Jan R. Steinholt

Drosjesjåfør i 16 år, nå pensjonist

Det har vært ville tilstander i taxibransjen siden Høyre-regjeringa til Erna Solberg innførte sin EU-inspirerte drosjereform i 2020. Hun kunne støtte seg på EØS-politiet ESA.

Frislippet betydde en ukontrollert inflasjon i antall drosjeløyver. Et overtall av biler har oppskriftsmessig ført til mer dødtid, lengre arbeidsdager for sjåførene og uforutsigbare takster.

Etter snart tre år i regjering, forsikrer samferdselsministeren om at han rydder opp.

Det skulle bare mangle, siden styringsgrunnlaget for regjeringa, Hurdalsplattformen, er tindrende klar på akkurat dette punktet. Der står det at regjeringa vil stoppe frislippet i drosjenæringa og gjeninnføre ordningen med fylkeskommunal antallsregulering.

Men i sitt innlegg i FriFagbevegelse 10. juni sier Jon-Ivar Nygård det motsatte. Han presiserer at hans grep «ikke handler om reversering eller å skvise ut aktører».

Høsten 2020, da reformen ble innført, var det 8177 drosjeløyver i Norge. Sommeren 2023 var tallet 18 150, ifølge samferdselsministeren sjøl.

Det Nygård ikke forteller, er at det meste av denne økninga har skjedd på hans vakt som fagstatsråd. Da Ap/Sp overtok taburettene var løyvetallet 12 269.

Regjeringa har innført krav om fagkompetanse, obligatorisk taklampe og nå også plikt til sentraltilknytning.

Alt sammen vel og bra, men det minner mer om vask og felgrens enn om oppretting av en bulkete bransje.

Antallsbegrensning og sentralstyrt driveplikt er nøkkelen hvis en mener alvor med å gjenopprette ei seriøs drosjenæring der sjåførene har et rimelig utkomme, og der kundene har trygghet når det gjelder pris og kompetanse.

I budsjettforliket med SV i 2022 sto det da også vitterlig at driveplikt og antallsbegrensning skulle lovfestes i løpet av 2023. 

Det skjedde ikke. I mellomtida har Nygård drevet med «avklaringer» i forhold til EØS-tilsynet ESA, og han har venta på utredninger fra Drosjeutvalget. Disse ligger nå på bordet.

Fasit er, ikke uventa, at elefanten i bagasjerommet er EØS-avtalen. EØS nevnes 77 ganger i den siste delutredninga.

Rapporten fra Drosjeutvalget slår fast at «modeller som begrenser antallet løyver eller sentraler direkte vil være unødig inngripende og dermed problematiske opp mot EØS-regelverk» (se NOU 2024: 15 «En bedre regulert drosjenæring»).

Drosjeutvalgets anbefalinger om tidsbegrensa enerett i grisgrendte distrikter er sjølsagt langt unna en reell antallsregulering på landsbasis.

ESA mener at sentraltilknytningsplikten på Island er i strid med etableringsfriheten. Hvorfor Norge skulle få et unntak som Island ikke får, er foreløpig i det blå. Det samme ESA som klappa fram Solbergs reform, vil heller ikke se med blide øyne på om Nygård skulle innfri løftet om å gjeninnføre fylkeskommunal løyveregulering.

En modig minister kunne si at løftene til velgerne om antallsregulering, sentraltilknytning og driveplikt skal innfris åkkesom, og at Norge påberoper seg unntaksbestemmelser i EØS-avtalen for å ivareta samfunnsmessige interesser.

Nygård må snart velge mellom en drosjesving eller ESA-punktering. Enten må han trosse ESA, eller han må skrote valgløftene. Og han bør være ærlig om hva han velger.