SISSEL M. RASMUSSEN

sissel@lomedia.no

– Tennene er en saga for seg. Tennene er våre ferdsskrivere, sier Tiril Willumsen.

Hennes pasienter er voksne, men har kanskje opplevd traumer, vold eller overgrep som barn.

– Barn blir voksne, men tenner vokser jo ikke ut igjen, sier Willumsen, som er professor i atferdsfag, ved Avdeling for pedodonti og atferdsfag, ved Odontologisk fakultet i Oslo.

– Om tennene skades, er skaden permanent. Vi reparerer, men skaden vil aldri gro, som annet vev i kroppen.

Tannbehandlingsangst

Hennes kollega, Anne Rønneberg, er klinikksjef på samme sted og spesialist i pedodonti (barnetannpleie). Rønneberg ble en gang kontaktet for å hjelpe en 50 år gammel kvinne som plutselig ikke klarte å få noen ting inn i munnen. Ikke spise, ikke pusse, ingenting. Det var helt krise. Det viste seg at denne kvinnen var blitt utsatt for seksuelle orale overgrep som barn. Hun var gift og hadde selv barn, og mannen visste ingenting. Hun hadde fortrengt alt helt til hun ble alvorlig syk. Etter en omfattende kreftbehandling stoppet alt opp. Pasienten fikk hjelp av psykolog for å håndtere situasjonen. Selv om skaden oppsto da hun var barn, hadde ikke denne pasienten krav på noen støtte fra det offentlige. All behandling måtte dekkes fra egen lomme.

Tiril Willumsen har forsket mye på pasienter med tannbehandlingsangst, og pasienter som har vært utsatt for traumer som barn. De er spesielt sårbare i forbindelse med tannbehandling.

– Vi har mange tilfeller med tannbehandlingsangst som stammer fra traumer fra tidlig alder, sier Willumsen.

Norske tannleger og tannpleiere melder mest til barnevernet

Munnhulen forskjellsbehandles

– Munnhulen og tennene bør betraktes som en del av resten av kroppen. I dag er det faktisk ikke sånn, poengterer Pål Barkvoll, dekan ved Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Pål Barkvoll er professor i oral kirurgi og oral medisin. Oral medisin omhandler andre typer sykdommer som kan oppstå i munnhulen, enn de vanlige tannsykdommene tannråte eller tannløsning (karies eller periodontitt).

– Hvis du for eksempel får en hudsykdom i munnhulen, får du altså ikke dekket utgiftene til behandling. Hadde du fått den samme hudsykdommen andre steder på kroppen, hadde det offentlige dekket utgiftene. Slike lidelser kan være svært smertefulle og til dels invalidiserende for pasienten. Det kan bli vanskelig både å spise, drikke og prate.

En ikke sjelden hudsykdom som Lichen Planus, kan oppstå oralt eller andre steder på kroppen. I munnen danner det seg et bakteriebelegg over slimhinnene som gir sår og blemmer. Slimhinnene kan bli så smertefulle at pasienten ikke klarer å rengjøre disse områdene selv. Ofte må pasienten få hjelp til å fjerne bakteriebelegget. Giftstoffene som bakteriene produserer gjør lidelsen verre. Kortisonbehandling og oppfølging hver tredje uke er ikke uvanlig, og dette må pasienten betale selv.

• Podkast: – I de mest desperate øyeblikkene så ønsket jeg at tennene skulle falle ut. At de bare skulle dette rett i vasken.

MODERAT: Bildet viser hudsykdommen Lichen Planus, med bakteriebelegg, sår slimhinne og blemmer. Dette er ikke en sjelden lidelse. Alvorlige utbrudd av sykdommen er langt verre enn det vi ser av dette eksempelet.

Odontologisk fakultet, UiO

– Det handler ikke om vanlig tannlegebehandling, men behandling som vil føre til store utgifter, ikke minst sammenlignet med om du fikk hudlidelsen et annet sted på kroppen. Man kan få dekket en del av konsultasjonsbeløpet, men ikke selve behandlingen, forklarer Barkvoll.

Tannhelse - velferdsstatens siste hull

Munnhulelege

– Munnhulen er et speil på resten av kroppen, sier Pål Barkvoll.

Flere sykdommer manifesterer seg først i munnhulen, og kan oppdages tidlig om pasientene kommer til ordinær undersøkelse, som kreft for eksempel. Infeksjoner fra hiv og aids har ofte debut i munnen. Eller blodsykdommene, leukemi og jernmangelanemi. Sykdommer kan oppdages og diagnostiseres i munnhulen. Dermed vil tannlegene spille en viktig rolle, sier dekanen.

Får man en infeksjon i munnhulen, kan det bli dramatisk. Bakterier kan spre seg gjennom blodbanene og forårsake hjerte- og karsykdommer eller blodpropp. Dersom noe uforutsett skjer, som en ulykke, eller om du må starte en alvorlig kreftbehandling som rammer immunforsvaret, kan det bli fatalt om bakteriene fra en ubehandlet infeksjon i munnen sprer seg til resten av kroppen.

– Fremtidens tannlege bør ta rollen som lege for munnhulen – det betyr å identifisere all sykdom i munnhulen, men også å se hele pasienten, sier professoren, som vil ha et bedre samarbeid med annet helsepersonell.

Tannlegen må kunne identifisere den medisinske risikopasienten og kunne gi denne en forsvarlig behandling.

Han mener det er for lite fokus på betydningen av god oral helse.

• Hvorfor har vi ikke gratis tannlege i Norge? Vi var på vei dit, men så kom 1. verdenskrig...

MUNNEN ER ALENE: – Munnhulen og tennene bør betraktes som en del av resten av kroppen. I dag er det faktisk ikke sånn, poengterer Pål Barkvoll, dekan ved Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Jan Unneberg/OD/UiO

Helt urimelig politikk

– Det har blitt ført mye rar politikk på dette feltet opp gjennom årene. Sykdom, som ikke er selvforskyldt, bør i hvert fall ha samme refusjonsordninger som resten av kroppen. Hvorfor skal en sykdomsbehandling koste pasienten mye mer fordi den tilfeldigvis oppstår i munnhulen? En slik ordning er helt urimelig, sier professor Barkvoll.

Unntaket er kreft. Får du kreft i munnen eller kjeven, dekkes behandlingen. Får du derimot en cyste i kjevebeinet, må den fjernes for din regning, med en liten refusjon. Om cyster oppstår andre steder på kroppen, dekkes behandlingen av det offentlige.

– Dette er helt ulogisk. Når du går til fastlegen din, betaler du en egenandel. For 2018 er egenandelstaket på 2258 kroner. Ut over det får du frikort. Med mindre du selv velger å gå til en privat lege som ikke har avtale med det offentlige, sier Barkvoll.

Han påpeker dessuten at refusjonstakstene for tannbehandling har stått stille siden 2014, og ikke har økt i tråd med prisstigningen.

• «Det blir dyrt for samfunnet når nødvendige tannlegebesøk blir utsatt»

Narkosekø

Ventetiden for å få tannbehandling under narkose for barn og unge er svært lang, stort sett over hele landet. Pasienter med store smerter må vente i lang tid. Tannlegene opplever dette som en håpløs og uholdbar situasjon.

– Vi har lange ventelister for at barn med ulike behov skal få tannbehandling i narkose. Skjer det noe med en arm eller en fot, så er det en akuttsituasjon og blir behandlet der og da ved sykehus. Er det et alvorlig tanntraume, er det derimot ingen automatikk i dette. Om en treåring må trekke flere tenner på grunn av karies, anbefales det å gjøre det i narkose. De er ikke i stand til å koble at smerten og ubehaget handler om tennene, sier Anne Rønneberg.

Klinikksjefen forteller at de har pasienter på avdelingen hver uke, som legges i narkose for behandling på grunn av alvorlig karies. Selv om tannhelsen generelt har blitt bedre, er det slik at de som har tannråte, har mer av det, understreker Anne Rønneberg.

Skyld og skam

For 100 år siden var det å være uten tenner vanlig. Man dør ikke av å være uten tenner. Mat kan moses. Men dårlig tannhelse er i dag veldig skambelagt. Tennene er ofte det første vi legger merke til når vi møter nye mennesker. Men vi ser ikke årsaken til problemene.

– Utseendet betyr utrolig mye i dag, og det å ha en dårlig tannstatus er veldig stigmatiserende, sier Anne Rønneberg.

– Vi er vokst opp med sangen som sier «det blir ikke hull i en tann som er ren». Å ha dårlig tannhelse fører til veldig mye skyld og skam, sier Tiril Willumsen.

Også de som er redde for å gå til tannlegen, er skamfulle fordi de har angst, fordi de ikke klarer å ta seg sammen og gjennomføre en behandling. Det som var et lite hull kan dermed vokse seg større.

– Neste steg er rotfylling, så trekking. Skal tanna erstattes, blir det bro. Da har det lille hullet blitt veldig dyrt. Når pasienten må betale alt selv, kommer de som sliter med dårlig økonomi uheldig ut. Vi ser at mange pasienter sliter med dette, sier Willumsen.

Noen skal få, andre ikke

Tiril Willumsen savner debatt om hvorvidt tannhelse bør sidestilles med annen helse. Om kostnadene skal fordeles i samfunnet, ut fra inntekt, via skatt, eller om det skal finansieres ut fra den enkeltes økonomi.

– Vi har lenge vært enige i prinsippet om at de som trenger det mest, skal få mest. Nå er det slik at for å få denne støtten, må du tilfredsstille noen krav om spesifikke diagnoser, som igjen gjør at mange med alvorlig sykdom i munnhulen faller utenfor støtteordningene.

Det er mange som sliter med å få behandlet sykdom i munnhulen og rehabilitert tennene sine på grunn av økonomi. Det hindrer dem i å ha en god livskvalitet, og begrenser muligheten til å få seg jobb. De taper i konkurransen med andre arbeidssøkere, fordi de er skamfulle og ikke tør smile. Ernæring og sosialt liv påvirkes negativt fordi de har ubehag og smerter, påpeker Willumsen.

I Norge har vi generelt en god tannhelse, mener professoren.

– Derfor er det kanskje på tide å tenke at det å ha en god tannhelse er noe vi kan hjelpe alle til å få, uansett hvilken årsak det er til at tannhelsa di har blitt dårlig, avslutter Willumsen.

Nå blir det kamp om tannhelse i Arbeiderpartiet igjen