Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

I fem år har Ingunn Maria Berland vært tilkallingsvakt i tre ekstrajobber ved siden av den faste fulltidsjobben sin.

Trebarnsmoren trives «sinnssykt godt» med å være kantinesjef og syns arbeidstida fra 6–14 er flott. Hun er 46 år og har jobba i matbransjen siden hun var 20 år.

Likevel, full jobb som kantinesjef ga bare rundt 385.000 kroner i lønningsposen hvert år. Det var altså før skattefuten fikk sitt. 

– Jeg kunne ikke leve på den lønna, sier hun til FriFagbevegelse. 

 – Jeg blir dødssliten

Som alenemamma til to hjemmeboende barn holdt det ikke. I flere år har hun derfor jobbet ekstra. Mye ekstra.

– Da jeg var alene, måtte jeg jobbe mer for at vi skulle klare oss, forteller hun. 

Skattemeldingen viser at hun i fjor hadde litt over 617.000 i lønn. Det var totalen for én fulltidsjobb og tre ekstrajobber.

Ingunn Maria jobber som butikkmedarbeider på Kid Interiør, er personlig assistent for en dame med funksjonsnedsettelser og er våken nattevakt i et bofellesskap for folk med ulike utfordringer. Mange kvelder, helger og netter går med til å jobbe.

– Blir du ikke sliten?

– Jeg blir dødssliten. 

Oversikt: Sjekk hva den vanligste månedslønna er i Norge

Rekordpriser spiser av lønnsøkningen

På seinsommeren i år fortalte Ingunn Maria sjefen sin at hun ikke følte seg verdsatt. «Jeg har ikke råd til å ha denne jobben», sa hun. Det ga resultater. Hun får nå 7 kroner mer i timen. Det betyr cirka 14.000 kroner mer i året. 

– Lønna er fortsatt ikke sprek, men en del bedre, syns hun.

Hun får mer i lønningsposen. Men rekordhøye priser på mat, drivstoff og strøm spiser av lønnsveksten.

Hun prøver å bygge bufferkonto

Ingunn Maria er nygift, og i sommer flyttet hun sammen med mannen og til sammen seks hjemmeboende barn. Det er en lettelse for familieøkonomien å være to. Likevel kommer hun til å jobbe ekstra.

– Plutselig trenger vi nye bildekk for eksempel. For å klare uforutsette utgifter, er det tryggere å bygge opp en buffer, sier hun.

Ingunn Maria har en revmatisk sykdom. Hun planlegger å trappe ned jobbinga framover. Samtidig sier hun:

– Nå er jeg i god form. Jeg må jobbe mens jeg kan. 

Cola er billigere enn melk

Prisene på nesten alt øker mer enn på veldig lenge, og var i juli i år samlet sett hele 6,8 prosent høyere enn i juli året før. Vi må helt tilbake til juli 1988, året før Berlin-muren falt, for å finne en høyere prisstigning. 

Og aldri før har prisene på matvarer økt raskere enn nå. Fra juli i fjor til juli i år økte matvareprisene med over 10 prosent, den høyeste prisveksten på mat Statistisk sentralbyrå noensinne har målt. Det merker også familien.

Ungene i familien er for eksempel veldig glad i melk. Så det betyr en del at melkeprisen har økt veldig mye.

– Det er billigere med cola med melk, sier Ingunn Maria.

Hvis du kjøper en pakke med fire flasker på halvannen liter, koster Coca-Cola nesten 14 kroner literen, viser et kjapt søk på Menys nettsider. Hvis du kjøper en stor kartong Tine lettmelk, koster den nesten 20 kroner literen.

Knapt noe har økt så mye som drivstoff. På ett år fra juli i fjor til i år økte prisen på diesel med 53 prosent. Bensinprisen økte med 48 prosent.

– Jeg er ikke en helikoptermamma som kjører ungene hit og dit. De får sykle og gå.

Kommentar: «Hvor mye tjener folk flest? Det er mindre enn mange trur»

Så var det strømmen

I juli kom strømregninga til familien på over 3000 kroner, og det var med strømstøtta, forteller Ingunn Maria. De bor på Jæren og betaler dermed Norges dyreste strømpriser.

– Da hadde vi ikke hatt varme på, og var bortreist på ferie også. 

Snart er det høst, og så kommer vinteren. Mange er bekymret for at strømregningen blir mye høyere selv med strømstøtten vi får fra staten. Ingunn Maria og familien har varmepumpe og vedovn til å holde huset varmt. Likevel forsøker familien å spare strøm på det de kan.

Dusje gjør hun på jobben. Hvis hun dusjer hjemme, vasker hun ikke håret. Jentene dusjer i garderoben etter trening. Familien bruker håndklærne lenger og vasker sjeldnere enn før.

– Det er nesten sånn at når en av jentene går i dusjen hjemme, står jeg utenfor med stoppeklokka, forteller hun. 

Når hun er på ekstrajobben på Kid, legger hun merke til at folk handler mindre, og er mer nøye på hva de bruker penger på. 

– Jeg tror ringvirkningene vil bli store, når folk bare bruker penger på det de absolutt trenger, og ikke noe annet. 

For hennes familie betyr det at de utsetter større prosjekter.

– Vi trenger egentlig å pusse opp, men må sette alt på vent. 

– Vi bor heller litt trangt

Når FriFagbevegelse snakker med Ingunn Maria kommer nyheten om at Sentralbanken hever styringsrenta med en halv prosent. Muligens vil banken heve renta med ytterligere en halv prosent senere i september.

Som veldig mange andre har også Ingunn Maria og mannen huslån, som kunne vært mye større. De så på et større og dyrere hus som de endte med ikke å kjøpe. 

– Vi bor heller litt trangt. Jeg er veldig glad vi ikke har 6 millioner i huslån nå.

Hun og mannen har i underkant av 3 millioner i lån.

– Vi klarer det sammen. Men vi må prioritere annerledes, sier hun.

Mye delt: Familier taper flere tusen kroner i måneden på prisveksten

– Heldigvis er vi to om å tjene penger

Ingunn Maria er en av over 600.000 nordmenn som er med i Facebook-gruppa Vi som krever billigere strøm. Hun skrev nylig et innlegg som 21.000 mennesker har reagert på med hjerter, omtanke og tomler opp.

«Ble så lei meg på butikken i går. En datter hadde så lyst at moren kjøpte Norvegia. Hørte moren sa at det hadde de ikke råd til siden osten og strømmen var så dyr», skrev Ingunn Maria.

«Det stakk i meg. Ost som er et must i alle matpakker. Skal barna våre føle seg fattige for de ikke kan få ost? Jeg kjøpte en ekstra ost, passet på å komme bak damen og jenta i køen for å gi de den osten utenfor butikken. De ble overrasket og ville ikke ta imot, men gjorde til slutt. Jeg synes og at osten og mye annen mat … og strøm er altfor dyrt. Heldigvis er vi to om å tjene penger i vår familie, ikke mye på kokk og elektrikerlønn, men vi skal klare oss tross alt», skrev hun. 

Tips? Må du jobbe mer enn 100 prosent for å klare utgiftene som følge av økte renter og priser på mat, strøm og drivstoff? Send gjerne en epost til: yngvil@lomedia.no