Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Ordningen som sikrer full lønn under sykdom, kan være truet. Forhandlingene om ny avtale for inkluderende arbeidsliv (IA) har nemlig tatt en ny vending.

NHO kan likevel få innfridd kravet om at alle sider ved sykelønnsordningen skal utredes. LO har lenge sagt blankt nei til dette, men nå åpner YS, Unio og Akademikerne for en slik utredning.

Dermed står fagbevegelsen splittet i kampen mot en samlet arbeidsgiverside.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud poengterer at han definitivt støtter LOs motstand mot å kutte i sykelønna. «Men jeg beholder åpenheten for å bli overbevist om det motsatte», sier Skjæggerud til FriFagbevegelse.

YS-lederen er mot en statlig styrt offentlig utredning om sykelønnsordningen, men han er derimot villig til å utrede ordningen gjennom et trepartssamarbeid i regi av fagbevegelsen, arbeidsgiverne og regjeringen, forutsatt at det blir en ny IA-avtale.

NHO-sjef Ole Erik Almlid har på sin side gjort det klart at arbeidsgiverne ikke blir med på noen ny IA-avtale dersom fagbevegelsen motsetter seg en utredning om sykelønnsordningen.

Poenget er at gjeldende IA-avtale har gitt begge parter gjensidig vetorett mot endringer i sykelønnsordningen.

Uten en ny fireårig avtale forsvinner muligheten til å sette ned foten mot et eventuelt kutt i sykelønna. Innad i fagbevegelsen er det bred enighet om at det er viktig å hindre at sykelønnsordningen kommer på politikernes bord, spesielt hvis det blir en borgerlig regjering etter valget i 2025.

Høyre har riktignok signalisert fredning av ordningen med full lønn under sykdom, men Venstre vil kutte til 80 prosent sykelønn etter et halvt års fravær. Og forslaget til nytt Frp-program er ikke krystallklart.

Her ligger det ingen garanti for full lønn under sykdom. Frp uttrykker derimot et «behov for en gjennomgang av dagens sykelønnsordning for å sikre en bærekraftig ordning for framtiden».

Dersom både Frp og Venstre gjør det godt ved neste års stortingsvalg og det samtidig blir borgerlig seier, kan vi ikke se bort fra at disse to partiene får en sykelønnsseier når det skal hestehandles om politikk.

Altså at Erna Solberg må ofre full sykelønn for å bli statsminister. Derfor er det ekstra viktig for fagbevegelsen å ikke spille ballen over til politikerne.

Full lønn under sykdom ble innført som en lovfestet rettighet i 1978, kjempet fram av fagbevegelsen med LO i spissen.

Men det hører også med til bildet at ansatte i offentlig sektor og mange fagorganiserte i private bedrifter har sikret seg en tilsvarende rett i egne tariffavtaler.

På denne bakgrunn oppstår det et nytt klasseskille i arbeidslivet dersom politikerne, gud forby, fjerner den lovfestede rettigheten til full lønn under sykdom.

Ved å gå med på en utredning vil fagbevegelsen også kjøpe seg tid. Faren er at bordet kan fange. På den annen side kan en ny IA-avtale gi et forlenget veto.

LO-familien har som alternativ løsning truet med streik for å tariffeste full sykelønn. Dette vil først kunne bli tema i hovedoppgjøret våren 2026. Da må i tilfelle hele fagbevegelsen stille samlet opp.

Representanter fra fagbevegelsen, arbeidsgiverne og regjeringen er nå i innspurten i forhandlingene om en ny IA-avtale. I min naivitet trodde jeg at NHO bare ville skremme med kravet om å få utredet alle sider ved sykelønnsordningen, men der tok jeg feil.

NHO mener alvor med å trekke seg fra IA-forhandlingene dersom kravet ikke blir innfridd.

YS, Unio og Akademikerne beit på denne kroken, og LO ble altså alene i den opprinnelige striden. En splittet fagbevegelse står dermed svakere i kampen mot en samlet arbeidsgiverside.

Hvordan og hvorfor endte man der? Snakker toppene i fagbevegelsen for lite sammen?

Svaret er kanskje ja. Men dette er historie. Nå gjelder det å gjøre det beste ut av situasjonen. Fagbevegelsen har så gode argumenter for full lønn under sykdom at disse tåler å bli sjekket i en utredning.

Kommentar: NHO har hisset på seg fagbevegelsen. En storstreik kan bli resultatet