Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

For et år siden kom alle voldsutsatte menn som oppsøkte Romerike Krisesenter inn hovedinngangen, men ikke lenger. Forbi den døren bodde det kvinner og barn. Der hadde også de ansatte sine kontorer.

Men mennene måtte fortsette videre rundt huset og gå inn en annen inngang til en helt annen avdeling.

– De fikk ikke ta del i fellesskapet, og hvis mannen hadde med seg barn, ble også de isolert. Etter min forståelse tilfredsstilte ikke det kravene som krisesenteret skal stille til hva tjenesten skal inneholde, sier prosjektleder Renate Iversen.

Går vekk fra loven

I krisesenterloven som kom i 2010 står det at botilbudet til menn og botilbudet til kvinner skal være fysisk adskilt. Iversen mener en lov bør være faglig begrunnet. Det synes hun ikke dette punktet i loven var.

– Det kan hende det er riktig at kvinner og menn skal være fysisk adskilt, men det er ikke noe faglig grunnlag for det etter mitt skjønn, sier Iversen som er utdannet barnevernspedagog.

Prosjektleder Renate Iversen mener det er viktig å huske på at all vold ikke bare foregår i et heterofilt parforhold, men også i likekjønnede parforhold. – Volden kan også foregå i flere forhold, det kan være de som utsettes for vold av foreldre, barna sine eller storfamilien, opplyser Iversen.

Hanna Skotheim

For å finne ut om det er nødvendig å skille kjønnene, har Romerike Krisesenter gått vekk fra lovverket i en forsøksperiode på to år.

Les også: Carolina varslet mot barnevernet hun selv ledet

Hit, men ikke lenger?

Inne på avdelingen denne tirsdagen sitter det en mann inne på et av fellesrommene. Han er den eneste mannen her nå, men han er likevel ikke alene. Også 13 kvinner og ti barn bor her når Fontene er på besøk. Fire av barna har funnet veien til lekerommet.

For at Romerike Krisesenter skulle få lov til å gjennomføre forsøket, måtte de ha med seg eierne sine, altså de 12 kommunene senteret dekker. Da de alle var positive, søkte de via Bufdir før prosjektet ble endelig godkjent av departementet.

Forsøket startet februar 2022 og avsluttes i 2023. Da må mennene som oppsøker krisesenteret tilbake til sin egen avdeling, inntil loven eventuelt endres.

– Flere av kommunene engasjerer seg og vil finne ut hva de kan gjøre hvis erfaringene om å ha et felles tilbud viser seg å være gode. De er svært interesserte, og mange engasjerer seg i forsøket, sier daglig leder ved krisesenteret, Hege Edvardsen.

Da Hege Edvardsen ble daglig leder ved Romerike Krisesenter reagerte hun på at menn og kvinner ikke kunne benytte seg av samme inngang til huset.

Hanna Skotheim

– Vi skal vite hva vi gjør

Våren 2022 foreslo Stortinget endringer i krisesenterloven. Det betyr at forslagene skal diskuteres i løpet av året. Forsøket på Romerike var ikke planlagt i forbindelse med dette, men både prosjektleder og daglig leder ser på forsøket som et godt innspill til en eventuell høring.

– Vi har en hypotese om at vi kan gi bedre tjenester til både kvinner og menn ved å ha muligheten til å gi et likt tilbud, men vi vet jo ikke. Vi må avvente å se hva forskningsrapporten viser, sier Renate Iversen.

– Fallgruva er at vi presenterer en fasit uten at vi har sjekket ut hypotesen. Evidensbasert forskning er helt sentralt i utviklingen av offentlig tjenester i dag. Vi skal vite hva vi gjør, legger Edvarsen til.

Et premiss for forsøket er at Velferdsforskningsinstituttet NOVA følger prosjektet. De skal skrive en rapport med anbefalinger i etterkant.

I tillegg får alle som har besøkt senteret mulighet til å evaluere tilbudet i etterkant. Da blir de spurt om opplevelsen generelt, men også om det at kvinner og menn bor sammen. Det er ingen som vet at krisesenteret driver med et forsøk mens de er der.

– Det ville lagt føringer for hvordan du opplever tilbudet. Så vi håndterer det som om det er normalt også er vi ansatte bare mer våken på de som oppsøker oss. Hvis en ansatt ser at noen reagerer, tar de det opp med den det gjelder. Da vil vi få en mer naturlig respons, har vi tenkt, sier Iversen.

Les også: Hun har selv opplevd vold. Med filmen «Natt» vil regissøren vise at det finnes hjelp

For og av kvinner

Etter at krisesenteret samlet kvinner og menn på samme avdeling, har de fått en tjeneste som i større grad tilpasser behovene til de som oppsøker dem, mener Edvardsen.

Nå kan de voldsutsatte som har behov for et mer skjermet botilbud, få plass på avdelingen der mennene før var. Mens de andre fordeles på de 16 rommene senteret har til rådighet.

På Romerike Krisesenter bor menn og kvinner med eller uten barn sammen.

Hanna Skotheim

Til nå har forsøket høstet positive erfaringer. Noen kan tenke at det er høyere risiko for uønskede hendelser når kjønn blandes, men de har foreløpig ikke erfart at det skjer oftere enn før. Og det er bare én som har sagt at hun ikke ønsket tilbudet fordi kjønnene bodde sammen.

Men det finnes de som er skeptiske. Noen tenker for eksempel at man ved å blande, ødelegger det som er blitt bygget opp som en god tjeneste til kvinner.

For det var slik det startet. Krisesentrene ble bygget for og av kvinner. På 70-tallet ble Krisesentergruppa i Oslo etablert. Den sprang ut av den norske kvinnebegavelsen.

I gruppas formålsparagraf sto det blant annet at de skulle «yte hjelp til kvinner og barn som er mishandlet og/eller voldtatt, og drive et senter der disse kan søke hjelp og bo i en overgangsperiode».

– Ære, være den jobben disse kvinnene gjorde med tanke på å få krisesentrene opp og gå, og få det til å bli en lovpålagt offentlig velferdsoppgave fra 2010. Men tjenesten er et resultat av sin historie, og kulturen som lever bør utfordres og tilpasses dagens behov, sier Hege Edvardsen.

Nå kan beboerne gå fra den ene avdelingen til den andre gjennom denne døren. Før var den låst. Da måtte mennene som satt på den ene avdelingen gå ut av selve huset og bort til hovedinngangen for å få kontakt med de ansatte.

Hanna Skotheim

Rett måte å gjøre det på?

Selv om Edvardsen hadde jobbet innenfor feltet før hun begynte i jobben som daglig leder, kjente hun ikke til krisesentertjenesten så godt. Hun reagerte da hun så at kvinner og menn var adskilt. Og stilte seg spørsmålet om dette var rett måte å håndtere det på.

– Vi vet at barn som utsettes for vold selv har en økt sjanse for å utøve vold. Når de da opplever at samfunnet forskjellsbehandler kjønnene, og guttene på senteret kanskje ser at mennene som trenger hjelp ikke får lov til å komme inn til dem, kan det bekrefte deres opplevelse av at menn er farlige.

Edvardsen lurer på om dette også kan være negativt for de små guttenes utvikling av eget selvbilde.

Det at menn og kvinner bor sammen, tror Edvardsen også at kan bedre kvinnenes forhold til menn. Og så mener hun det kan det ha en folkeopplysende effekt ved at de kvinnene som har bodd på senteret i forsøksperioden, kan gå ut og spre ordet om at også menn utsettes for vold.

Ved krisesenteret er det nesten til enhver til like mange barn som kvinner. De fleste er i tidlig skolealder og har levd med vold hele livet, enten skjult eller direkte.

Hanna Skotheim

Også menn utsettes for vold

For det skjer også. I 2022 var det 19 menn som oppsøkte Romerike Krisesenter og fikk beskyttet botilbud. Aldri har det kommet så mange menn, opplyser Edvardsen.

Både hun og Renate Iversen opplever at det regjerer en forestilling i samfunnet om at det kun er kvinner som utsettes for vold. Av den grunn tror de at mange menn kan tenke at det ikke finnes et tilbud for dem.

Det har de fått bekreftet da flere menn har ringt og sagt at de vet det ikke finnes et tilbud for dem, men så har de ikke visst om andre steder å ringe til.

– Det var lenge viktig at det har vært et kvinneperspektiv på krisesentrene, men nå er det viktig å få fram at også andre kjønn utsettes for vold i nære relasjoner, sier Iversen.

I 2022 var det 143 kvinner og 19 menn som fikk beskyttet botilbud ved Romerike Krisesenter. Gjennomsnittet bodde der i 27 døgn, mens det lengste oppholdet var på i overkant av 200 døgn.

Hanna Skotheim

Hva slags samfunn ønsker vi oss?

Hun og en medstudent har skrevet master om minoritetsmenn som har blitt utsatt for partnervold i nære relasjoner. Selv om studien er liten, mener Iversen likevel at det som kom fram er viktig informasjon.

Mennene i studien har blitt utsatt for mange typer vold over lang tid, også grov, fysisk vold. Volden har også involvert drapstrusler og drapsforsøk. Videre viser studien at det norske samfunnet og kulturene mennene kommer fra, først og fremst ser på menn som voldsutøvere.

– Funnene i studien betyr ikke at jeg underkjenner at minoritetskvinner på gruppenivå kanskje er mer utsatt, men for disse mennene var dette inngripende i deres liv. De fortjener at vi tar dem på alvor.

Hege Edvardsen tar ordet igjen:

– Vår visjon er at vi jobber for et samfunn uten vold og hvis vi mener noe med det, må vi tenke på det forebyggende perspektivet. Hvordan møter vi mennesker? Gjør vi det ved å gjøre forskjell på kjønnene? Er det det som vil skape de gode tjenestene og det samfunnet vi ønsker?

Les også: Flere bruker krisesentre: – Ikke overraskende at volden øker