Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no

Det er ettermiddag i Elverum. I basen til hjemmebaserte tjenester på Jotunhaugen sykehjem er helsefagarbeider Tove K. Olsson kommet på vakt. Hun skal straks av gårde på ruta hjem til eldre og syke som trenger oppfølging.

I en app på mobilen har hun en liste over 32 personer som så langt har e-lås. Framme ved sin pasients bolig finner hun navnet på lista og trykker «bruk nøkkel», så åpner døra seg. Når hun går trykker hun på «lukk igjen».

– Jeg synes e-lås er en stor forbedring. Vi slipper å ha med masse nøkler, som man lett kan miste eller ta feil av, sier Olsson.

Ruller ut

Bruk av digitale nøkler, eller e-lås, i hjemmetjenesten er en av flere teknologisatsinger i Elverum kommune. Teknologien er blitt testet gjennom ett år og det er gjort mange justeringer underveis.

I høst ruller de ut e-låser til cirka 500 personer som er tilknyttet hjemmetjenesten og som har trygghetsalarm. Dette er en innovativ løsning der e-låsen er i privat eierskap, men der kommunen har tilgang så lenge man har trygghetsalarmtjeneste fra kommunen.

Det er dem hjemmetjenesten er pålagt å kunne komme inn til, andre kan velge å låse opp døra selv. Det er fåtallet som har digitale kodelåser fra før og de kan fortsette å bruke dem. De som vil beholde den gamle gode nøkkellåsen trenger heller ikke bekymre seg.

– Vi skifter ikke låskasse. Det er vrideren på innsida som blir skifta ut med en digital vrider, og som gjør at det blir digital lås, forklarer rådgiver for velferdsteknologi i Elverum kommune, Åshild Sæther Engen.

– Vi får digital tilgang, men brukeren og pårørende kan fortsatt bruke fysisk nøkkel.

Ønsker de seg digital tilgang i tillegg, kan de opprette en digital konto som de styrer selv uavhengig av kommunen. Engen tror iallfall mange pårørende vil benytte muligheten til å få en digital løsning som utrullingen gir.

KOORDINERER: Åshild Sæther Engen tror mange pårørende vil ha en digital tilleggsløsning.

Kathrine Geard

Fornøyd med ordningen

Litt skepsis blant enkelte brukere har det vært. Noen syntes ny teknologi er skummelt, andre ville ha den gamle nøkkelen eller var redd døra ville bli ødelagt.

– Så vi måtte overbevise dem om at det ikke ville skje. Men når vi snakket med dem i fem-ti minutter så gikk de fleste med på det, sier Olsson, som er storfornøyd med ordningen.

Den har heller ikke krevd mye opplæring av ansatte.

– Det fine med hjemmesykepleien i Elverum er at de allerede har brukt en app med mottak av alarmer siden 2019. De er vant til å få alarmer inn på telefonen og håndtere dem, sier rådgiver Engen.

Kommunen er med i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet, men begynte satsingen på egen hånd i 2016.

– Derfra har vi jobbet strukturert for å kunne ta i bruk mer teknologi i helsesektoren. Vi jobba mer på strukturnivå enn hva mange andre gjorde fra starten.

– Vi begynte med fundamentet for både plattform og driftsorganisasjon. Så har vi putta inn teknologi etter hvert som vi har greid å håndtere det.

MEDISIN PÅ BOKS: Medisindispensere er en av flere teknologier helsefagarbeider Tove K. Olsson må forholde seg til.

Kathrine Geard

Digitale trygghetsalarmer 

Noe av det første som ble iverksatt var digitalisering av hele trygghetsalarmsystemet til brukerne, både tradisjonelle stasjonære og mobile trygghetsalarmer. Alarmmottaket er dessuten digitalisert slik at alt går rett ut til de ansattes tjenestetelefoner, og ikke til et responssenter.

– Der var vi tidlig ute. Det var litt fordi den hjemmebaserte tjenesten ønsket det. De synes de kjente brukerne sine godt nok selv og kunne håndtere og prate direkte med dem i stedet for å få det sendt via noen andre.

Før var det Midt-Hedmark brann og redning som hadde mottaket. De lærte også å kjenne pasienter som ofte slo på alarmen.

Unngår utrykninger

I starten var det enkelte ansatte som var veldig negative til å håndtere alarmer, fordi de fryktet at det ville bli tidkrevende. Men erfaringen er at det ikke tar lengre tid enn å ta imot telefoner fra varselsentralen. Dessuten unngår de å reise på mange falske alarmer.

– Etter at kommunen tok over trygghetsalarmene er det vi som svarer og spør om folk trenger hjelp eller om det er falsk alarm. Det har spart oss for mange unødvendige utrykninger. Det er lettere for oss å roe brukerne litt ned og si at vi kommer snart, sier Olsson.

– Svarer de ikke, skjønner vi at noe er galt og reiser ut.

Les også: Finn (75) snudde ryggen til kona et øyeblikk. Det ble starten på en enorm leteaksjon

Fra skepsis til selvfølge

Det var ikke første gang ny teknologi ble møtt med skepsis. Olsson husker godt hvor uvillige alle var til å begynne med arbeidslister på telefon. Det tidlige systemet var heller ikke særlig brukervennlig, så papir fungerte det faktisk bedre.

Men nå kan hun ikke være uten mobilen. Det første hun gjør når hun kommer på jobb er å finne journalen på telefonen og lese om hva som har skjedd.

– Så de nye digitale verktøyene har gjort arbeidshverdagen din enklere?

– Ja, absolutt. Og enda lettere blir det når vi får alle over på det nye låssystemet. Endringer i rutinene har vært positiv. Vi ble bedre, og jeg føler at teknologien har gjort oss mye tryggere, sier Olsson.

Ikke absolutt alle er enige i det, men det er først og fremst er et generasjonsspørsmål, mener helsefagarbeideren.

– I dag er mobilen en selvfølge og det viktigste verktøyet vi har.

SAMARBEID: Sykepleierne Kristin Johansen og Kine Brennodden med kommunens rådgiver for velferdsteknologi, Åshild Sæther Engen.

Kathrine Geard

Samme system

Det var de hjemmebaserte tjenestene som først startet med et alarmsystem som varsler ansatte direkte. Våren 2021 fikk Lyngholtet sykehjem samme type ordning.

– Også her får de ansatte alarmer rett i lomma. Men essensen i anlegget på Lyngholtet er muligheten for å koble på digitalt tilsyn med sensorteknologi, sier Engen.

Hun legger ikke skjul på at innføring av teknologi som påvirker innarbeidede rutiner og arbeidsmåter er utfordrende. Det krever endring av tankesett og kultur. Men hun er først og fremst imponert over jobben de ansatte har gjort.

– I Elverum er vi så heldige å ha utrolig dyktige ansatte som er positive til å ta i bruk teknologi. Da handler det litt mer om å treffe rett når vi først setter i gang. Når de ansatte ser behovet er det mye lettere å implementere teknologi.

FOREBYGGER: For Kristin Johansen og Kine Brennodden er forebygging av vold og uro en viktig gevinst av alarmsystemet.

Kathrine Geard

Mindre vold og uro

Kristin Johansen er sykepleier og plasstillitsvalgt for Fagforbundet på Lyngholtet sykehjem, som er tilrettelagt for personer med demens, psykiatri og utfordrende atferd.

Hun forteller at det gamle alarmsystemet de hadde før ikke virket optimalt. Ingen av pasientene her kunne dra i snora fordi demensen er kommet for langt. Hvis de sto opp om morgenen og ansatte ikke fanget det opp med en gang så kunne de bli forvirrede, urolige og sinte. 

– Vi opplevde veldig mye vold og trusler og utagering. Så vi hadde behov for et nytt system. Nå får vi varsel og kan ta tak med en gang og forebygge uro. Med den nye alarmsystem kan vi også varsle hverandre når vi trenger det.

Kollega og sykepleier Kine Brennodden viser fram en liten svart dings som er festet til arbeidsuniformen.

– Holder du knappen inne i tre sekunder så går alarmen til alle på avdelingen. Det står også hvor det skjer, om det er i peisestua eller i et rom. Alle har hver sin jobbmobil der systemet er lagt inn, sier Brennodden.

ALARMSMYKKE: Kine Brennodden kan trykke på alarmen hun har festet på uniformen og få hjelp av kollegaer.

Kathrine Geard

Liker seg bedre

Johansen mener det bidrar til at folk synes det er mer all right å være på jobb.

– For vi vet at vi kan varsle hverandre og at vi ikke vil stå alene i situasjoner.

– Men hvordan fungerer systemet ellers?

– Før brukte vi mye tid og ressurser på å gå runder og se til pasientene. Nå har vi stilt inn varselsystemet ut fra hvilke behov de har. Så får vi alarm når en pasient står opp av senga for eksempel, og kan gå inn og hjelpe, sier Johansen.

Brennodden går ofte alene på avdelingen i tre kvarter på kveldstid. Hun sitter da på kontoret og følger med. En kveld får hun en alarm som viser at en pasient som tilsynelatende skulle sove, har vært veldig lenge på badet.

– Jeg løper da inn dit og ser at hun har knust glasskår ut over hele badet, som hun prøver å samle opp. Da får jeg hjulpet henne og lagt henne tilbake i senga, i stedet for at hun kanskje skadet seg. Jeg synes det er en trygghet for meg.

Hvordan skal velferdsstaten fungere i fremtiden? Tor jobber med løsningen

Bedre struktur

Å handle etter behov frigjør også tid som de kan bruke til å planlegge eller gjøre praktiske oppgaver, som å fylle tøylager eller rydde skyllerom.

– Systemet erstatter ingen av oss, men det gjør at vi klarer å strukturere og planlegge dagen litt annerledes. Kanskje kan vi gjøre administrative ting når pasienten sover eller hviler. Så er vi med dem når de er våkne, sier Johansen.

ROOMMATE: PÅ hvert rom er det en sensor som fanger opp endringer og varsler ansatte.

Kathrine Geard

Alarmene som kommer inn på mobilen er fra en norskutviklet sensor av typen RoomMate, som er installert på veggen i alle rom. De ansatte stiller inn ulike typer varsler og for hver enkelt person.

Det kan være når en person går ut av senga, er på vandring ut av rommet eller er lenger på badet enn tida de har definert. De har også ulike alarmer etter tid på døgnet.

– Pasienten ulike, og har ulike behov. Det er ikke vits i å stille inn alarm for «ut av seng» for en du veit steller seg selv. Vi har superbrukere på hver avdeling som er inne og kan gjøre justeringer av hva vi vil det skal varsles om, sier Johansen.

Fraværet går ned

Blant de ansatte var det blandede følelser da systemet ble innført, men Johansen mener det alt i alt har gått veldig bra.

– Vi har evaluert det, og resultatet viser at sykefraværet er på tur ned. Riktignok har det vært korona og en litt spesiell situasjon, men folk er tryggere på jobb. Avvik og trusler er betraktelig redusert for vi klarer å fange opp uro og jobber hele tida forebyggende. I stedet for å drive med brannslukking.

Mange er skeptiske til ideen om et system som innebærer overvåking av folk. Engen påpeker at sensorteknologien gjør kontrollbehovet mindre.

– Det fine med dette anlegget er nettopp at ansatte faktisk ikke trenger å gå fysisk inn for å sjekke så mye, for sensorene fanger opp og varsler når det er behov.

STRUKTUR: Fra vaktrommet kan Kine Brennodden følge med på det som skjer på avdelingen.

Kathrine Geard

Les også: Kiwi-ansatte gruet seg til å håndtere panten. Så fant Roy en løsning