Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Eierne av Læringsverkstedet har brukt kommunale tilskudd og foreldrebetaling på å betale for oppkjøp av andre barnehager, er konklusjonen til Utdanningsdirektoratet (Udir) etter tilsyn med to Læringsverkstedet-barnehager.

Det var Skien kommune som først begynte tilsynet med de to Læringsverkstedet-barnehagene Maurtua og Harmonien DoReMi, etter at disse ble kjøpt opp av Læringsverkstedet i 2016.

De årlige kostnadene til avskrivninger og renter ble mer enn doblet etter at Læringsvverkstedet overtok driften, og Utdanningsdirektoratet konkluderer nå med at barnehagene er belastet kostnader som ikke direkte gjelder godkjent drift av barnehagen.

Det mener direktoratet er i strid med barnehageloven, og krever derfor rundt en million kroner tilbakebetalt fra Maurtua barnehage, og 740.000 kroner fra Harmonien DoReMi.

Ifølge barnehageloven kan tilskudd og foreldrebetaling brukes på avskrivninger og finanskostnader knyttet til barnehagens egne bygg. Men de to Læringsverkstedet-barnehagene har også blitt belastet med kostnader som er knyttet til eiernes oppkjøp av barnehager, noe Utdanningsdirektoratet mener er i strid med loven.

«Barnehagen skal ikke belastes for aksjonærenes kostnader ved oppkjøp av egne eller andre barnehager. Slike kostnader kan ikke fordeles til barnehagen fordi kostnadene ikke er pådratt som følge av barnehagedriften,» skriver Utdanningsdirektoratet i tilsynsrapportene.

Les også: Denne barnehagen fikk firedoblet husleia etter at svensker kjøpte bygget

Har klaget på vedtakene

Fagbladet har bedt Læringsverkstedets eier Hans Jacob Sundby om et intervju om saken, og har blitt vist videre til Atle Hørlyk, økonomidirektør i Dibber AS, som eier Læringsverkstedet AS.

Hørlyk har ikke ønsket å gi et muntlig intervju, men har bedt om å få spørsmålene tilsendt. Det har han fått, og svarer følgende i en epost:

«Vi er uenig i vedtaket og tilsynets tolkning av regelverket, og vedtaket er påklaget. Vi har hatt tilsyn på dette området tidligere uten at tilsynsmyndighetene da har hatt noen bemerkninger. Utover dette har vi ingen kommentarer.» 

KAN GJELDE FLERE: Ut fra Læringsverkstedets svar til Udir, som er sitert i tilsynsrapportene, framstår det som kostnader til oppkjøp av barnehager er ført i regnskapene til alle barnehagene i kjeden. Dersom eierne ikke får medhold i klagen, sier Udir at de vil vurdere å føre tilsyn med flere barnehager. Deriblant Læringsverkstedets Vestkrenten barnehage på Holmlia i Oslo, som er avbildet her.

Leif Martin Kirknes

Ifølge tilsynsrapportene har Læringsverkstedet vist til en tilsynssak fra 2020, utført av Oslo kommune, som godkjente at barnehagen kunne belastes kostnader til oppkjøp av andre barnehager.

Udir skriver i tilsynsrapporten at dette vedtaket gjort av Oslo kommune har begrenset betydning for deres tolkning av regelverket, fordi de mener det går klart fram av barnehagelovens ordlyd, lovens formål og forarbeider at barnehagene ikke kan belastes slike kostnader.

Kan ikke bruke tilskudd og foreldrebetaling på å betale tilbake

I vedtaket skriver Udir at tilbakebetalingskravet ikke kan dekkes av tilskudd og foreldrebetalinger, altså over barnehagenes ordinære budsjett.

Dermed må tilbakebetalingskravet dekkes enten av tidligere overskudd i barnehagen, eller av eier.

Etter det Fagbladet kjenner til, har denne formuleringen ikke vært vanlig i tidligere krav om tilbakebetaling av tilskudd, da kommunene hadde ansvar for økonomisk tilsyn. Tilsynsmyndigheten ble overført til Udir 1. januar 2022.

På spørsmål om denne formuleringen skyldes en ny tolkning av barnehageloven, svarer Udir følgende i en epost til Fagbladet:

– Ett av kravene til bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling er at barnehagen bare skal dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen. Som en viktig og naturlig følge av denne regelen skal heller ikke barnehagen bruke offentlig tilskudd og foreldrebetaling til å betale tilbake midler som er brukt i strid med loven.

– Dette er viktig for å sikre at tilbakebetalingskravet ikke går utover tilbudet til barna. Det ville vært en veldig uheldig konsekvens for barna i barnehagen dersom de først ble fratatt midler ved at tilskudd ikke er brukt i tråd med loven, og deretter skal samme barnehage bruke enda mer offentlig tilskudd til å betale tilbake dette igjen, skriver Udirs pressekontakt i en epost til Fagbladet.

Les også: Barnehagemilliardærer flytter til Sveits, mens de ansatte streiker for bedre pensjon

Kan gjelde flere

Foreløpig er det kun disse to Læringsverkstedet-barnehagene som har fått vedtak om tilbakebetaling av tilskudd på grunn av avskrivnings- og finanskostnader som ikke direkte vedrører godkjent drift av barnehagene, og kun for regnskapsåret 2017.

Men ut fra redegjørelsene som Læringsverkstedet har gitt direktoratet, som er gjengitt i tilsynsrapportene, virker det som denne praksisen har vært vanlig i alle barnehagene i kjeden.

I tilsynsrapporten står det blant annet følgende:

«Læringsverkstedet har i brev av 18.05.2022 forklart at i tillegg til eiendelene som er direkte knyttet til den enkelte barnehage, blir barnehagene belastet for felles avskrivninger som ikke kan direkte knyttes til barnehagen. Disse fordeles på barnehagene ut fra en fordelingsnøkkel, basert på budsjettert andel av omsetning».

Ut fra innrapporterte regnskapstall fra de enkelte barnehagene til Udir, som Fagbladet har innsyn i, virker det som praksisen har vart i flere år enn bare i 2017. Avskrivninger og finanskostnader for barnehagene Maurtua og Harmonien DoReMi har vært på omtrent samme nivå også i 2018 og 2019.

Fagbladet har spurt Udir om de kommer til å føre tilsyn med dette som tema over flere år og i flere barnehager i Læringsverkstedet-kjeden.

– Nå som vi har fattet vedtak i disse to sakene, så er det naturlig at vi må undersøke om dette gjelder flere private barnehager, og om det er grunn til å åpne flere tilsyn med dette som tema. Samtidig vet vi at saken nå er til klagebehandling hos Kunnskapsdepartementet, som er klageinstans, og vi vil ta hensyn til det i videre arbeid, skriver Udirs pressekontakt i en epost til Fagbladet.

Førte høye kostnader på barnehagene

I 2020 solgte Læringsverkstedet-eierne 138 barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB for 4,25 milliarder kroner. Barnehagebyggene til Maurtua og Harmonien DoReMi var blant eiendommene som ble solgt.

En del av salgssummen ble brukt på å betale ned gjelda i Læringsverkstedet AS. For å gjøre det, måtte selskapet ut med omtrent 143 millioner kroner for å kjøpe ut inngåtte fastrenteavtaler og rentebytteavtaler, samt å betale overkurs ved tidlig innfrielse av obligasjonslån, ifølge årsregnskapet til Læringsverkstedets morselskap Dibber AS.

Ut fra regnskapstallene i Læringsverkstedet AS og det som er innrapportert fra hver enkelt barnehage til Udir, framstår det som disse finans- og rentekostnadene er fordelt på den enkelte barnehage.

Gevinsten fra salget, på over to milliarder kroner, ligger ikke i Læringsverkstedet AS, der eiendommene lå tidligere, men i morselskapet Dibber AS og andre deler av selskapsstrukturen.

Les også: Barnehageeiere har tjent over 40 millioner offentlige kroner på streiken

– Er dette noe Udir fører tilsyn med, og vil slike kostnader regnes som «kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen», ut fra deres tolkning av barnehageloven?

– Denne problemstillingen har vi ikke vurdert konkret. Vi har ingen pågående tilsyn med Læringsverkstedet som omhandler akkurat denne problemstillingen. På generelt grunnlag så kan vi si at barnehagen skal kun belastes kostnader som gjelder godkjent barnehagedrift. Dette betyr også at rentekostnader som ikke er relevant for barnehagedriften er ulovlig å kostnadsføre på barnehagen, skriver Udirs pressekontakt i en epost.

Hun legger til at de baserer seg på en risikovurdering når de velger ut barnehager, temaer og tidspunktet for tilsyn.

Atle Hørlyk, tidligere finansdirektør i Læringsverkstedet og nå finansdirektør i eierselskapet Dibber AS har ikke besvart Fagbladets spørsmål knyttet til dette.