kontakt med Nav for å vise at arbeidsgiver har beordret en syk arbeidstaker til arbeid som forverrer sykdommen.

Nav vil deretter behandle saken, men vurderingen vil ta utgangspunkt i oppfølgingsplanen arbeidsgiver selv har sendt inn.

Dette resulterer i at arbeidstakeren pålegges en betydelig bevisbyrde, som vurderes opp mot arbeidsgivers egne ord og redegjørelser, uten at de selv må bære noen risiko eller bevisbyrde.

I mellomtiden risikerer arbeidstakeren å få stanset sykepengeutbetalingene i påvente av avklaring fra Nav, og er da også bundet av Navs saksbehandlingstider.

Arbeidstakernes trygghet er også avhengig av at man er i stand til, og klarer å dokumentere arbeidsgivers urimelige atferd.

Hvis arbeidstaker først klarer å klage dette til Nav, vil man kunne lide i en uholdbar medisinsk situasjon underveis i saksbehandlingen.

Hvis man ikke møter til jobb, vil man da potensielt stå med kniven på strupen økonomisk – og bli nødt til å arbeide tross sykdom og arbeidsuførhet.

Når arbeidstakeren settes i et slikt dilemma, øker risikoen for både helsemessig forverring og langvarig sykefravær. Resultatet kan dermed bli det motsatte av det lovendringen tar sikte på å oppnå.

Høringsbrevet sier ikke tydelig at det skal komme større ressurser for å behandle disse sakene, og det er heller ingen refleksjon om konsekvensene av at arbeidstaker ikke er klar over det nye regelverket.

Vi i Jussbuss tror effektene av dette vil være at arbeidstakere kan bli offer for at arbeidsgivere utnytter muligheten for omgåelse, og uten effektive måter å sikre egen lønn under sykdom.

Aktivitetsplikt har gode grunner for seg, men en ensidig styrking av arbeidsgivers adgang til å beordre en syk arbeidstaker vil raskt gi ubalanserte og urettferdige resultater.

Innlegget ble først publisert i Dagsavisen.