Inntoget av Zoom- og Teams-møter var en velsignelse for Melina Røe, sosionom og forsker på NTNU Samfunnsforskning. Men alt har ikke blitt som hun hadde sett for seg.
Ole Martin Wold
Digitale møter
Melina trodde Teams-møter skulle gi mer tid: – Det er litt merkelig, for det har blitt mer hektisk
Hun slipper å bruke en halv dag på å komme seg til og fra møter. Men den digitale hverdagen etter pandemien har ikke blitt helt som sosionom og forsker Melina Røe så for seg.
simen@lomedia.no
Før pandemien opplevde Melina Røe at reiser til og fra møter spiste mye av både arbeidstid og fritid. Hun kunne bruke et halvt døgn på et firetimers styremøte i Helsingfors. Tid hun gjerne skulle brukt til å følge opp barna og å få unna andre oppgaver på kontoret. Bra for klimaet var det heller ikke.
Derfor ble inntoget av Zoom- og Teams-møter en velsignelse for sosionomen og forskeren på NTNU Samfunnsforskning. Plutselig kunne et møte som tidligere tok en hel dag, gjøres unna på et par timer.
– Vi har diskutert dette før, men etter korona har det blitt klart at vi kan bli mer digitale i framtida. Noe må vi sikkert møtes for å snakke om fortsatt, og jeg må fortsatt reise rundt til kommuner og samle inn data til forskningsprosjekter, men jeg håper departementer og direktorater slutter å invitere til korte møter i Oslo, sa Røe da Fontene møtte henne for to år siden.
Jobbforskerens tips: Syns du det er for mange møter på jobb? Dette kan du gjøre
Mindre reising
Hun hadde et klart ønske om å fortsette med digitale møter. Men hvordan har det egentlig gått? Flyr hun like ofte til møter nå som koronarestriksjonene er borte og hverdagen er tilbake?
– Jeg flyr mye sjeldnere. Det har kanskje noe med arbeidsoppgavene mine å gjøre også, men styremøter som tidligere var fysiske blir nå tatt digitalt. Så møtes vi kanskje fysisk én gang i året, sier Røe.
Hun er med i et stort europeisk forskningsprosjekt der det var lagt opp til flere samlinger rundt på kontinentet. Så langt har alle møter vært digitale.
– Det har skjedd noe. Det er mye mindre reising enn før, og det passer meg bra, sier forskeren.
Ole Martin Wold
– Hvilke fordeler ser du ved å ha flere digitale møter?
– For meg handler det om å ikke være bortreist hele tida. Jeg syns ikke det er attraktivt å bo på hotell, jeg vil heller kunne ha mer tid her hjemme med barn og barnebarn. Det går med mye tid til reise, sier hun.
Undersøkelse: Vi blander jobb og fritid mer etter pandemien: – Svært uheldig
Fordelene blir spist opp
Men alt har ikke blitt som forskeren hadde sett for seg. Hun opplever at digitale møter har ført med seg noen negative konsekvenser. Arbeidsoppgavene hoper seg stadig opp.
– Det har blitt flere møter. Det er nesten sånn at hvis du har en ledig stund i kalenderen, plotter de deg inn på et møte. Folk tror du ikke har noe å gjøre, sukker Røe.
– Fordelene ved digitale møter blir spist opp av flere møter, mener hun.
At det har blitt enklere å jobbe hjemmefra, gjør at hun blir med på møter hun tidligere ville stått over.
Hun opplever at hun har mye mer å gjøre nå, etter pandemien. Hun er mer sliten og har mindre kontakt med kollegene enn tidligere.
Ole Martin Wold
– Vi sitter på Teams-møter på kontoret. Før brukte jeg en halv dag på å komme meg til og fra et møte, men nå kan jeg rekke et møte fra ni til ti, fra ti til halv tolv og fra halv tolv til ett. Noen bryr seg ikke om at det er lunsjpause engang, sier Røe og tenker seg om.
– Det er litt merkelig, for det har blitt mer hektisk. Jeg tror det er mange som har det sånn, sier Røe.
Savner kollegene
– Hva tror du er grunnen til at det er blitt sånn?
– Det har skjedd en liten digital revolusjon hos alle, og vi har lært å bruke digitalt utstyr på en annen måte. Jeg tror mulighetene tar litt overhånd og styrer hverdagen vår. Jeg savner kollegene mine. Jeg føler jeg bare springer i gangene og ikke rekker å ta en kaffe og en fem minutters prat.
– Hva mener du bør gjøres?
– Jeg syns vi må ha en stor diskusjon på flere nivåer om hvordan vi egentlig vil ha det. For meg virker det som mange er travle og slitne. Det ser jeg også på skolene, som jeg har mye kontakt med gjennom forskningen min.
Forsker: – Prioriter
Seniorforsker Viktoria Stray i Sintef har forsket på digitale møter i flere år. Etter pandemien har digitale møter blitt en del av hverdagen vår – i en eller annen form.
Ifølge Stray har terskelen for å kalle inn til et møte på Teams er lavere enn å samle kollegene fysisk i et møterom.
– Det er ikke nødvendigvis gyldig grunn til fravær dersom du er bortreist en dag. Nå kan alle være med, sier Stray.
– Jeg tror folk må bli flinkere til å prioritere hvilke møter det er viktig å være med på. Mitt inntrykk er at det kalles inn for mange til møter, så ingen skal føle seg glemt, sier hun.
Thor Nielsen
Advarer mot møtemaraton
Stray mener det må være lov å si at du ikke blir med på møtet, men at du er tilgjengelig hvis det er behov for deg.
– Så slipper du å følge møtet med et halvt øre, men kan heller logge inn på møtet hvis de trenger deg. Så kan du jobbe med andre ting i mellomtiden.
Stray advarer mot å spre møter utover hele dagen. Da kan det bli lite effektiv tid igjen til andre oppgaver, og mange opplever å måtte jobbe på kvelden.
– Det går an å si at du ikke ønsker å være med på møter før lunsj, eller at du prøver å holde torsdager møtefri, for å få mer tid til å jobbe med oppgaver som krever konsentrasjon, sier Stray.
Hjemmekontor: Nye regler for hjemmekontor fra 1. juli. Dette må du vite
Anbefaler uplanlagte møter
Forskeren mener generelt at det kan bli for mange møter. Og de er ofte for lange. Hvis et møte er planlagt til å vare i én time, er det sjelden det varer kortere, selv om det egentlig ikke er behov for det.
– Det vi bør ha mer rom for er uplanlagte møter. Da er folk veldig engasjerte, for da er det noe som skal løses der og da. Forskning viser at beslutningene som blir tatt i disse møtene er like gode som i planlagte møter, men det tar kortere tid.
Hun er sikker på at digitale møter har kommet for å bli, men tror det fortsatt vil være viktig å møtes fysisk.
– Hvis poenget er at man skal se hverandre, være kreative og bygge hverandre opp, så er det mye bedre å møtes ansikt til ansikt. Men vi har lært at alle møter ikke trenger å være fysiske. Hvis man skal diskutere noen tall eller grafer, er det kanskje like greit at alle sitter på hver sin skjerm, sier Stray.
Hun mener det også er viktig å møtes fysisk hvis du aldri før har truffet de du skal ha møte med.
– Da viser det seg at de digitale møtene senere blir mye bedre, sier hun.
Slik blir de digitale møtene bedre
– Vær bevisst på hvilke typer møter du skal delta i, og når på dagen det passer best med møter.
– Det er viktig å ha en slags agenda og hensikt med møtet.
– Møteleder bør åpne møterommet tidlig for å tilrettelegge for småprat og test av mikrofon før møtet starter.
– Møteleder bør sørge for at alle sier noe tidlig i møtet. Det sørger for at folk er mer delaktige også senere i møtet.
– Å kalle inn til møter som varer i 50 minutter i stedet for en time, kan gi kjærkomne avbrekk.
– Man bør unngå å være for mange deltakere dersom det er ønskelig at alle skal være aktive og engasjere seg.
– I starten var man opptatt av at folk skulle ha kamera på, men nå handler det også om å kunne slå det av. Folk som har mange møter blir utslitt av å ha på kamera hele dagen.
– Man blir sliten av digitale møter. Det er viktig å røre på seg og ta noen pauser fra skjermen mellom møtene.
Kilde: Viktoria Stray, forsker ved Sintef
Slik blir de digitale møtene bedre
– Vær bevisst på hvilke typer møter du skal delta i, og når på dagen det passer best med møter.
– Det er viktig å ha en slags agenda og hensikt med møtet.
– Møteleder bør åpne møterommet tidlig for å tilrettelegge for småprat og test av mikrofon før møtet starter.
– Møteleder bør sørge for at alle sier noe tidlig i møtet. Det sørger for at folk er mer delaktige også senere i møtet.
– Å kalle inn til møter som varer i 50 minutter i stedet for en time, kan gi kjærkomne avbrekk.
– Man bør unngå å være for mange deltakere dersom det er ønskelig at alle skal være aktive og engasjere seg.
– I starten var man opptatt av at folk skulle ha kamera på, men nå handler det også om å kunne slå det av. Folk som har mange møter blir utslitt av å ha på kamera hele dagen.
– Man blir sliten av digitale møter. Det er viktig å røre på seg og ta noen pauser fra skjermen mellom møtene.
Kilde: Viktoria Stray, forsker ved Sintef
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Kronikk
Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.
Leif Martin Kirknes
Etter å ha vært tillitsvalgt i 35 år har jeg gjort meg noen tanker
Iris Holm Haug følte at hun ikke hørte til noe sted før hun oppdaget at hun var 50 prosent tater. Ektemann Terje Karlsen nøyer seg med 12,5 prosent taterblod.
Roy Ervin Solstad