Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Saken føyer seg inn i en rekke saker der arbeidere som har jobbet som oppdragstakere, krever fast ansettelse.

Denne gangen går ikke Fagforbundet til kamp mot en privat aktør i velferden, men mot en kommune.

– Det er en viktig sak, fordi beredskapsforeldre gjør en uvurderlig innsats for svært sårbare barn. I realiteten arbeider de i en akuttinstitusjon – som også er deres eget hjem. Det er på høy tid at arbeiderne behandles som det de er: arbeidstakere i omsorgssektoren, sier Fagforbundets advokat Kjetil Skeide Edvardsen.

Krever fast ansettelse

Alle saksøkerne har oppdragsavtaler med barne- og familieetaten i Oslo som frilansere eller selvstendig næringsdrivende.

NY RUNDE: Advokat Kjetil Edvardsen fronter en ny sak for oppdragstakere, denne gangen 31 beredskapsforeldre tilknyttet Oslo kommune.

Werner Juvik

– Enkelte av saksøkerne har hatt dette krevende arbeidet i 20 år, andre har kommet til de siste årene, forklarer Edvardsen.

De 31 krever nå fast ansettelse i Oslo kommune, oppreisningserstatning og innmelding i tjenestepensjonsordning.

Les mer: Vant over velferdsselskap: Nå kan de få millioner i etterbetaling

Klar på to timer

Arbeidet går ikke an å kombinere med annen jobb ved siden av, skriver Fagforbundets team i sitt sluttinnlegg til Oslo tingrett.

Beredskapsforeldrene plikter å stå klare for nytt barn på to timers varsel, med unntak av avtalte pauser. Dette systemet gjør at barnevernet har «styring og kontroll» over beredskapshjemmene, mener juristene.

– Det som etter vår mening avgjør saken, er at de er underordnet helt tradisjonell instruksjon og ledelse fra Oslo kommune som arbeidsgiver, at de selv er ansvarlig for å utføre arbeidet, at kommunen har risikoen for arbeidsresultatet og at tjenestens art og karakter gjør at de har behov for arbeidstakervern, oppsummerer Edvardsen.

Lovendring 1. januar

Nå nettopp trådte en ny lovendring i kraft: Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven er blitt presisert, for å gjøre grensen mot «oppdragstaker» tydeligere.

Sentrale momenter vil blant annet være om vedkommende «løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll».

– Vil lovendringen kunne endre statusen for denne gruppa – uansett utfall av rettssaken?

– Det er vanskelig å svare på, men uansett får vi nå en sak der den nye lovteksten prøves av en domstol, sier Edvardsen.

Fagforbundet mener deres klienter må anses som arbeidstakere også i tiden før lovendringen trådte i kraft. KS har konkludert med at lovendringen trolig medfører at flere kan få arbeidstakerstatus.

Oslo kommune hevder de 31 oppdragstakerne ikke har krav på fast jobb. Se mer om hva de mener nederst i saken.

– Mange likhetstrekk

Fagforbundet har kjørt lignende saker mot aktører innen privat velferd, som Stendi, Baos og Recoveryakademiet. Nå er motparten altså en kommune.

– Rettslig sett er det mange likhetstrekk mellom sakene, men det er også avgjørende forskjeller. Det dreier seg både om tjenestens art, men også om at Oslo kommune opptrer langt mer skikkelig overfor sine arbeidere enn enkelte andre, sier Edvardsen.

Fagforbundet har gått til sak mot kommuner før, blant annet mot Oslo kommune i en sak om avlastere, som endte opp i den mye omtalte Avlaster I-dommen. Den kan bli aktuell også i denne rettssaken.

Ville ha ny dommer

I forkant av rettssaken som starter i neste uke har det pågått en prosess der Fagforbundet har ønsket å bytte ut dommeren. De fikk det imidlertid ikke som de ville.

En kjennelse fra Oslo tingrett viser at Fagforbundet protesterte mot valget av dommer. Den aktuelle dommeren var nemlig en av rettsmeklerne i Stendi-saken i 2019, og Fagforbundet mente at han skal ha brutt taushetsplikten i etterkant og at hans opptreden i Stendi-saken var «lite tillitvekkende».

Oslo tingrett var imidlertid enig med dommeren selv: Det har ikke skjedd brudd på taushetsplikt, og dommeren er heller ikke inhabil av andre årsaker.

– Dette ønsker vi ikke å kommentere, sier Edvardsen, som ikke anket kjennelsen.  

– Jeg forholder meg til at tingrettens avgjørelse av min habilitet er rettskraftig avgjort og har ingen ytterligere kommentar, skriver dommer Ragnar Lindefjeld i en e-post til Fagbladet.

Oslo kommune: – Frifinnes

Oslo kommune ved kommuneadvokaten mener kommunen bør frifinnes:

– Kommunens beredskapshjem er oppdragstakere, på samme måte som statlige beredskapshjem. Oppgavene og organiseringen av arbeidet er langt på vei den samme i staten og i kommunen, heter det i deres sluttinnlegg.

De mener beredskapshjemmene ikke er omfattet av definisjonen på arbeidstaker i arbeidsmiljøloven, da de ikke er ansatt for å utføre arbeid i kommunens tjeneste.

– Et beredskapshjem skal ivareta omsorgen for barnet som er plassert og sørge for gode og trygge oppvekstvilkår. Kjernen i oppdraget er å stille hjemmet sitt til rådighet og så langt som mulig integrere barnet i familien som et familiemedlem, skriver de.

Kommunen viser til at Høyesterett i 2013 slo fast at de statlige beredskapshjemmene er oppdragstakere.

– Verken karakteren av oppgavene eller rettstilstanden har endret seg nevneverdig siden 2013, mener Oslo kommune.

De mener lovgiver også etter 2013 har bekreftet dette, senest i fjor, i forbindelse med lovendringen som er omtalt tidligere i denne saken. Heller ikke EU/EØS-rettslige kilder taler for at de må anses som arbeidstakere, mener kommunen.

Rettssaken starter mandag 8. januar, og det er satt av en uke.