Leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen.
Sissel M. Rasmussen
Arbeidsrett:
Over 1.000 arbeidsrettssaker blir avgjort i retten hvert år. Her er de viktigste sakene i nyere tid
Aleris-saken er ikke unik – hvert år avgjøres godt over 1.000 kollektive og individuelle tvister i arbeidslivet i norske rettssaler.
kathrine.geard@fagbladet.no
Den omfattende arbeidsrettssaken mellom Aleris og 24 medlemmer i Fagforbundet, som mandag startet i Oslo tingrett, vekker stor interesse. Det handler om bruk av innleide konsulenter framfor fast ansatte, og dommen vil få betydning for hvordan norsk arbeidsliv kan organiseres i framtida.
Brått flere saker
Saken er likevel bare en av rundt 300 arbeidsrettssaker som årlig avgjøres i Oslo tingrett, viser statistikk fra Domstoladministrasjonen. Antallet har vært økende i seinere år. I 2012 behandler denne tingretten 253 saker, i toppåret 2016 var tallet 311, mens 2017 endte på 301 saker.
På landbasis har det vært en tilsvarende utvikling. Fra 2012 til de foreløpige toppårene 2015 og 2016 steg antall arbeidsrettssaker i Norge fra 916 til 1.374 og 1.389. I fjor sank antallet igjen, til 1.155. Tallene for 2018 er foreløpig ikke kjent.
De brå svingningene ses i sammenheng med krisa som rammet offshoreindustrien ettersom deler av vestlandskysten hadde sterkest oppgang i toppårene.
Blant annet satte Stavanger tingrett rekord med 174 rettssaker i 2016, som er 72 flere enn to år før. Samme tendens gjorde seg gjeldende på Jæren og i Bergen tingrett, som etter sammenslåing i 2017 også omfatter tidligere Nordhordland tingrett.
Konflikten i mange av disse sakene handlet om oppsigelse ved nedbemanning. Utviklingen i arbeidsmarkedet påvirker omfanget av arbeidsrettssaker. Når det er lett å få ny jobb går antallet saker ned, mens det motsatte skjer i trange tider.
• Aleris-advokat: – Konsulentene har ansett det som en fordel å være oppdragstakere
Arbeidstakers ansettelsesforhold
Tingrettene behandler det som kalles arbeidsrettens individuelle del. Altså regler som gjelder ansettelsesforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. De mest brukte lovene er arbeidsmiljøloven og for statsansatte tjenestemannsloven, samt ferieloven og kapittelet om sykepenger i folketrygdloven, ifølge jusstorget.no.
I den aktuelle omfattende saken i Oslo tingrett krever 24 helse- og omsorgsarbeidere og medlemmer i Fagforbundet fast ansettelse i Aleris. Alle har vært tilknyttet velferdskonsernet som selvstendige næringsdrivende konsulenter uten rettigheter, selv om de har utført ordinært arbeid. Aleris hevder på sin side at kravet er i strid med EØS-avtalen.
Særdomstol for tarifftvister
Den kollektive delen av arbeidsretten dreier seg om arbeids- og lønnsvilkår som er regulert i tariffavtaler inngått mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening.
Tvister mellom disse partene i arbeidslivet avgjøres av Arbeidsretten, som er en særdomstol med øverste myndighet på sitt saksfelt. Domstolen har sete i Oslo og har hele landet som rettskrets.
Institusjonen ble etablert tilbake i 1916 for å dømme med utgangspunktet i arbeidstvistloven som ble vedtatt året før. Fra 1958 brukes også tjenestetvistloven, som gjelder i offentlig sektor.
Hovedoppgaven til Arbeidsretten er å avgjøre uenigheter om hvordan tariffavtalen skal forstås, og sikre at tvister løses på fredelig vis, uten bruk av streik eller lockout i perioden mellom tariffoppgjørene.
Stabiliserende faktor
Mellomkrigstida ble likevel preget av ulovlige streiker. Jernstreiken i Oslo i 1923 var en av de store konfliktene som satte Arbeidsrettens autoritet på prøve. LO og forbundene ble dømt for ikke klart nok å ha tatt avstand fra de ulovlige aksjonene.
Til tross for uroen ble Arbeidsretten en viktig og stabiliserende tredjepart gjennom vanskelig år, ifølge forfatterne av boka «I arbeidsfredens tjeneste. Arbeidsretten gjennom 100 år», Kristin Alsos, Pål Nygaard og Åsmund Arup Seip.
De fleste sakene i Arbeidsretten handler om ordinær avtaletolkning, som selvsagt alltid er viktig for dem det gjelder. Men bare få saker har større samfunnsmessig betydning.
• Vanskelige ord og uttrykk? Les tariffleksikonet vårt
Den største saken
Den mest omfattende saken i Arbeidsretten historie er den såkalte KLP-saken fra 2002.
Den dreide seg om hvorvidt elleve kommuner hadde brutt tariffavtalen da de hadde byttet pensjonsselskap fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) til andre pensjonsselskaper.
Det var dessuten første gang Arbeidsretten ba om en uttalelse fra Efta-domstolen. Kommunene tapte saken.
Foruten KLP-saken trekker leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen, fram Verftssaken, Nordsjødykkersaken, og Holshipsaken blant de viktigste fagpolitiske sakene i nyere tid.
– Aleris-saken er likevel veldig viktig i forhold til individuelle rettigheter og omgåelse, på linje med sakene vi hadde for polske håndverkere for Sarpsborg tingrett for noen år tilbake. Fellesforbundet fikk da medhold i at de var arbeidstakere og ikke selvstendige, sier Johansen.
• Saksøkernes advokat: Aleris bryter de fleste standarder i arbeidslivet for å tjene mest mulig penger
Aleris-lik sak i Sarpsborg
I saken fra 2007 ble Sarpsborg-firmaet Nordic Trading Company (NTC) dømt til å etterbetale 19 polske arbeidere 2,4 millioner kroner i lønn og annen godtgjørelse.
Retten la til grunn at polakkene i realiteten hadde et ansettelsesforhold til NTC, og ikke innleid som selvstendig næringsdrivende, slik firmaet hevdet.
I dommen skrev sorenskriver Thor Linde at NTC bevisst hadde satset på en for dem økonomisk innbringende konstruksjon, som grovt utnyttet saksøkernes svakere posisjon, men som ikke var rettslig holdbar.«Ved å innrette seg slik NTC gjorde, snøt de i stedet de polske håndverkerne for de sosiale goder enhver ansatt ville nytt godt av», het i dommen.
Fagforbundet bruker lignende argumenter mot Aleris når de bistår saksøkerne. Eller som saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen uttrykte det da rettssaken startet mandag:
– Spørsmålet er om vi skal ha løsmedarbeidere eller fast ansatte til å utføre omsorgsoppgaver som er fullt ut finansiert av offentlige penger.
Også i Aleris-saken kreves det etterbetaling av overtid, tarifftillegg og feriepenger, samt etterinnmelding i tjenestepensjonsordning og afp-ordning.
Holshipsaken,Verftssaken og Nordsjødykkersaken.
LO-advokat Johansen framhever Holship-saken, Verftssaken og Nordsjødykkersaken som viktige. Her er en kort repetisjon av hva de dreide seg om:
• Holshipsaken gjaldt lovligheten av en varslet boikott fra Norsk Transportarbeiderforbund overfor Holship Norge AS for å få tilslutning til rammeavtale om fastlønnssystem for losse- og lastearbeidere i Drammen havn. Saken ble behandlet av Høyesterett i plenum, som delte seg i et flertall på 10 og et mindretall på 7. Flertallet kom til at boikotten innebar en restriksjon på etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31 og at den dermed hadde et rettsstridig formål.
• Verftssaken handler om dekning av utgifter til reise, kost og losji for tilreisende verftsarbeidere til Norge. Høyesterett avgjorde i 2013 at de tilreisende skal ha samme rettigheter som innenlandske arbeidere. Men Eftass overvåkingsorgan ESA mente det var brudd på EØS-avtalen og gikk til sak mot Norge. ESA vant sist høst fram i Tariffnemnda, til meget stor irritasjon i LO.
• Nordsjødykkersaken handler om erstatning for helsemessige plager som følge av dykking i petroleumsvirksomhet. Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg ga i 2013 pionerdykkerne medhold i saken mot staten.
– Aleris-saken er likevel veldig viktig i forhold til individuelle rettigheter og omgåelse, på linje med sakene vi hadde for polske håndverkere for Sarpsborg tingrett for noen år tilbake.
LO-advokat Atle Sønsteli Johansen
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Angrer på at jeg ikke gikk før
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Fellesforbundet fast
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
Lina Winge