Trond Helgheim Spurkeland, vernepleier

Dagens samfunn er preget av effektivitet og stadig nye krav som samfunnet pålegger hver enkelt samfunnsborger. Tidskontoen går ofte i minus, og for at den økonomiske kabalen skal gå opp må både mor og far jobbe heltid. 

Pandemiens fotspor har skapt nye utfordringer for mange, blant annet småbarnsfamiliene. Eksempler på utfordringer kan være reduserte åpningstider i barnehagen eller at skolen stenger ned. 

Mange velger å omskolere seg i voksen alder for å unngå å bli permittert. Når småbarnsforeldre utdanner seg, er det ofte nødvendig med tilrettelegging. Hvorfor gjelder ikke det samme prinsippet i det vanlige arbeidsliv? 

Ifølge arbeidstilsynet forutsetter retten til redusert arbeidstid at arbeidstakeren av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har et behov for det. «Helsemessige grunner referer seg til sykdom hos arbeidstakeren selv, og må kunne dokumenteres med legeattest. Sosiale grunner knytter seg til forhold hos arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser, mens velferdsgrunner kan fange opp tilfeller som ligger nær opptil helsemessige eller sosiale grunner», skriver de.

I dag må altså én av foreldrene ha sosiale eller helsemessige utfordringer for å kunne få innvilget redusert arbeidstid.

Dette burde være en rettighet i alle familier med småbarn, uavhengig av foreldrenes helsetilstand. 

Småbarnsforeldre som leverer i barnehage må ofte gjennom mange hindre før de ankommer sin arbeidsplass. At de får levert til riktig tid og dermed kommer tidsnok til jobb, betyr ikke nødvendigvis at alt er blitt gjort riktig underveis.

Kanskje måtte barna vekkes fra dyp søvn etter en dårlig natt, for så å bli kastet i bilen og nærmest dumpet i barnehagen. 

Når skal barna få anerkjennelse for sine følelser og behov oppi denne stressende prosessen? Er det bra for små barn å bli overlatt til andre mens de viktigste personene i livet ikke har tid og mulighet til å gi omsorgen de sårt trenger?

For små barn er det umulig å forstå at det er et stramt tidsskjema som ligger bak. De ser bare en mamma eller pappa som forsvinner ut døra i barnehagen når de trenger dem som mest. 

For noen løses dette med fleksitid. Dessverre er ikke alle så privilegert, spesielt ikke de som jobber i helsesektoren.

For mennesker som trenger å jobbe fulltid, bør det ikke være et hinder å ha små barn. 

Det sies at småbarnsforeldre kan ha rett til redusert arbeidstid når de returnerer til arbeidet etter endt permisjon. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om redusert arbeidstid tar nemlig særlig sikte på småbarnsforeldre, personer med omsorgsforpliktelser, eldre og syke arbeidstakere.

Men skal du jobbe redusert, går du også mest sannsynlig ned i lønn. Dette mener jeg er grunnleggende feil. 

Jeg søker en forlenget foreldrepermisjon hvor, eksempelvis, én forelder jobber 90 prosent, mens er lønnet 100 prosent.

Redusert arbeidstid med kompensasjon med andre ord.

Les også: Flere hundre tusen arbeidstakere blir sendt hjem – men reglene for hjemmekontor er utdatert