Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Ytringsfrihetskommisjonen foreslår å fjerne ordet «skjellsord» fra straffelovens §156 og 265, som omhandler ytringer mot offentlige tjenestepersoner og andre yrkesgrupper med særskilt vern.

Kommisjonen mener terskelen for straffbarhet skal være «grovt krenkende ordbruk» og «atferd som forulemper.»

Samtidig vil de at myndighetene styrker arbeidet mot utenforskap og ulikhet og bevilger støtte til organisasjoner som jobber med tiltak mot hatefulle ytringer.

Den offentlige utredningen En åpen og opplyst offentlig samtale ble overlevert kultur- og likestillingsministeren i august 2022 og har vært på høring til nå.

Fristen gikk ut i midten av januar.

– Feil signal å sende

Stian Vatnedal, politimann og barnevernspedagog reagerer på forslaget om at skjellsord mot offentlige ansatte ikke lenger bør være straffbart.

I åtte år var han offer for netthets fra en håndfull barnevernshatere.

Sommeren 2021 ble hovedpersonen dømt etter straffelovens §266 for hensynsløs atferd. Vatnedal ble lagt for hat etter at han vitnet i en barnevernssak.

Stian Vatnedal ble hetset etter å ha vitnet i en barnevernssak. Han er utdannet både politi og barnevernspedagog.

Hanna Skotheim

Kvinnen som sjikanerte ham fikk betinget fengsel i 45 dager, bot på 10.000 kroner og måtte betale ham 30.000 kroner i oppreisning. Hun ble også ilagt kontaktforbud i fem år.

Kvinnen anket, men Borgarting lagmannsrett besluttet at anken skulle nektes fremmet.

– Det har vært stille siden dommen falt. Det kan tyde på at straff har noe for seg og at det svir å måtte betale penger, sa Vatnedal da han ble intervjuet om saken.

Bakgrunn: Stian vitnet i barnevernssak og ble hetset i åtte år. Etter at han vant i tingretten er det blitt stille

Antar at få anmelder

Han antar at det ikke er mange sosialarbeidere som har anmeldt skjellsord.

Derfor tror han at den praktiske konsekvensen av den foreslåtte lovendringen i §156 og 265 blir relativt liten.

– Men dersom dette lovendringsforslaget blir tatt til følge, så vil det utvilsomt gi sosialarbeidere et redusert vern mot verbale og skriftlige angrep, og det mener jeg er et helt feil signal å sende i en tid hvor denne yrkesgruppen har behov for et bedre vern, sier han.

Han sier han er ganske sikker på at dette endringsforslaget blir mottatt med stor begeistring blant de som allerede har en tilbøyelighet til å være krenkende overfor sosialarbeidere.

– Den faktiske konsekvensen kan derfor bli at sosialarbeidere må tåle relativt mye mer enn de allerede gjør, sier Vatnedal.

Margin for smakløse ytringer

Ytringsfrihetskommisjonen viser i utredningen til at folk er blitt straffet for å kalle politiet «tulling», «kålorm» og «jævla idiot». Kommisjonen synes det er feil å straffe dette.

«Vi må alle øve oss i å tåle ytringer vi ikke liker. Det gjelder også politiet», skriver kommisjonen.

I 2020 ble det tatt ut tiltale og gitt forelegg i 1341 saker knyttet til det å «forulempe» en offentlig tjenestemann, ifølge tall fra SSB som er gjengitt i utredningen. Ettersom § 156 også rammer forulempende handlinger, er det ikke mulig å si hvor mange av de 1341 sakene som dreide seg om ytringer.

Fontene har bedt politidirektoratet om innsyn i hvor mange saker som gjelder helse- og sosialarbeidere i Nav og barnevern.

Mer om dette: Trusler, hets og uthenging skremmer eksperter fra barnevernssaker

Eksempler fra rettspraksis som kommisjonen trekker fram, gjelder ytringer rettet mot politiet som er blitt bøtelagt etter straffeloven § 156.

Kommisjonen mener terskelen for hva som skal være tillatt å si ligger underlig lavt. Kommisjonen viser til at Høyesterett har uttalt at det også utenfor kjerneområdet for ytringsfriheten må gjelde «en relativt rommelig margin for smakløse ytringer».

Kommisjonen understreker dessuten at det kan dreie seg om mennesker i sårbare situasjoner som – med rette eller urette – reagerer mot inngripen fra det offentlige. Kommisjonen vil advare mot å bruke straff som i praksis hindrer folkelige ytringer mot myndighetsutøvelse.

– Fryktelig mye tåles

Olav Neerland, fylkesleder i Fellesorganisasjonen (FO) Innlandet tror helse- og sosialarbeidere sjelden anmelder stygg språkbruk.

– Jeg tror det er fryktelig mye som tåles. Endring av lovparagrafer tror jeg faktisk ikke vil ha noe å si, sier han.

En sinna rusmisbruker, en utagerende person med utviklingshemming, eller en forelder som blir fratatt omsorgen for barnet sitt bryr seg nok ikke om lovparagrafer og hva hen sier til helse- eller sosialarbeideren hvis hen er i affekt, påpeker Neerland.

– Men på sikt tror jeg endring av lovteksten kan ha noe å si for hvordan mennesker respekterer hverandre. Det vil bli til det verre, sier han.

– Jeg tror det er fryktelig mye som tåles, mener Olav Neerland, fylkesleder i FO Innlandet.

Hanna Skotheim

Han mener drittslenging fra klienter og brukere dessverre hører med i manges arbeidshverdag, spesielt i Nav og barnevernet. Han har vært i kontakt med tillitsvalgte som forteller det.

– Det har vært del av jobben også for min egen del da jeg jobbet i fengsel, i psykiatrien og i tjenester til utviklingshemmede. Noen steder er det røff språkbruk, sier han.

Forskjell på politi og sosialarbeidere

Hva man som helse- og sosialarbeider skal tåle av utskjelling mener han likevel er et viktig spørsmål å stille.

– Kan det være at sosialarbeidere daglig finner seg i ting som politifolk aldri ville tålt?

– Sosialarbeidere skal i sitt kliniske arbeide ta imot mye og romme menneskelige utfordringer og kan ikke uten videre sammenlignes med politimakten. Det er forskjell på politi og sosialarbeidere, selv om begge yrkesgrupper er offentlige tjenestepersoner, sier Neerland.

Neerland forteller at det ble en del humring i salen da leder for Ytringsfrihetskommisjonen, Kjersti Løken Stavrum besøkte FOs landsstyre i høst.

– Hun kom med eksempler på ting som folk var blitt straffet for å si til politiet. At vi humret kan nok skyldes at våre yrkesgrupper er blitt vant til å bli eksponert for en del drittslenging, sier han.

– Når skal sosialarbeideren gå til sin arbeidsgiver og be om at en ytring anmeldes?

– Hvis vi bikker over i ytringer som oppfattes som en trussel, og som ikke trekkes tilbake innen en gitt tid, så er det noe annet enn å bli kalt «hestkuk». Jeg tenker man skal ha tett kontakt med arbeidsgiver om tematikken, blant annet om språkbruk. Vi jobber også med brukere det går an å snakke med. Det må gå an å si til vedkommende at «dette er ikke ok å si». Vi bør ansvarliggjøre dem vi jobber for og med, sier Neerland.

Barnevernsansatte Ine hetset: «Ser ut som fb-siden til en lett aldrende stripperske»

Skriv ned hva som blir sagt

Ingunn Strand Johansen, fylkesleder i FO Viken holder kurs om vold, trusler og netthets.

Hun har lest utredningen En åpen og opplyst offentlig samtale og merket seg at de fleste eksemplene som omtales gjelder polititjenestemenn. Hun mener det er tydelig at politiet oftere anmelder ytringer og at deres toleransegrense er lavere enn sosialarbeidernes.

Hun er positiv til at lovteksten endres, slik kommisjonen foreslår.

– Mange sosialarbeidere blir utsatt for sinne og raseri. Vi må vite hvor tålegrensen for det uakseptable er, sier Ingunn Strand Johansen, fylkesleder i FO Viken.

Hanna Skotheim

– Kommisjonen vil spisse hva som er å anse som utskjelling og gjøre det tydeligere hva som regnes som grov hets og sjikane. Jeg synes den grenseoppgangen er bra, for det gjør det tydelig hva som kan straffes. Dette må være tydelig, så man får gjennomslag i en domstol, sier hun.

FO har levert høringssvar til NOU-en, og Strand Johansen oppfordrer sine kolleger og tillitsvalgte til å lese rapporten.

– De bør lese innstillingen fra kommisjonen. FOs oppgave er å sørge for at tillitsvalgte og vernetjenesten sikrer gode rutiner på hva det reageres på og hva man ønsker at arbeidsgiver anmelder. Dette er temaer lokale tillitsvalgte må jobbe med.

Blant annet foreslår Strand Johansen at helse- og sosialarbeidere begynner å skrive ned hva de blir utsatt for og må tåle.

– Hvordan skal man skille på utskjelling som kommer fra en person i affekt og krise, og det som er grovt krenkende?

– Det er komplisert, mange sosialarbeidere blir utsatt for sinne og raseri. Vi må vite hvor tålegrensen for det uakseptable er. Hvis du i mange år blir utsatt for stygg språkbruk og skjelt ut i yrket ditt, så gjør det noe med deg og jobben du skal gjøre, sier Strand Johansen.

Les mer: Hva skjer med en ansatt som blir kalt hore mange ganger om dagen og som er redd den latente volden på lukket barnevernsinstitusjon?