Øystein Helmikstøl

oystein.helmikstol@lomedia.no

– Dersom dagens praksis går ut på at institusjonsbarnevernet og fosterhjemsomsorgen skal rapportere månedlig om veldig detaljerte helseopplysninger for hvert enkelt barn, slik dette rapporteringsskjemaet legger opp til, reiser det problemstillinger det er viktig å få avklart.  

Det sier Cecilia Dinardi. Hun er advokat i advokatfirmaet Elden, leder i Landsforeningen for barnevernsbarn og med i yrkesetisk råd i Fellesorganisasjonen.

Sensitive opplysninger

Fra august i år skal private institusjoner sende inn helseopplysninger om barn til enhet for inntak i Bufetat. Det har Bufdir bestemt.

Skjemaet er på ni A4-sider og er delt inn i sju kategorier.

Dinardi karakteriserer dette som en massiv innhenting av helseopplysninger av barnevernsbarn, som stiller strenge krav til rettsgrunnlag.

– Jeg sitter med flere spørsmål og bekymringer som jeg per i dag ikke kan se at det foreligger avklaringer på, sier advokaten.

Hun frykter en stor uthuling av taushetsplikten som helsepersonell og barnevernsmedarbeidere har overfor barnevernsbarn under offentlig omsorg.

Norge ble dømt i Strasbourg: – Barnevernet alene kan ikke bære skylden for menneskerettsbrudd, mener norsk jurist

Identifisering

I veiledningen fra Bufdir står det at informasjon om diagnoser, behandlinger, utredninger og medisiner skal være foretatt av helsepersonell.

I merknadsfeltene skal det «ikke føres informasjon som kan føre til identifisering av det enkelte barn».

Dinardi på sin side mener skjemaet åpner for sensitive personopplysninger som også er potensielt identifiserbare.

– I flere tilfeller vil det sannsynligvis bli rimelig enkelt å identifisere hvilken ungdom det gjelder innenfor en region og i tiltak hvor for det for eksempel kun bor noen få ungdommer. 

Kritikken fra Dinardi får støtte fra psykologspesialist og familieterapeut Andrea Melø. Hun forteller at mange fagfolk ikke har visst om de nye rapporteringskravene fra Bufdir.

– De jeg har snakket med nå om dette, uttrykker overraskelse og lurer på hva hensikten er og om dette faktisk er lov, sier Melø, som har arbeidet mye med ungdom under barnevernets omsorg de siste 15 årene

– Sikre helsehjelp

Ida Erstad er avdelingsdirektør i Bufdir. Hun har ikke ønsket å la seg intervjue, men opplyser via kommunikasjonsavdelingen at statlige institusjoner allerede fører informasjon om hvert barn i fagsystemet BiRK, på områder som for eksempel helse og skole.

«Dette er standardrapportering i Bufetat», skriver Erstad og presiserer at det nye er at rapporteringskravet gjelder også for private institusjoner. Private institusjoner skal rapportere til Bufetat om helse på samme måte som de allerede gjør om skole.

«Dette for å sikre mer lik praksis for alle barn i tiltak og for å sikre at barna får den helsehjelp og omsorg de har behov for», skriver Erstad.

Datatilsynet

Camilla Nervik leder seksjon for offentlige tjenester i Datatilsynet. Hun har sett skjemaet og følgebrevet fra Bufetat.

– Det kan godt være at skjemaet inneholder indirekte identifiserbare personopplysninger, uten at Datatilsynet har vurdert denne konkrete saken, sier Nervik.

Terskelen for hva som kan anses som personopplysning, gjelder også for indirekte identifiserbare opplysninger. Og der er terskelen lav, presiserer Nervik.

– Hvis det er personopplysninger, må man gjøre konkrete vurderinger etter personvernregelverket, som går på om det er nødvendig og hva formålet er.

Det er det som definerer behovet du har for å bruke personopplysninger, forklarer seksjonssjefen.

Hun mener det bør gå klart fram av skjemaet hva formålet med det er: Å gi bedre helsehjelp til det enkelte barn, eller generelt vurdere alle institusjoners oppfølging av helseutfordringer.

«Petter Uteligger» flyttet inn i kommunal bolig: – Overrasket over all ensomheten

– Behov for opplysninger

Ida Erstad i Bufdir er kjent med kritikken som kommer fram i saken. Via kommunikasjonsavdelingen svarer Erstad:

«For at Bufetat skal ha hjemmel til å innhente helseopplysninger kreves det etter personvernforordningen (GDPR) artikkel 6 bokstav e og artikkel 9 bokstav g, et supplerende rettsgrunnlag i nasjonal rett. Det supplerende grunnlaget i dette tilfellet er barnevernslovens regulering av Bufetats bistandsplikt i barnevernsloven § 16–3 annet ledd bokstav b.

Videre følger det av forsvarlighetskravet i barnevernsloven § 1–7 at Bufetats tiltak til det enkelte barn skal være forsvarlig. For å ivareta kravet til forsvarlighet har Bufetat behov for helseopplysninger både for å finne egnet og forsvarlig institusjon, og for å følge med på at tiltaket er forsvarlig mens barnet er på institusjon. 

Helseopplysninger skal bidra til å sikre at barnet både får forsvarlig omsorg på institusjonen, og til at barnet får nødvendig helsehjelp fra helse- og omsorgstjenesten ved behov.»