Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline.lonna@lomedia.no

En 29 år gammel mann som døde på jobben i landets største mediehus i 1969 var det aller første kjente tilfellet av karoshi. Da økonomien boomet på 80-tallet været man at å bokstavelig talt jobbe seg i hjel var i ferd med å bli et samfunnsfenomen, da stadig flere arbeidstakere i sin beste alder stupte på jobb, uten noen som helst tegn til helsesvekkelse på forhånd. Allerede fra 1987 startet det japanske arbeidsministeriet å publisere karoshi-statistikk, som i hovedsak dreier seg om hjerteinfarkter og slag.

Ifølge denne offisielle statistikken døde i fjor 147 av karoshi. Første kvartal 2007 ble 208 alvorlig syke, en økning på over 7 prosent fra året før. I tillegg hevdet 819 arbeidere at de var blitt psykisk syke av for mye arbeid, men bare 205 av disse oppnådde erstatning.

I tillegg regner man med at minst 5 000 av de omtrent 30 000 som begår selvmord i Japan hvert år er rammet av depresjon som skyldes overarbeiding.

Etterlatte etter ofre for karoshi har krav på erstatning fra myndighetene og bedriften der avdøde jobbet. Derfor avslås svært mange søknader, og mange saker ender i retten. Fagbevegelsen har ofte hjulpet etterlatte med advokater, i tillegg til krav om reform i bedriftene og i arbeidslivet for å få en slutt på karoshi.

I fjor høst vant enken Hiroko Uchino fram med påstanden om at hennes ektemann, Toyota-ansatte Kenichi, var et karoshi-offer. Han var 30 da han kollapset på jobben, etter å ha jobbet mer enn 80 timer overtid hver måned det siste halve året av sitt liv. Kenichi Uchino var sjef for kvalitetskontrollen på fabrikken, og brukte mye tid på opplæring, møter og rapportskriving i tillegg til å være til stede i produksjonen. Toyota, og også kontrollmyndigheten som er underlagt Arbeidsdepartementet, anså dette som frivillig og ubetalt arbeid, men retten slo fast at oppgavene var en integrert del av jobben.

Dermed er det nå lagt et press på bedrifter om å endre praksisen med «gratis overtid», altså arbeid den ansatte forventes å utføre men ikke får betalt for. Economist skriver at dette kan sende sjokkbølger gjennom japansk næringsliv, som baserer seg på svært, svært lange arbeidsdager og at man stiller opp for bedriften på fritiden for opplæring og seminarer. En av de landsomfattende arbeidsgiverorganisasjonene har rapportert at 88 prosent av bedriftene hevder de er avhengig av gratis overtid fra ansatte.

Offisiell statistikk viser at japanerne jobber 1 780 timer årlig, mot tyskernes 1 440. Men dette sier lite om realitetene, fordi såkalt frivillig overtid ikke regnes med. Hele en av tre menn i alderen 30 til 40 jobber mer enn 60 timer i uka, halvparten av disse får ikke betalt noe overtid. ILO regner med at 28 prosent av japanerne jobber mer enn 50 timer i uka, mens 10 prosent av EU-borgerne gjør det samme. I likhet med mange andre land har arbeidslivet forandret seg i retning av færre faste ansatte og flere midlertidige de siste 20 åra. I Japan viser undersøkelser at fast ansatte plages av frykt for at deres stillinger skal gjøres om til midlertidige eller engasjementer, noe som gjør dem mer eksponert for uformelle forventninger om å legge inn gra- tistimer arbeid for bedriften. Resultatet er at både hvittsnipp- og blåsnipparbeidere kommer tidlig på jobb, og de går ikke hjem før mørkets frambrudd.

Ferie er heller ikke videre populært, og stadig færre ansatte benytter seg av retten til betalt ferie. I 1980 tok 61 prosent seg betalt ferie, mot 47 prosent i 2004.

Helsevesenet, transport, telekommunikasjon og ingeniørfag er blant de sektorene som er mest beryktet for å overbelaste arbeiderne, men andre servicesektorer kommer etter. Det skapte overskrifter da en 30 år gammel mellomleder ved en døgnåpen restaurant falt i koma etter å ha jobbet mange hundre timer overtid. Statistikk viser at 60 prosent av karoshi-ofrene har jobbet mer enn 100 timer overtid i måneden. Likevel har ikke Japan ratifisert ILOs konvensjoner om arbeidstid og overtid.

I en rapport fra universitetene Shiga (Japan) og Johns Hopkins (USA) understreker forskerne Katsuo Nishiyama og Jeffrey V. Johnson at karoshi er blitt et dagligdags fenomen i Japan, og at mange arbeidere og deres familier er redde for at de skal rammes. I en stor forsikringsbedrift i Tokyo svarte 46 prosent av de ansatte at de fryktet de skulle dø av karoshi, mens en av fire rapporterte at familien var bekymret. Det har blitt mer og mer vanlig å betrakte fenomenet som et resultat at japansk bedriftskultur, snarere enn en del av den japanske kulturen som sådan – selv om den også har en sterk arbeidsetikk.

I karoshi-rapporten konstaterer Nishiyama og Johnson at japansk ledelseskultur innebærer en intensivert utgave av tradisjonell taylorisme, med hovedfokus på effektivisering og økt produktivitet, gjerne ved økt spesialisering av arbeiderne og samlebåndsmetoder. Moderne taylorisme omtales også som toyotisme, med tanke på den japanske gigantfabrikanten av biler og deres personalpolitikk. Stikkord er autoritær ledelse, radikalt begrensede arbeidsoppgaver og liten sosial kontakt mellom arbeiderne. Disse arbeidsplassene er rett og slett umenneskelige, konkluderer forskerne.

Derfor advarer de mot en «trojansk hest»-effekt, der produktiviteten øker på kort sikt, men på lang sikt legger for store belastninger på arbeiderne og dermed får motsatt virkning. Karoshi- epidemien er et forvarsel, mener de.

Også andre land har merket at karoshi-fenomenet er på frammarsj. Den australske fagforeningslederen John Robertson er blant dem som har advart mot økende jobb-relatert sykdom og død, og at karoshi er i ferd med å spre seg.

Halvparten av japanske fagorganiserte oppgir at de jobber overtid gratis for bedriften. Japansk LO har engasjert seg i forhold til overtid på flere plan, blant de siste forslagene er å kriminalisere arbeidsgivere som presser sine ansatte for langt.

Generalsekretæren i LO Nobuaki Koga skriver på nettsidene sine at i dag er ubetalt overtid og lange arbeidsdager svært vanlig, og at utviklingen går feil vei.

– Mangelen på balanse mellom å arbeide og å leve livet er enorm, sier han, og retter en ramsalt kritikk mot myndighetene for ikke å ta karoshi-fenomenet alvorlig.

Kilder:

ILO, Economist, Job Stress network, Wikipedia, IOL, National Defence Counsel for Victims of Karoshi, The Times

ILO, Economist, Job Stress network, Wikipedia, IOL, National Defence Counsel for Victims of Karoshi, The Times