TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

– De sentrale aktørene i debatten om arbeidslivskriminalitet overdriver hvor stort problemet er, mener Civita-jurist Torstein Ulserød.

Han har nettopp utgitt et Civita-notat der han konkluderer med at kampen mot arbeidslivskriminalitet er en kamp som føres på sviktende grunnlag.

• Rapport: Flere milliarder unndratt som følge av arbeidslivskriminalitet

Overdriver problemet

– Hvorfor skrev du dette notatet?

– Det er et problem at «alle» i debatten overdriver problemet med arbeidslivskriminalitet. Alle er enige om at vi har et kjempeproblem som stadig øker i omfang. Dette er det ikke grunnlag for å si ut fra de analysene som foreligger om omfanget av arbeidslivskriminalitet. Men debatten har blitt en konkurranse om hvem som kan beskrive problemet på en mest mulig dramatisk måte, hvem som kan lansere flest tiltak, sier Ulserød.

Han mener at arbeidslivskriminalitet er et alvorlig problem. Men siden det er vanskelig å anslå omfanget er det også vanskelig å anslå hvor alvorlig problem er for samfunnsutviklingen.

• Kripos advarer om «enormt omfang» av arbeidslivskriminalitet. – En trussel mot velferdsstaten, sier Ap

Mangler entydig definisjon

– Men er det ikke alltid vanskelig å anslå omfanget av kriminalitet?

– Jo, men det spesielle med arbeidslivskriminalitet er at fenomenet ikke har en entydig definisjon, sier Ulserød.

I debatten etter at notatet ble publisert, har Ulserød blitt angrepet fra venstresida med beskyldninger om at han bagatelliserer problemet. Det var ikke uventet.

– Hvis en prøver å nyansere, blir en fort beskyldt for å bagatellisere problemet, forklarer Civita-juristen.

Men Ulserød er også kritisk til høyresidas tilnærming til arbeidslivskriminalitet.

– Det er mye som tyder på at partiene på høyresida frykter å bli beskyldt for å bagatellisere arbeidslivskriminalitet. Dermed kvier de seg for å nyansere bildet. De kjøper fortellingen om at dette er generelt et kjempeproblem som må bekjempes, mener Ulserød.

Prioritering

I statsbudsjettet følger regjeringa opp sitt syn på at arbeidslivskriminalitet er alvorlig: «Regjeringen styrker sin innsats mot arbeidslivskriminalitet. Dette er nødvendig for at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse.»

Ulserød vil ikke kritisere noen av de tiltakene som er satt i verk, men mener at det i en debatt som denne hvor det er kamp om å overdrive, kan være en fare for at andre problemer blir skjøvet til siden. Nå en prioriterer opp arbeidet med arbeidslivskriminalitet, får det innvirkning på hvordan man prioriterer andre ting.

• Kriminalitet i arbeidslivet koster samfunnet 28 milliarder kroner i året: – Et ran mot fellesskapet, mener NHO

Lavlønnskonkurranse

– Venstresidas fortelling, om hvorfor arbeidslivskriminalitet er skadelig, er omtrent slik: Vi har vi fått sosial dumping, en del av dette et er arbeidslivskriminalitet. Hvis dette får utvikle seg, bidrar dette til å ødelegge det organiserte arbeidslivet som er en forutsetning for den norske modellen. Hvis utviklingen fortsetter vil det være med på å rive ned den norske velferdsstaten, og tryggheten i samfunnet. Hva er din kommentar til det?

– Konklusjonen min i et tidligere notat om EØS og virkningene for norsk arbeidsliv er at den norske arbeidslivsmodellen i hovedsak er intakt etter den ganske store arbeidsinnvandringen vi har hatt siden EU-utvidelsen østover. Det har blitt noe mer lavlønnskonkurranse i noen bransjer. Det har blitt noe mer løs tilknytning til arbeidslivet i noen bransjer, og press på en del yrkesgrupper i det nedre sjiktet av arbeidsmarkedet, svarer Ulserød.

Skeptisk til sosial dumping

Men Ulserød peker også på de positive sidene ved arbeidsinnvandringen som har gitt større økonomisk vekst og lavere priser på en del tjenester som oppussing, og ikke minst bedrede livssjanser for arbeidsinnvandrerne selv, som typisk har arbeidsledighet eller langt dårligere betalte jobber i hjemlandet som alternativ.

Civita-juristen er skeptisk til å bruke ordet sosial dumping som han oppfatter er svært politisert, og et uklart begrep.

– Noe av det som kalles sosial dumping er arbeidslivskriminalitet. Men en del av det som kalles sosial dumping er lavlønnskonkurranse, og det er lovlig her i landet, med mindre det er i strid med en allmenngjort tariffavtale. Lønn er en av innsatsfaktorene i produksjonen. Men venstresida og fagbevegelsen er imot lavlønnskonkurranse, og det er i og for seg legitime standpunkt, sier Ulserød.

• 17 metoder som viser hvordan de kriminelle unngår skatt, utnytter arbeidere og snylter på velferdsordninger

Samme gryta

Både i diskusjonen om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet mener Ulserød at mange ulike begreper blandes sammen.

– Når en diskuterer arbeidslivskriminalitet, blir diskusjonen rundt disse tingene uryddig fordi en putter alt sammen oppi den samme gryta. Her er det litt arbeidsinnvandring, litt sosial dumping, midlertidige ansettelser og etterlatt inntrykk er at alt henger sammen med på litt uklare måter. Alt er en del av den samme pakka, alt henger sammen, sier Ulserød.

– Men er det ikke riktig at alt henger sammen?

– Jo, og innenfor visse bransjer med sårbare arbeidstakere er det sannsynlig at for eksempel økt arbeidsinnvandring er en tilretteleggende faktorer for arbeidslivskriminalitet.

To rapporter

Ulserød tar utgangspunkt i to rapporter når han skal analysere kampen mot arbeidslivskriminalitet. Den ene er «Situasjonsrapport om arbeidslivskriminalitet» som ble gitt ut i fjor Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES). NTAES er et samarbeidsorgan mellom blant annet politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV som blant annet analyserer kriminalitet i arbeidsmarkedet.

Den andre rapporten som Ulserød trekker konklusjoner på grunnlag av, er en rapport gitt ut av Samfunnsøkonomisk analyse i fjor. Samfunnsøkonomisk analyse er eid av Fafo. Rapporten «Analyse av former, omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet» ble utarbeidet på oppdrag av Skatteetaten.

• Fagforeningsveteran: – Hvorfor drive med heroin og sprit, når du kan begynne i byggebransjen?