JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Landets største barnehagekjede Læringsverkstedet er med i PBL, og kan dermed rammes dersom partene ikke greier å bli enige og Fagforbundet går til streik.

Landets største barnehagekjede Læringsverkstedet er med i PBL, og kan dermed rammes dersom partene ikke greier å bli enige og Fagforbundet går til streik.

Leif Martin Kirknes

Pensjon

Derfor kan det bli streik i private barnehager

Fagforbundet og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er ikke enige om pensjonen for de 29.500 ansatte i private barnehager.



08.09.2022
12:11
08.09.2022 12:37

ida.wangberg@fagbladet.no

Hva slags pensjon skal de ansatte i private barnehager ha?

Det er spørsmålet arbeidstakerorganisasjonene ikke greier å bli enige med PBL om, og som er grunnen til at forhandlingene er brutt.

Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta vil få på plass en bedre avtalefestet pensjonsordning fra 2023, men PBL vil vente, og mener kravene om pensjon koster for mye.

– Haster med ny AFP

Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta krever at de ansatte i PBL-barnehagene meldes inn i Fellesordningen for AFP fra 1. januar 2023, på lik linje med øvrige ansatte i privat sektor. Fagforbundet er det forbundet som organiserer flest blant de ansatte.

Nå har PBL en egen AFP-ordning. Hovedforskjellen mellom de to ordningene er at Fellesordningen gir en livsvarig pensjonsutbetaling, mens PBLs AFP-ordning er en ordning for tidligpensjon som kun gir pensjonsutbetaling fra 62 til 67 år.

Ifølge Fagforbundets beregninger vil den nye AFP-ordningen utgjøre omtrent en million kroner i samlet pensjonsutbetaling for de ansatte i PBL-barnehagene. Dagens AFP-ordning gir en utbetaling på rundt en million kroner dersom man tar den ut ved fylte 62 år, men mindre om man tar den ut senere.

Fagforbundet mener det haster med å melde PBL-barnehagene inn i Fellesordningen for AFP, ettersom det for hvert år som går, blir flere og flere ansatte som ikke vil oppfylle kriteriene for å få AFP i denne ordningen.

For å få det må nemlig virksomheten du jobber i, ha vært medlem i Fellesordningen for AFP i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år.

– Fagforbundets medlemmer som jobber i PBL-barnehager, vil tape for framtida om vi ikke får på plass den nye AFP-ordningen raskt, sier Anne Green Nilsen, som er forhandlingsleder for Fagforbundet.

– For våre medlemmer utgjør det en stor forskjell om AFP er en livsvarig ordning eller kun en førtidspensjon, slik den er i dag. Det er bedre med livsvarig ordning lik den andre i privat sektor har, og som ligner ny AFP i offentlig sektor, fortsetter hun.

FRYKTER DE ANSATTE VIL TAPE: Fagforbundets forhandlingsleder Anne Green Nilsen frykter de ansatte i PBL-barnehagene vil tape pensjon dersom de ikke får på plass ny AFP-ordning raskt.

FRYKTER DE ANSATTE VIL TAPE: Fagforbundets forhandlingsleder Anne Green Nilsen frykter de ansatte i PBL-barnehagene vil tape pensjon dersom de ikke får på plass ny AFP-ordning raskt.

Leif Martin Kirknes

En annen grunn til at Fagforbundet ønsker at PBL-barnehagene skal melde seg inn i Fellesordningen for AFP, er at man har mål om å endre denne ordningen så det blir lettere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor uten å miste retten til AFP.

Ideelle private barnehager som er organisert i Virke, er medlemmer av Fellesordningen for AFP.

Løftebrudd

I lønnsforhandlingene i fjor ble partene enige om at privat AFP skulle innføres senest 1. januar 2023.

Det er denne formuleringen som gjør at Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene beskylder PBL for løftebrudd når de nå avviser dette kravet, og vil videreføre dagens AFP-ordning fram til 2024, når det er antatt at nye regler for AFP i privat sektor er avklart.

I dag fungerer AFP i privat sektor slik at du enten får det – eller ikke, avhengig av blant annet om du har jobbet i en AFP-bedrift i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år.

Dette ønsker LO og NHO å endre, slik at ordningen blir mer rettferdig og forutsigbar, og man for eksempel unngår at arbeidstakere som har vært medlem i AFP-ordningen så å si hele sitt arbeidsliv, unntatt de siste, mister retten til AFP.

Men det er vanskelig å bli enig om hvem som skal betale for at flere vil få rett til AFP med de nye reglene, og forhandlingene har dermed blitt utsatt.

PBL er ikke enige i at de løper fra tidligere løfter.

– Vi har jobbet med pensjon og AFP over veldig mange år, og vi har, som arbeidstakerorganisasjonene, ambisjoner om å få gode løsninger på disse spørsmålene, skriver PBLs administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i en epost til Fagbladet. 

– Og så har vi vært enig med fagforeningene om at vi skal forhandle om ny ordning i PBL-området etter at reformert AFP i privat sektor er på plass. Forhandlingene om denne er nå utsatt til 2024, så forutsetningene for å forhandle er per i dag ikke på plass, skriver Schjelderup videre.

Les også: Frykter at private barnehager må legge ned hvis de må gi sine ansatte samme lønnsvekst som i offentlig sektor

AVVISER KRAV: Administrerende direktør i PBL Jørn-Tommy Schjelderup sier at regjeringens kutt i pensjonspåslaget til barnehagene er en av grunnene til at PBL ikke vil innfri arbeidstakersidens krav om pensjon.

AVVISER KRAV: Administrerende direktør i PBL Jørn-Tommy Schjelderup sier at regjeringens kutt i pensjonspåslaget til barnehagene er en av grunnene til at PBL ikke vil innfri arbeidstakersidens krav om pensjon.

PBL

Vil ikke forhaste seg

Han er ikke enig i Fagforbundets beskrivelse av at det å utsette å få på plass ny AFP-ordning kan bety en million kroner i mindre pensjon for enkelte ansatte.

– Forskjellene i hva man får som ansatt i for eksempel en kommunal barnehage sammenliknet med en PBL-barnehage er avhengig av hvilken kombinasjon av AFP-ytelse og tjenestepensjon man har. Det er på ingen måte riktig at noen «taper» en million ved å avklare dette spørsmålet i 2024, skriver direktøren. 

Han forteller at PBL er innstilt på å få på plass en ny AFP-ordning gjennom konstruktive forhandlinger med fagforeningene, men at de ikke ser noen grunn til å forhaste seg.

– Vi mener det er bedre å få på plass gode, forutsigbare og bærekraftige ordninger som står seg over tid, enn å forhaste seg til en ordning med en engangskostnad på 1,4 milliarder kroner i 2023.

Engangskostnaden Schjelderup refererer til, er det det vil koste å «kjøpe» ansiennitet for alle ansatte som er for gamle til å rekke å innfri kravene til å ha jobbet i en AFP-virksomhet i sju av de ni siste årene før de fyller 62 år.

Vil at arbeidsgiver skal betale mer av pensjon

Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta krever også at arbeidsgiver tar en større del av regninga for tjenestepensjonen til de ansatte i barnehagene.

Fra 2020 ble det innført en ny tjenestepensjonsordning for PBL-barnehagene. De ansatte har pensjonssparing på sju prosent av lønna si hvert år. Tre prosent trekkes av lønna til den ansatte, mens arbeidsgiver betaler fire prosent.

Dette var ment å være en midlertidig fordeling, og i protokollen fra forhandlingene i 2019 står det at partene har et «mål om å nå en fordeling med 5 % innskudd fra arbeidsgiver og 2 % innskudd fra arbeidstaker senest fra 1. januar 2023.

Det er denne fordelingen arbeidstakersiden nå krever kommer på plass.

PBL avviser dette kravet, og vil i stedet kutte i hvor mye de skal betale for de ansattes pensjon fra fire til tre prosent.

– Vi er ikke innstilt på å redusere det vi allerede har avtalt, sier forhandlingsleder for Fagforbundet Anne Green Nilsen.

Mener kutt i pensjonstilskudd tvinger fram pensjonskutt

PBL mener regjeringens kutt i pensjonspåslaget er grunnen til at de ser seg nødt til å kutte kostnader i pensjon.

Private barnehager mottar offentlige tilskudd per barnehageplass, basert på det de kommunale barnehagene i samme kommune har i utgifter per plass. Pensjonskostnadene er holdt utenfor, og hver barnehage mottar i stedet et pensjonspåslag for å dekke sine utgifter til de ansattes pensjon.

Beregninger gjort på oppdrag fra Solberg-regjeringen, viste at om lag 90 prosent av barnehagene fikk mer i pensjonstilskudd enn det de faktisk hadde i pensjonsutgifter. I 2019 fikk barnehagene nesten en milliard kroner mer enn det de faktisk brukte på pensjon.

Det var bakgrunnen for at Solberg-regjeringen ønsket å kutte pensjonstilskuddet til private barnehager fra 13 til 11 prosent av lønnsutgiftene. Med Arbeiderpartiets Tonje Brenna som kunnskapsminister ble pensjonstilskuddet satt ned ytterligere, til ti prosent av lønnsutgiftene. For enkeltstående barnehager trappes tilskuddet ned over flere år.

Les også: Barnehagen hadde overskudd på mange millioner hvert år. Nå truer de med at barna ikke får nye leker

Høy lønnsomhet

Flere studier har også vist høy lønnsomhet i barnehagesektoren, spesielt i de store kommersielle kjedene.

Også i pandemiåret 2020 gikk lønnsomheten opp, og private barnehager var fremdeles mer lønnsomme enn mange andre sammenlignbare bransjer, ifølge en rapport fra Telemarksforskning utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Samtidig videreførte regjeringen ordningen med at private barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn pensjonspåslaget kan søke om å få overskytende kostnader dekket.

Ifølge PBL har kuttene i pensjonstilskudd gitt mange av medlemsbarnehagene deres økonomiske problemer, samtidig som det er store svakheter i ordningen som skal sikre at man skal få dekket utgifter til pensjon dersom de er større enn pensjonstilskuddet på ti prosent av lønnsutgiftene.

– Stortinget har ensidig kuttet i pensjonspåslaget til private barnehager uten grundig å undersøke treffsikkerheten i finansieringsordningen som helhet. Når vi på toppen av dette har et «sikkerhetsnett» som åpenbart ikke fungerer, gjør dette vondt verre, skriver PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup.

– Vår siste dokumentasjon viser at 53 prosent av medlemsbarnehagene som har PBLs Barnehagepensjon ikke får dekket sine pensjonskostnader etter kuttet fra regjeringen som i 2022 utgjør 400 millioner kroner. Og en stor andel av de som PBL søker på vegne av, vil heller ikke få dekket pensjonskostnadene etter søknad, skriver han.

Truer med nedleggelser

Schjelderup mener det kan få dramatiske konsekvenser.

– Vi har i flere år advart mot at denne «sikkerhetsventilen» faktisk ikke virker i praksis. Så uten grep vil mange private barnehager bli avviklet i løpet av få år, som følge av dette, skriver Schjelderup.

– Vi vet ikke om én medlemsbarnehage som ønsker å avvikle de gode lønns- og arbeidsvilkårene, inkludert dagens pensjonsordning. De ansatte er bærebjelken for å levere god kvalitet. Da legger de private barnehagene heller ned barnehagen fordi inntektene ikke strekker til for å dekke de nødvendige kostnadene.  

– Dersom ordningen om å søke om å få dekket pensjonsutgifter over ti prosent blir enklere, mindre byråkratisk og mer forutsigbar – er dere da villig til å gå med på kravene fra arbeidstakersiden?

– Det er verken mulig eller ønskelig å svare på her og nå. Igjen er det høyst problematisk at man forsøker å isolere pensjonspåslaget fra finansieringssystemet som helhet. Vi vet for eksempel at veldig mange barnehager er underfinansiert på kapitalkostnader, og dette – og andre problemer – vil ikke løses gjennom en kostnadsdekning krone for krone av pensjon, skriver Schjelderup.

Kapitalkostnader er tilskudd som gis til barnehagene for å dekke deres utgifter til bygg, enten det gjelder husleie eller nedbetaling av byggelån.

Fagbladet har tidligere skrevet om hvordan de store kommersielle barnehagekjedene de siste årene har solgt unna barnehageeiendommer, bygd med offentlig støtte, til utenlandske selskap. Dermed brukes anslagsvis 800 millioner barnehagekroner hvert år på å betale husleie til utenlandske eiere.

Fagforbundet ønsker på sin side at private barnehager skal få dekket sine utgifter til pensjon «etter regning», altså at de skal få tilskudd basert på de reelle utgiftene de har, framfor et flatt pensjonstilskudd.

– Vårt mål er at private barnehager skal ha en standard på lønns- og arbeidsvilkår som er på linje med kommunale barnehager, sier Anne Green Nilsen.

Oppgjøret går nå til mekling.

Mye lest: Trebarnsmor Ingunn Maria (46) har fire jobber: – Jeg blir dødssliten

Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Deltas pensjonskrav i forhandlingene

• Ansatte skal tilsluttes Fellesordningen for AFP fra 1.1.2023.

• Tjenestepensjon: Arbeidstakers sparing reduseres fra tre til to prosent, mens arbeidsgivers andel økes fra fire til fem prosent.

• Ansatte som taper på overgangen til ny AFP skal få kompensasjon.

• Arbeidsgiver skal betale for at de som er født 1962–1967 også skal få ny AFP, selv om de ikke rekker å opparbeide seg nok ansiennitet i Fellesordningen for AFP.

PBLs motkrav

• Dagens AFP videreføres fram til reformert AFP er avklart, per nå antatt i hovedoppgjøret 2024. Deretter framforhandles helhetlig løsning for AFP og tjenestepensjon. Den skal også være konkurransedyktig med ytelsene i kommunale barnehager.

• Ordningen om at ansatte som kunne gått av med AFP kan jobbe 80 prosent stilling med 100 prosent lønn avvikles.

• Tjenestepensjon: Arbeidsgivers sparesats reduseres fra fire til tre prosent.

• Krav om kompensasjon og medregning av ansiennitet avvises.

08.09.2022
12:11
08.09.2022 12:37

Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Deltas pensjonskrav i forhandlingene

• Ansatte skal tilsluttes Fellesordningen for AFP fra 1.1.2023.

• Tjenestepensjon: Arbeidstakers sparing reduseres fra tre til to prosent, mens arbeidsgivers andel økes fra fire til fem prosent.

• Ansatte som taper på overgangen til ny AFP skal få kompensasjon.

• Arbeidsgiver skal betale for at de som er født 1962–1967 også skal få ny AFP, selv om de ikke rekker å opparbeide seg nok ansiennitet i Fellesordningen for AFP.

PBLs motkrav

• Dagens AFP videreføres fram til reformert AFP er avklart, per nå antatt i hovedoppgjøret 2024. Deretter framforhandles helhetlig løsning for AFP og tjenestepensjon. Den skal også være konkurransedyktig med ytelsene i kommunale barnehager.

• Ordningen om at ansatte som kunne gått av med AFP kan jobbe 80 prosent stilling med 100 prosent lønn avvikles.

• Tjenestepensjon: Arbeidsgivers sparesats reduseres fra fire til tre prosent.

• Krav om kompensasjon og medregning av ansiennitet avvises.




Mest lest

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.

Hanna Skotheim

Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Søk i ulike yrker nederst i saken.

Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox

Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.

Anne Marthe Vestre Berge

Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker

Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.

Engangsutbetalingen gjelder for de med minstesats. Se de ulike nivåene nedover i saken.

Hanna Skotheim

88.000 uføre får ekstra penger i februar

STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.

STORE KREFTER: Lina Scholz styrer en stor lastebil på veiene i Vestfold. Helt siden hun var liten har hun vært fascinert av store biler, og trives godt i jobben i Mesta.

Guro Gulstuen Nordhagen

– Jeg skjønner ikke hvordan folk kan bli sure for at vi er ute og rydder veiene

– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss. 

– Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss. 

Marie Louise Somby/Árvu

Ann (58) sa opp jobben som sykepleier og ble vikar. Hun har ikke angret

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.

Sebastian Bang

Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.

Jan-Erik Østlie

Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben

TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.

TILLITSVALGT: Gerd Jorunn Stokkeland er klubbleder i Rema 1000 Egersund, Norges best organiserte Rema-butikk. Hun ønsker seg drahjelp for å få økt pensjon.

Leif Martin Kirknes

Rema 1000-ansatte får minst i pensjon: – Du står alene med hele greia, sier klubbleder

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.

Simen Aker Grimsrud

Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.),  Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian  Vestre.

De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.

Pressefoto

Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»

Kommentar

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.

Yngvil Mortensen

«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.

Leif Martin Kirknes

Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal

Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.

Matros Karl Andreas Pedersen synes det er skremmende at vaktsjefen på KNM Helge Ingstad er plassert på tiltalebenken alene.

Privat

Unge sjøfolk er skremt av tiltalen mot vaktsjefen på «Helge Ingstad»

Brian Cliff Olguin

June Merete tilhører yrket som år etter år er blant de dårligst betalte i Norge

Pernille Vestengen

Nav-penger til uføre blir utsatt: – Folk er kjempeskuffa

Debatt

Aktør: Tidligere LO-leder Roar Flåthen er nestleder i Amedias styre.

Foto: Magasinet

Aktør: Tidligere LO-leder Roar Flåthen er nestleder i Amedias styre. Foto: Magasinet

Magasinet for fagorganiserte

«Etter min oppfatning har Støre og Vedum gjort en stor feil», skriver Roar Flåthen

Kommentar

Colourbox

«Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg»

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.

Tri Nguyen Dinh

Lederen i Sykepleierforbundet har mistet troen på streik i lønnsoppgjørene

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.

Hanna Skotheim

For Benjamin er hver begravelse en eksamen


Flere saker