Selv om diskusjonen rundt neste års forhandlinger for øyeblikket handler mest om pensjon, så er det penger til å betale mat, lån og regninger arbeidsfolk virkelig begynner å kjenne behovet for, skriver Oskar E. Lindøe.
Colourbox
Debatt
Vi kan ikke akseptere enda et nulloppgjør i Norge
Om vi får flere år med reallønnsnedgang nå, vil mange spørre seg hva de får igjen for samarbeidslinjen. Da er det kort vei til amerikanske tilstander.
Lønnen til amerikanske arbeidstakere har stått stille for lenge. Resultatet er at de planlegger å ta igjen alt det tapte på en gang. Det blir dyrt for arbeidsgiverne.
Det amerikanske arbeidslivet har annet forhold til fagforeninger enn det vi er vant til fra Norge. Der blir de sett på som brysomme og noe man helst vil slippe å ha med å gjøre fra arbeidsgiversiden.
Det har ført til at fagforeningsknusing har blitt en milliardindustri, hvor konsulenter tar seg godt betalt for å finne nye måter å unngå fagorganisering. Mange arbeidsgivere har gladelig betalt regningen for å slippe nye og dyre lønnskrav.
Nå kan det se ut som den strategien har vært lite langsiktig. Ikke bare for samfunnet, men også for arbeidsgiverne selv.
Den amerikanske fagforeningen UAW (United Auto Workers) har nå gått til streik for mer rettferdig fordeling. De nøyer seg ikke med å følge inflasjonen, men har ambisjoner om å ta igjen mye av det tapte i ett stort jafs.
Lønnsveksten til arbeidere i USA har nemlig ikke klart å holde følge med prisstigningen ellers i samfunnet. Under finanskrisen i 2008 gikk til og med fagforeningene med på kutt i lønn, pensjon og forsikringsordninger for å redde bilindustrien.
Nå er lønnsomheten tilbake for bedriftene, som i dag driver med store overskudd. Bare i løpet av de siste fire årene har ledelsen tatt ut lønns- og bonusutbetalinger på 40 prosent. På andre siden av bordet sitter arbeiderne igjen med et lønnsnivå som er lavere enn i 2007.
Det har provosert arbeidstakerne og deres fagforeninger. Nå krever de den samme lønnsveksten som sin egen ledelse. Lønnskravet er det vanskelig å sammenligne med noe fra Norge, men det er et godt eksempel på hva som skjer i et konfliktorientert arbeidsliv.
I Norge har vi heldigvis valgt en annen modell, hvor det er lønnsoppgjør hvert år. Kanskje kunne det vært en bedre løsning, også for de amerikanske bedriftene. En aksept for tillegg som bedrer kjøpekraften år for år, kunne forebygget den type krav som fremmes nå. Men også i Norge kan vi se tendenser til amerikanske arbeidsgiverholdninger.
Debatt: En skam for velferdsstaten at det fremdeles finnes fattigdom i Norge
Aksepten for store lønnsforskjeller blir større år for år. For den norske fagbevegelsen har heller ikke klart å berge kjøpekrafta i årets oppgjør. Det kan derfor være grunn til å spørre seg om vi har gått i den motsatte grøften og blitt for ansvarlige?
Neste år er det hovedoppgjør her i Norge, og vi kan ikke akseptere enda ett null- eller minusoppgjør.
For selv om prisveksten først har fått full fart de siste åra, så er null- eller minusoppgjør ikke en nykommer i lønnsforhandlinger. Derfor er det kanskje på tide med en innhenting av den tapte kjøpekrafta her i Norge også.
Selv om diskusjonen rundt neste års forhandlinger for øyeblikket handler mest om pensjon, så er det penger til å betale mat, lån og regninger arbeidsfolk virkelig begynner å kjenne behovet for.
Så kanskje vi skal se til USA og UAW for en mulighet til å utjevne forskjellene. Vi vil ta kampen mot forskjeller og for å sikre kjøpekrafta til arbeidsfolk. Pensjon er viktig, men hjelper lite for kjøpekraften på kort sikt i en tid hvor alt blir dyrere.
Norge bør fortsatt ha et ordnet arbeidsliv og tett samarbeid mellom partene. Men samarbeidet må fungere også for arbeidstakerne.
Om resultatet er mange år med lavere kjøpekraft, vil mange spørre seg hva de får igjen for samarbeidslinjen.
Da er det kort vei til amerikanske tilstander.
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
Brian Cliff Olguin
Uføre må kunne beholde mer av arbeidsinntekten, mener stortingsflertall
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Her er Skitbyen-Berits ti råd til Nav: – Det er ingenting som forbauser meg
Under Datatilsynets tilsyn hos Nav ble det avdekket tolv lovbrudd.
Hanna Skotheim
Nav får gebyr på 20 millioner kroner: – Saken er svært alvorlig
Debatt
Alf Ragnar Olsen