Trine Gamst

HR-direktør i Kriminalomsorgen 

Kronikkene fra NFF Ung og NFF tegner et bilde av en arbeidsgiver som angriper forutsigbarhet og kollektivt vern.

Det bildet kjenner vi oss ikke igjen i.

Tvert imot handler denne saken om arbeidsgiveransvar, vernebestemmelser og behovet for å utvikle arbeidstidsordninger som faktisk fungerer i dagens kriminalomsorg.

Det er riktig at særavtalen om arbeidstid er sagt opp. Det er imidlertid viktig å forstå hvorfor.

I fire år har arbeidsgiver forsøkt å få til en revisjon av arbeidstidsveilederen for turnusansatte innenfor rammene av særavtalens bestemmelser. 

KDI med støtte fra regionene har stått samlet i dette arbeidet. Tillitsvalgte har hatt anledning til å involvere seg i arbeidet med veilederen på et langt tidligere tidspunkt.

Når kritikken nå rettes mot oppsigelsen av særavtalen, er det derfor relevant å påpeke at denne prosessen har pågått over flere år. 

I desember 2025 ble endelig forslag til revidert arbeidstidsveileder lagt frem for drøfting. 

På grunn av at partene var prinsipielt uenighet i flere forhold mellom særavtalen og veilederen, vurderte arbeidsgiver at det var behov for en mer helhetlig tilnærming til rammeverk for arbeidstid. 

Som statlig arbeidsgiver har vi ansvar for å ha arbeidstidsordninger som ivaretar medarbeidernes helse og trivsel, og de foreslåtte endringene var i et verneperspektiv ment å gi ansatte bedre rettigheter. 

Dette er en diskusjon partene må ta sammen, dersom vi skal sikre en kriminalomsorg som fungerer både i dag og i fremtiden. 

Samfunnet er i stadig endring og derfor må vi også tilpasse oss nye arbeidstidsordninger.

Løsningen på bemanningssituasjonen er ikke å gjøre det samme som vi alltid har gjort. 

En av KDI sine viktigste oppgaver og prioriteringer er å sikre at våre ansatte har gode rammevilkår og en trygg og forsvarlig arbeidsplass.

Når praksis avviker fra gjeldende lov- og avtaleverk, og konsekvensene er høy overtidsbruk, økende sykefravær og skjev belastning mellom ansatte, er det arbeidsgivers ansvar å ta tak i dette og sørge for forsvarlige løsninger, og det skal vi selvfølgelig gjøre sammen med partene. 

Å jobbe i turnus er i utgangspunktet en påkjenning og krevende for mange. Når situasjonen i tillegg er slik at vi ikke har nok folk på jobb, blir det ekstra krevende for de som er igjen.

Derfor er det helt avgjørende at vi både må forstå de ansattes behov, endringene i samfunnet og jobbe helhetlig for å beholde ansatte og rekruttere nye medarbeidere til kriminalomsorgen. 

Fleksibilitet til det beste for alle ansatte 

Det hevdes i kronikken fra NFF og NFF Ung at arbeidsgiver «snakker varmt om fleksibilitet» uten å være ærlig om konsekvensene, og at dette automatisk betyr kalenderplan.

Det er feil. 

Arbeidsgiver har ikke vedtatt, eller ensidig innført, kalenderplan. Det har vi heller ikke anledning til. 

Det vi har gjort, er å peke på behovet for større fleksibilitet i turnusordningene, nettopp fordi dagens ansatte har ulike behov i ulike livsfaser.

Både medarbeiderundersøkelser og annet kunnskapsgrunnlag viser at mange ansatte, også unge, etterspør mer fleksibilitet for å få arbeid og privatliv til å henge sammen.

Vi ønsker å ta hensyn til ulike livsfaser – for våre ansatte, og selvsagt også for både seniorer og småbarnsforeldre. 

Å diskutere fleksibilitet er ikke det samme som å svekke vern og forutsigbarhet. Tvert imot kan gode, kollektive og forutsigbare fleksible løsninger bidra til lavere sykefravær, mindre overtid og større mulighet til å stå i jobben over tid. 

Vern handler også om likebehandling 

KDI ønsker først og fremst en dialog med de tillitsvalgte om hvordan vi best kan tilpasse arbeidstiden for våre turnusansatte.

Kollektive løsninger er viktige. Vi har ikke fasiten på hva som er det beste, men vårt mål er å se på løsninger som kommer alle ansatte til gode, og som fordeler belastning og ansvar mer rettferdig.

Det er dette som ligger i begrepet kollektive løsninger, ikke at man låser seg til ordninger som ikke tåler møte med dagens virkelighet.  

Fremtiden kan ikke bygges på gårsdagen

Vi deler bekymringen for rekruttering og det faktum at unge ansatte slutter.

Nettopp derfor kan vi ikke stå fast i løsninger som ble utformet for en annen innsattpopulasjon, en annen bemanningssituasjon og en annen tid. 

Virkeligheten rundt oss endrer seg. Innsatte har mer sammensatte behov, kravene til kompetanse øker og konkurransen om arbeidskraften er større.

Skal kriminalomsorgen være en attraktiv arbeidsplass og evne å levere på sitt samfunnsoppdrag også i fremtiden, må vi tørre å utvikle oss. 

KDI ønsker at våre ansatte skal ha god balanse mellom arbeid og privatliv, at de opplever både forutsigbarhet og fleksibilitet.

At vi legger til rette for mulighet for karriereløp og faglig utvikling for de som ønsker det, og at alle hos oss både opplever å bli sett og verdsatt. 

Det handler om å sikre at kriminalomsorgen også i årene som kommer er en etat ansatte ønsker å jobbe og bli værende i. 

Det vet jeg vi som parter har som felles mål, og jeg har tro på at vi skal få det til sammen.