Det brukes årlig over 22 milliarder kroner på drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier.
Dorthe Karlsen
Kommentar
Veireform på ville veier
Det brukes stadig mer penger på å drifte riks- og fylkesveiene. Men kvaliteten på veiarbeidet blir ikke bedre.
kjell.werner@anb.no
Staten og fylkeskommunene får kraftig kritikk fra Riksrevisjonen.
Veiene rundt om i vårt langstrakte land blir verken tryggere, mer framkommelige eller mer miljøvennlige. Til tross for at det brukes stadig flere milliarder på drift og vedlikehold.
Senest i det reviderte statsbudsjettet, som nå ligger til behandling i Stortinget, har Støre-regjeringen forbilledlig plusset på 1,2 milliarder kroner ekstra til drift og vedlikehold i veisektoren.
Men det virker som at mange av milliardene forsvinner i et administrativt sluk. En viktig årsak finner vi i de politiske reformene som skulle gi oss en bedre veistandard.
Ifølge Statens vegvesen er «forhold knyttet til drift og vedlikehold medvirkende til rundt 30 dødsulykker i året». I forfjor utgjorde dette 30 prosent av dødsulykkene.
«Norske veier skal være trygge. Derfor er det alvorlig at tilstanden på veiene våre medvirker til så mange dødsulykker hvert år», sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Glatt vei på grunn av is og snø er en viktig årsak til alvorlige ulykker. Dårlig veidekke spiller også inn negativt. Det kan nevnes at glatte veier var en medvirkende årsak til 48 dødsulykker i perioden 2017 til 2021.
Det store problemet er altså at vi får mindre veikvalitet igjen for pengene. Hvorfor skjer dette?
Riksrevisjonen konkluderer med at en viktig årsak er at administrasjonen av fylkesveiene ble overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene i 2020. Dette kom som en følge av Erna Solbergs regionreform.
De samlede kostnadene til slik veiadministrasjon har gått betydelig opp. Antall årsverk til drift og vedlikehold har økt med 41 prosent. Jo flere kokker, jo mer søl.
I årevis var det slik at byråkratene i Statens vegvesen tok seg av både riksveiene og fylkesveiene, selv om fylkesveiene var politisk underlagt fylkeskommunene.
Den nye organiseringen har ført til at driftskontraktene med entreprenører blir mindre effektive. Det kan eksempelvis dreie seg om vinterdrift og klipping av grøntområder langs veiene.
Tidligere driftet gjerne samme entreprenør både riks- og fylkesveier i tilstøtende områder.
Men som følge av regionreformen må det nå inngås to kontrakter – ofte med to ulike aktører. Dermed er stordriftsfordelen historie. Resultatet har også blitt mer fragmenterte kompetansemiljøer.
Bakteppet er altså regionreformen, sammenslåingen av en rekke fylkeskommuner til større regioner. I den forbindelse ble det vedtatt at flere statlige oppgaver skulle overføres til fylkeskommunene.
Ap/Sp-regjeringen sørger riktignok for at flere av de gamle fylkene gjenoppstår som egne enheter, men det er en annen historie.
Det bør imidlertid nevnes at fylkeskommunene allerede i 2010, altså under den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg, fikk ansvaret for de statlige veiene som før gikk under betegnelsen øvrige riksveier.
Men det er ikke bare stordriftsfordelene ved den gamle administrasjonsmodellen som er borte. Mange fagfolk har også forsvunnet eller befinner seg i «feil» etat.
Da fylkeskommunene fikk det fulle ansvaret for sine veier, var forutsetningen at overflødige byråkrater i Statens vegvesen skulle følge med på veien til fylkene.
Men så skjedde ikke i tilstrekkelig grad. Noen fagfolk klamret seg til sine kontorer mens andre forsvant til det private næringslivet eller gikk i tidligpensjon. Fylkeskommunene fikk dermed ikke nok fagfolk på sine veikontorer. På toppen av dette skjedde det en stor omorganisering internt i Statens vegvesen.
Nå som veisektoren har blitt omorganisert har Samferdselsdepartementet en enda viktigere rolle. «Departementet har ikke fulgt godt nok med på resultatene av drift og vedlikehold. Det er ikke tilfredsstillende», sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen kommer med en knusende dom. Samferdselsdepartementet må følge bedre med på om de nasjonale målene nås, også der hvor fylkeskommunene har ansvar.
Riksrevisjonen har undersøkt perioden 2015 til 2022. En av konklusjonene er at Statens vegvesen ikke utnytter viktige data godt nok.
Planleggingen er lite forutsigbar for entreprenørene. Dette gir dyrere drift og vedlikehold enn nødvendig. Mange IT-systemer og rutiner er også for dårlige. Vegvesenet gjør heller ikke nok for å lære av trafikkulykker der drift og vedlikehold er medvirkende.
I Statens vegvesen er man etter sigende i ferd med å ta tak i utfordringene som beskrives i Riksrevisjonens rapport. «Vi har lyktes med å bremse prisveksten, styrket samarbeidet med markedet og innført nye kontraktsformer som skal gi oss mer for pengene», sier divisjonsdirektør Bjørn Laksformo til NTB.
Et nytt system skal gi bedre informasjon om tilstanden på veinettet.
I forfjor ble det brukt 21 milliarder kroner på drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier. Det er altså ikke småsummer det her er snakk om.
Og til sammen 56.000 kilometer med vei. Derfor er det betimelig å stille krav om effektiv drift. For dyr drift medfører naturlig nok mindre penger til vedlikehold. Dårligere vedlikehold gir i neste runde dyrere drift. Dette er en ond sirkel som må brytes.
Det må være lov å si at noe var bedre før, som da Statens vegvesens folk også utførte veiadministrasjon på vegne av fylkeskommunene. Men å reversere til den gamle modellen, vil være like vanskelig som å få utklemt tannkrem tilbake på tuben. Det vil ventelig gjøre vondt verre.
Nå må vi nøye oss med å lære av feilene som ble gjort.
Drift og vedlikehold av veiene våre må administreres så effektivt som mulig. Bevilgningene må prioriteres slik at vi tar bedre vare på de veiene vi har. Hull må tettes, og snø brøytes så godt som mulig.
Trafikksikkerhet og god framkommelighet må settes i høysetet. Staten og fylkene må derfor samarbeide bedre, ikke sitte overlegent på hver sin høye hest.
Først da kan det bli vei i vellinga.
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 nordmenn venter på erstatning: – Vi mister hus og hjem om det ikke skjer noe
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
KAN BLI OPPSAGT: Widerøe mister 80 prosent av bakketjenestene de leverer til SAS. Det vil ramme de ansatte på flyplassene i Trondheim, Stavanger, Bodø, Haugesund, Kristiansund og Ålesund (Illustrasjonsfoto)
Håvard Sæbø
14 fakta om nedbemanning. Dette må du vite
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Så langt har det ikke gått Aps vei
Jonas Gahr Støre innrømmer at Arbeiderpartiets oppslutning blant LOs medlemmer er for lav.
Jan-Erik Østlie