Anette Østmo Farstad

Vintervedlikehold av veier kan medføre uforutsigbare og krevende arbeidsforhold.

Brøytearbeidet er styrt etter værforholdene, og ansatte må iblant rykke ut på kort varsel og til alle døgnets tider. I tillegg jobber de ofte en del uforutsett overtidsarbeid.

Men selv om forsvarlige kjøreforhold er viktig, er det også viktig at de som jobber med brøyting har forsvarlige arbeidsforhold.

Med jevne mellomrom skriver media om mannskaper som jobber mer enn loven tillater for å brøyte og sikre offentlig vei.

Når Arbeidstilsynet avdekker grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene kan det medføre gebyr eller anmeldelse.

I fjor vedtok vi overtredelsesgebyr på 200.000 kroner til en entreprenør med snøbrøyteberedskap fordi arbeidsgiver ikke overholdt bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om arbeids- og hviletid.

Flere av arbeidstakerne i denne saken hadde jobbet svært lange arbeidsdager og –uker, med få timer hvile mellom skiftene.

Vi vet at lange arbeidsdager og arbeidsuker øker risikoen for ulykker i betydelig grad. Ofte kan problemet være at arbeidstakerne mister fokus fordi de er trøtte og slitne.

Brøytemannskap fører store kjøretøy under krevende vei- og værforhold, og skadepotensialet er stort både for sjåførene og andre på veien.

I Norge er vi avhengig av at brøytemannskap kan rykke ut på kort varsel for å trygge veiene når forholdene krever det.

Arbeidstakere som jobber med vintervedlikehold har ofte beredskapsvakter hvor de kan bli kalt ut i de planlagte friperiodene sine. Dette kan innebære at sjåførene jobber ordinær arbeidsdag, før de er i beredskap ettermiddag og natt.  

Mye lest: Verdens største brøytebiler holder flystripa åpen på Oslo Lufthavn. Snart er Tage eneste sjåfør

Ikke bare vil utrykninger forstyrre søvnen, men også vissheten om at man kan bli kalt ut, vil for mange medføre at man sover dårligere. Lange dager og lite hvile, vil også øke faren for at arbeidstakerne utvikler en rekke helseplager over tid.

Arbeidstakerne skal som hovedregel ha 11 timer sammenhengende arbeidsfri per døgn og 35 timer sammenhengende arbeidsfri per uke.

For å sikre dette, er det viktig at arbeidsgiver lager gode arbeidsplaner for beredskapsordningene og for den samlede arbeidstiden.

Arbeidstakerne må få gode hvileperioder og skal ikke risikere å måtte jobbe dag og natt, uten mulighet for avkobling.

Her må arbeidsgiver ta høyde for forventede utrykninger i beredskapsperioden, og se til blant annet meldte værforhold, kjennskap til området og erfaringer fra tidligere år.

Selvstendige oppdragstakere må selvsagt gjøre de samme vurderingene med tanke på egen helse og sikkerhet.

Det er også viktig at rammebetingelsene fra oppdragsgiver gjør det mulig å gjøre jobben på en sikker måte.

Brøyting av offentlig vei kommer hele samfunnet til gode. Dette kan likevel ikke gå på bekostning av at arbeidstakerne skal ha en trygg og forsvarlig arbeidstid.

Her ligger mye av løsningen i god planlegging fra arbeidsgivers side og høyt fokus på sikkerhet og forsvarlighet.

Forsvarlig arbeidstid vil også bidra til at flere kan stå i arbeid gjennom hele yrkeslivet. For arbeidstakerne, bransjen, og samfunnet er det derfor viktig at all arbeidskraft blir ivaretatt.

Tryggere arbeidsdager for brøytemannskapet trenger ikke å bety mindre trygge veier for oss andre.

Brøytebilsjåfør Lina er lei av hensynsløse bilister: – Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene