Det brukes årlig over 22 milliarder kroner på drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier.
Dorthe Karlsen
Kommentar
Veireform på ville veier
Det brukes stadig mer penger på å drifte riks- og fylkesveiene. Men kvaliteten på veiarbeidet blir ikke bedre.
kjell.werner@anb.no
Staten og fylkeskommunene får kraftig kritikk fra Riksrevisjonen.
Veiene rundt om i vårt langstrakte land blir verken tryggere, mer framkommelige eller mer miljøvennlige. Til tross for at det brukes stadig flere milliarder på drift og vedlikehold.
Senest i det reviderte statsbudsjettet, som nå ligger til behandling i Stortinget, har Støre-regjeringen forbilledlig plusset på 1,2 milliarder kroner ekstra til drift og vedlikehold i veisektoren.
Men det virker som at mange av milliardene forsvinner i et administrativt sluk. En viktig årsak finner vi i de politiske reformene som skulle gi oss en bedre veistandard.
Ifølge Statens vegvesen er «forhold knyttet til drift og vedlikehold medvirkende til rundt 30 dødsulykker i året». I forfjor utgjorde dette 30 prosent av dødsulykkene.
«Norske veier skal være trygge. Derfor er det alvorlig at tilstanden på veiene våre medvirker til så mange dødsulykker hvert år», sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Glatt vei på grunn av is og snø er en viktig årsak til alvorlige ulykker. Dårlig veidekke spiller også inn negativt. Det kan nevnes at glatte veier var en medvirkende årsak til 48 dødsulykker i perioden 2017 til 2021.
Det store problemet er altså at vi får mindre veikvalitet igjen for pengene. Hvorfor skjer dette?
Riksrevisjonen konkluderer med at en viktig årsak er at administrasjonen av fylkesveiene ble overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene i 2020. Dette kom som en følge av Erna Solbergs regionreform.
De samlede kostnadene til slik veiadministrasjon har gått betydelig opp. Antall årsverk til drift og vedlikehold har økt med 41 prosent. Jo flere kokker, jo mer søl.
I årevis var det slik at byråkratene i Statens vegvesen tok seg av både riksveiene og fylkesveiene, selv om fylkesveiene var politisk underlagt fylkeskommunene.
Den nye organiseringen har ført til at driftskontraktene med entreprenører blir mindre effektive. Det kan eksempelvis dreie seg om vinterdrift og klipping av grøntområder langs veiene.
Tidligere driftet gjerne samme entreprenør både riks- og fylkesveier i tilstøtende områder.
Men som følge av regionreformen må det nå inngås to kontrakter – ofte med to ulike aktører. Dermed er stordriftsfordelen historie. Resultatet har også blitt mer fragmenterte kompetansemiljøer.
Bakteppet er altså regionreformen, sammenslåingen av en rekke fylkeskommuner til større regioner. I den forbindelse ble det vedtatt at flere statlige oppgaver skulle overføres til fylkeskommunene.
Ap/Sp-regjeringen sørger riktignok for at flere av de gamle fylkene gjenoppstår som egne enheter, men det er en annen historie.
Det bør imidlertid nevnes at fylkeskommunene allerede i 2010, altså under den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg, fikk ansvaret for de statlige veiene som før gikk under betegnelsen øvrige riksveier.
Men det er ikke bare stordriftsfordelene ved den gamle administrasjonsmodellen som er borte. Mange fagfolk har også forsvunnet eller befinner seg i «feil» etat.
Da fylkeskommunene fikk det fulle ansvaret for sine veier, var forutsetningen at overflødige byråkrater i Statens vegvesen skulle følge med på veien til fylkene.
Men så skjedde ikke i tilstrekkelig grad. Noen fagfolk klamret seg til sine kontorer mens andre forsvant til det private næringslivet eller gikk i tidligpensjon. Fylkeskommunene fikk dermed ikke nok fagfolk på sine veikontorer. På toppen av dette skjedde det en stor omorganisering internt i Statens vegvesen.
Nå som veisektoren har blitt omorganisert har Samferdselsdepartementet en enda viktigere rolle. «Departementet har ikke fulgt godt nok med på resultatene av drift og vedlikehold. Det er ikke tilfredsstillende», sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen kommer med en knusende dom. Samferdselsdepartementet må følge bedre med på om de nasjonale målene nås, også der hvor fylkeskommunene har ansvar.
Riksrevisjonen har undersøkt perioden 2015 til 2022. En av konklusjonene er at Statens vegvesen ikke utnytter viktige data godt nok.
Planleggingen er lite forutsigbar for entreprenørene. Dette gir dyrere drift og vedlikehold enn nødvendig. Mange IT-systemer og rutiner er også for dårlige. Vegvesenet gjør heller ikke nok for å lære av trafikkulykker der drift og vedlikehold er medvirkende.
I Statens vegvesen er man etter sigende i ferd med å ta tak i utfordringene som beskrives i Riksrevisjonens rapport. «Vi har lyktes med å bremse prisveksten, styrket samarbeidet med markedet og innført nye kontraktsformer som skal gi oss mer for pengene», sier divisjonsdirektør Bjørn Laksformo til NTB.
Et nytt system skal gi bedre informasjon om tilstanden på veinettet.
I forfjor ble det brukt 21 milliarder kroner på drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier. Det er altså ikke småsummer det her er snakk om.
Og til sammen 56.000 kilometer med vei. Derfor er det betimelig å stille krav om effektiv drift. For dyr drift medfører naturlig nok mindre penger til vedlikehold. Dårligere vedlikehold gir i neste runde dyrere drift. Dette er en ond sirkel som må brytes.
Det må være lov å si at noe var bedre før, som da Statens vegvesens folk også utførte veiadministrasjon på vegne av fylkeskommunene. Men å reversere til den gamle modellen, vil være like vanskelig som å få utklemt tannkrem tilbake på tuben. Det vil ventelig gjøre vondt verre.
Nå må vi nøye oss med å lære av feilene som ble gjort.
Drift og vedlikehold av veiene våre må administreres så effektivt som mulig. Bevilgningene må prioriteres slik at vi tar bedre vare på de veiene vi har. Hull må tettes, og snø brøytes så godt som mulig.
Trafikksikkerhet og god framkommelighet må settes i høysetet. Staten og fylkene må derfor samarbeide bedre, ikke sitte overlegent på hver sin høye hest.
Først da kan det bli vei i vellinga.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Det tok lang tid før Hilde Abigael Bergersen aksepterte at hun var døv, men selvtilliten blir stadig bedre. Arbeidsplassen hennes får mye av fortjenesten for det.
Hanna Skotheim