Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Det er en utvikling samferdselsministeren har tro på vil endre seg etter nyttår.

Hvorfor kan du lese i slutten av denne artikkelen.

To år med frislipp

Den 1. november 2020 ble det innført et nytt drosjeregime i Norge. Siden den gang har ikke fylkeskommunene kunnet begrense antall drosjeløyver.

Solberg-regjeringen mente, med støtte fra Esa (Eftas overvåkingsorgan), at å legge slike begrensninger var et brudd på EØS-avtalens punkt om fri etablering.

Før innføringen var det totalt 8177 drosjeløyver i hele Norge. Da Jon-Ivar Nygård fra Arbeiderpartiet overtok nøkkelen til samferdselsdepartementet fra Kristelig Folkepartis Knut Arild Hareide den 14. oktober 2021, kunne han registrere en eksplosjonsartet økning i antall løyver på under ett år.

Med 12.269 løyver, en økning på 4092 på elleve og en halv måned, var det blitt ganske så nøyaktig femti prosent flere løyver.

I Hurdalsplattformen, som skulle danne grunnlaget for regjeringens politikk, står det rett ut at regjeringen vil stoppe frislippet i drosjenæringen og gjeninnføre ordningen med fylkeskommunal antallsregulering.

Det er har blitt nesten 5500 nye drosjeløyver i Norge etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet havnet i regjering 14. oktober i 2021.

Roy Ervin Solstad

Fasiten etter et drøyt år med Ap og Sp i regjering viser ingen tegn på at frislippet skal stoppes. Snarere tvert imot, for per 28. november 2022 er antallet drosjeløyver på landsbasis steget fra 12.269 til 17.681 drosjeløyver.

Det er 5412 flere drosjeløyver i Jon-Ivar Nygård (Ap) sine første 13,5 måneder som samferdselsminister, eller 1320 flere løyver på hans første drøye år enn økningen under Knut Arild Hareide sitt siste år som samferdselsminister.

Faktisk har det i gjennomsnitt blitt nesten 401 nye drosjeløyver hver måned – eller drøyt 13 nye drosjeløyver hver eneste dag – siden Nygård ble samferdselsminister.

I ni av elleve fylker har det blitt flere nye drosjeløyver under Nygård enn det ble under Knut Arild Hareide i sjefsstolen i samferdselsdepartementet.

Den største forskjellen er i Viken, der det i Hareide sin regjeringstid ble opprettet 928 nye løyver, mens det siden Nygård overtok har blitt opprettet 1346 nye løyver. Altså drøyt 45 prosent flere nye løyver under departementet som skulle stoppe frislippet av drosjeløyver enn da departementet som ville ha frislipp styrte.

På landsbasis har økningen i antall løyver på Nygård sin «vakt» vært på omtrent 32,5 prosent sammenlignet med økningen under frislippet til den forrige regjeringen.

Må stoppe nye løyver

Daglig leder i Bytaxi AS i Oslo, Jarle Kanaris, er svært lite fornøyd med situasjonen.

Han forteller at drosjenæringa møtte Nygård i begynnelsen av november i 2021. Der ble næringa fortalt at regjeringen hadde handlingsrom innenfor EØS-avtalen til å kunne reversere frislippet av drosjeløyver.

Dette er Kanaris helt enig med Nygård i. Han mener at EØS-avtalen tillater antallsregulering av løyver siden slik regulering allerede finnes i enkelte EU-land, men at restriksjonene må behovsprøves og begrunnes.  

– Nå ser det ut som Nygård sitt embetsverk har lukket og låst døra til handlingsrommet og kastet nøkkelen. Nygård ser i hvert fall ikke ut til å finne det handlingsrommet han snakket om for ett år siden. Denne bransjen er ferdig om ikke det blir stopp i utdelingen av nye løyver, og Nygård må også få opp farten med å innføre strengere krav til de som allerede har fått løyver slik at vi raskt kan få antallet ned. I stedet har han nedsatt et «treneringsutvalg» som ikke skal levere sin rapport før i august/september neste år med påfølgende høringsfrister. Jeg frykter at det vil ta så lang tid, at innen det skjer noe, har dagens regjering blitt feid ut av kontorene sine til fordel for en borgerlig regjering. Da kan vi se langt etter en reversering, tordner Kanaris.

Jarle Kanaris i Bytaxi AS frykter for reverseringa.

Roy Ervin Solstad

Kanaris som sitter i styret i Vestre Aker Senterparti i Oslo, innrømmer at han var optimistisk etter møtet med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård for et drøyt år siden.

Den optimismen er borte nå.

– Hurdalsplattformen sier klart hva regjeringen skal gjøre med drosjebransjen. Hvis problemet er at embetsverket ikke vil levere politikken regjeringen har sagt de skal gjennomføre, så får Nygård bytte ut folkene i departementet. Hvis det er Nygård som holder igjen, får Støre bytte ham ut med en som kan levere det regjeringen gikk til valg på. Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk massevis av stemmer fra drosjenæringa, men så langt virker det nærmest som bortkastede stemmer, sier Kanaris oppgitt.

Ingen regelendringer ennå

Etter møtet i november 2021 gikk det to og en halv måned før det kom en pressemelding fra departementet om at regjeringen skulle komme med tiltak.

Bankgaranti for løyvehavere, krav om taklampe på bilene og at det skulle stilles kompetansekrav til løyvehavere var noe av det som ble skissert. Dette skulle sendes ut på høring som fort som mulig.

En måned senere kommer enda en pressemelding. Nå nevnes fortsatt krav om taksameter i drosjene, og at kjøretøyene må være registrert som drosjer.

Nok en gang avsluttes pressemeldingen med at forslag til endringer i drosjeregelverket skal bli sendt ut på høring som fort som mulig.

Den 11. mai 2022 kommer nok en melding fra samferdselsdepartementet. Samtidig med at de varslede endringene sendes ut på høring med frist 22. juni – og med beskjed om at hvor enkle forskriftsendringer skal være på plass 1. oktober, nedsettes et utvalg som skal se på næringen som helhet og hvilke tiltak som bør iverksettes for å sørge for en seriøs drosjenæring.

I slutten av oktober kommer regjeringen med sin handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringa. Der nevnes de samme tiltakene som tidligere for drosjenæringa. Når de varslede forskriftsendringene som skulle komme 1. oktober, vil bli innført, står det ingenting om.

– Drosjenæringa har ikke tid til denne ventingen. Nå har det gått over ett år siden regjeringsskiftet. Vi hadde jo håpet at tiltakene i Hurdalsplattformen skulle vært innført allerede tidligere i høst, sukker Kanaris oppgitt.

Også i Fellesforbundet synes man det går for sent med reverseringen av drosjereformen.

Forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen sitter selv i det regjeringsnedsatte utvalget som skal se på løsninger.

Han vil derfor ikke si for mye om ulike løsninger, men han har forståelse for utålmodigheten i bransjen.

– Regjeringen burde uansett vært raskere med å innføre de nye reglene de allerede har bestemt seg for å innføre, sier Sivertsen.

Demokratisk prosess

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) mener det stadig økende antallet drosjeløyver i Norge det siste året ikke kan legges på dagens regjering.

– Det er konsekvensen av Høyre-regjeringa sitt frislipp, men vi håper å se en utflating når vi fra nyttår kommer med nye økonomiske krav til løyvehavere, krav til taksameter, taklampe og at kjøretøyet må være registrert som drosje. Det vil også komme kompetansekrav, men der kreves det lovendring, så det vil ta litt tid, sier statsråden.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) skylder på Solberg-regjeringa.

Roy Ervin Solstad

Han sier han har stor forståelse for at bransjen er utålmodig, men sier årsaken til at man ikke har fått innført de nye forskriftene ennå, er at det måtte gjøres avklaringer med ESA om garantisummer og kompetansekrav, og at forslagene måtte ut på høring.

– Det er slik demokratiet fungerer. Da må man kjøre prosesser som tar litt tid. Vi har også fått avklart hvilket handlingsrom vi har innenfor EØS-avtalen, så det er ikke slik at vi har holdt igjen eller lagt bort lovnadene i Hurdals-erklæringa, understreker Nygård.

Nye lover før neste valg

Han beroliger også de som er bekymret for at regjeringen ikke vil rekke å få på plass en ny organisering av drosjenæringa i løpet av denne stortingsperioden.

– Det utvalget vi har nedsatt vil se på antallsbegrensninger, driveplikt og tilknytningsplikt til drosjesentraler. Det arbeidet vil være klart i august-september, så vi vil rekke å få på plass nye lover i god tid før denne stortingsperioden går ut, lover samferdselsministeren.

Etter avklaringene med Esa, har han stor tro på at regjeringa har handlingsrom nok til å få på plass en bærekraftig drosjenæring.

– Utfordringen nå er at vi ikke vet hvor mange av de nye drosjeløyvene som er i bruk, men de innstrammingene vi gjør, skal bidra til en mer seriøs næring. Når vi kommer med ytterligere innstramminger i etterkant av utvalgsarbeidet, vil vi se en reduksjon i antall løyver, sier Nygård.

– Et lite lys i tunnelen

I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV som ble klart på kvelden 29. november står det for øvrig at «Stortinget ber regjeringen komme med nødvendige lov- og forskriftsendringer for å gjeninnføre plikten til å være tilknyttet en drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringen i løpet av 2023». 

Det betyr at samferdselsministeren har et drøyt år på seg til å få på plass lover og forskrifter som skal begrense antall drosjer i Norge.

Det gleder Jarle Kanaris.

– Det var veldig gode nyheter. Nå er det kanskje et lite lys i tunnelen, sier Bytaxi-sjefen.