Edvin Søvik

Statssekretær i Arbeids-, og inkluderingsdepartementet

Isak Mydske er bekymret for at regjeringens forslag om endringer i pliktene til medvirkning, aktivitet og tilrettelegging i forbindelse med sykefravær vil føre til flere langtidssykemeldte.

Det er nøyaktig det motsatte vi ønsker.

Jussbuss representerer mange sykmeldte og sårbare arbeidstakere, og jeg tar bekymringene de løfter på alvor.

Endringer i regelverket for sykepenger berører mennesker i krevende situasjoner. Derfor må vi diskutere innretningen grundig og med respekt for den enkeltes trygghet.

Forslaget som nå er sendt på høring følger i hovedsak opp tiltak i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) mellom staten og partene i arbeidslivet og tydeliggjør arbeidstakeres plikt til å medvirke.

Formålet er at sykmeldte bedre skal beholde kontakten med arbeidsplassen.

Regjeringen har også i lovforslaget foreslått å tydeliggjøre at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt kan gjelde varige tiltak, slik Mydske også er inne på i sitt innlegg.

Forslagene er viktig for at flere kan komme raskere tilbake i jobb.

Dagens regelverk åpner allerede i dag for at arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli enige om at arbeidstaker midlertidig skal utføre andre oppgaver under sykefravær enn de vanligvis ville gjort.

Forslaget innebærer at dette også skal komme tydeligere til uttrykk i sykmeldtes medvirkningsplikt i folketrygdloven. Det forutsetter samtidig at arbeidsgiver gjør sin jobb med å tilrettelegge for at sykmeldte skal kunne jobbe med den helsa de har.

Formålet er ikke å presse syke arbeidstakere i arbeid som forverrer helsen. Vi er tydelige på at tiltak må være relevante og hensiktsmessige, og at det må være dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker – og ved behov med lege eller Nav.

En god dialog sikrer gode løsninger for den enkelte. Medvirkningsplikten gjelder uansett ikke dersom man har rimelig grunn til å unnlate å medvirke, herunder medisinske grunner. Dette er viktige sikkerhetsmekanismer. Fint!

Samtidig må vi være ærlige om bakgrunnen: Sykefraværet i Norge er for høyt. Særlig har de lange fraværene økt. For mange blir veien tilbake lengre jo lenger man står utenfor.

Vi vet også at arbeid og aktivitet ofte kan være en del av løsningen for å bli frisk – ikke bare noe man vender tilbake til når man er helt frisk.

Forskning og praksis viser også at kontakt med arbeidsplassen og det å være noe i aktivitet under sykdom, er viktig for å komme tilbake i jobb.

Skal vi lykkes med å redusere sykefraværet vil det kreve noe av oss alle.

• Partene i IA-avtalen er enige om at pliktene må følges bedre opp.

• Arbeidsgivere må gjøre mer for å forebygge- og tilrettelegge. Arbeidstakere må medvirke.

• Leger må vurdere arbeidsevne og aktivitet som en del av behandlingen.

• Nav må følge opp raskt og målrettet.

Dette er et felles ansvar.

Derfor har regjeringen i vår Plan for Norge løftet fram arbeidet for en friskere befolkning. Skal flere kunne stå i arbeid, må vi i større grad se arbeid og helse i sammenheng.

Forebygging, behandling og tilrettelegging på arbeidsplassen må trekke i samme retning.

Målet er klart: færre lange og flere graderte sykefravær, og færre som faller ut av arbeidslivet. Veien dit krever både trygghet og tydelighet – og en åpen diskusjon om hvordan vi finner riktig balanse.

Den diskusjonen ønsker jeg velkommen.