Geir Seljeseth

9. april i år ble den greske journalisten Giorgos Karaivaz skutt ned og drept utenfor huset sitt i Athen. Journalisten hadde avslørt korrupsjon både i og utenfor politiet. To menn på en motorsykkel traff ham med seks skudd og livet sto ikke til å berge. En slik henrettelse på åpen gate fikk også lederne i Brussel til å reagere. Foraktelig og feigt, slo EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen fast. Tilsvarende hendelser har skjedd i Slovakia og på Malta de siste årene.

Attentat som dette, forbinder man gjerne med land som er et stykke unna medlemslandene i EU og Norge. Slike attentat er ikke hverdagen. Heldigvis er direkte vold unntaket. Men presset media og journalister utsettes for i enkelte av medlemslandene oppfattes som skadelig for den demokratiske grunntanken i EU. Spesielt i Ungarn, Polen og Slovenia er det en utvikling som bekymrer de andre medlemslandene i unionen.

I de nordiske landene er en fri og uavhengig presse noe som oppfattes som en selvfølge. Da organisasjonen Journalister uten grenser la frem sin World Press Freedom Index denne våren, så var Norge på topp fulgt av Finland, Sverige og Danmark. Både private medieselskaper og statseide kringkastere hegner om sin uavhengighet og det blir fort overskrifter hvis man oppfatter at myndighetene legger hindre i veien for informasjonsfriheten. Dette er ikke en selvfølge overalt.

Kronikk: Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å stoppe en ny istid?

1. juli skal Slovenia overta det roterende formannskapet i EU. Det gjør lederne i unionen bekymret. Janez Janša er statsminister i landet og han har brukt mye innsats for å beskylde media for å være venstrevridd og motarbeide ham og hans folk hele tiden. Han beskylder journalister for å «leve for å lyve». Spesielt har han angrepet det halvstatlige nyhetsbyrået og prøvd å fjerne kringkastingssjefen i det slovenske motstykket til NRK. Tenk deg hvis Erna Solberg i full offentlighet skulle forsøke å fjerne Thor Gjermund Eriksen som toppsjef i NRK og bruke twitterkontoen sin til å hetse enkeltjournalister i NTB. Janez Janša er en stor beundrer av Donald Trump. Det er neppe en overraskelse med en slik fremferd.

I Polen og i Ungarn har flere uavhengige medier opplevd å presses økonomisk i en slik grad at de har endt opp med nye eiere som har stått nær de styrende konservative kreftene i landet sitt. Polen innførte en ny ekstraskatt i tillegg til en lang rekke skatter og avgifter som allerede er pålagt. Nesten to milliarder ekstra kroner skulle den polske regjeringen pålegge i en «reklameavgift». Myndighetene selv kaller det et solidaritetsbidrag i forbindelse med pandemien. De uavhengige mediene i Polen viste sin motstand med å ta en dags «nyhetsstreik» mot det de oppfatter som en økonomisk straffeeksersis fra makthaverne.

Kronikk: «Fellesforbundet vil fortsette kampen for bedre og mer rettferdig lønn og pensjon»

I Ungarn har landet under ledelse av Victor Orban aktivt brukt pandemien til å ramme medias frihet til å rapportere. De har fjernet frekvenser fra radioer, de har brukt bøter og lovgiving til å presse enkeltjournalister og mediebedrifter. Den mest spektakulære opptreden var da det populære og kritiske nyhetsnettstedet Index.hu ble overtatt på våren 2020 av en aktør med tette bånd til regjeringen. På løpende band ble styreleder og sjefredaktøren fjernet. Organisasjonen Journalister uten grenser er sterkt kritisk og mener landet midt i Europa er på vei mot en politistat med informasjonskontroll.

Også i ellers fredelige Tsjekkia har det denne våren vært diskusjoner som fører til bekymring. Utnevnelsen av nytt styre i den statlige kringkasteren Česká Televize fikk til og med Eurovisjonen til å reagere. Sammenslutning av europeiske kringkastere er dypt bekymret. Den styrende posisjonen i Tsjekkia hadde sørget for at kun deres egne var valgbare til et nytt styre. EU-kommisjonær Věra Jourová er selv tsjekker og dypt bekymret over hva som skjer i hennes hjemland. Hun avviser ikke muligheten for å gripe inn.

Hennes kollega i EU-kommisjonen, Thierry Breton, mener tiden er moden for en «frihetslov» for mediene i EU. Han ønsker at EU skal kunne gripe inn overfor enkeltland som begrenser pressefriheten og gjør at man ikke har sikre arbeidsforhold for journalister i alle medlemslandene. Selv om det neppe blir et enstemmig vedtak, så er det god grunn til å anta at EU vil sørge for at man tar dette på alvor, og sørger for en friere meningsutveksling og motvirker at makthaverne kan kontrollere mediene.

Aktuelt: «AFP – merk dere denne forkortelsen», sa LO-leder Haraldseth i 1988. Her er historien om tidligpensjonen