TEKST: ANNE SIRI RENÅ

anne.siri@lomedia.no

FOTO: ANNE LISE BERGER

Turid Rosseland har vært bussjåfør i Åsane utenfor Bergen siden 1981. De siste tolv årene i 40 prosent stilling på grunn av sykdom. Lengre ruter, knappere tid og flere utforutsette hendelser er noe dagens bussjåfører må forholde seg til. Trafikken er tettere og det er flere fartsdumper å manøvrere, forteller Rosseland. Noen ganger må hun velge om hun enten skal spise eller gå på do i pausene. Om morgenen har de kortere frammøtetid enn før, ruten starter bare åtte minutter etter at hun har gått på vakt.

– Som mange av kollegene mine kommer jeg alltid en stund før arbeidstid, selv om det ikke er helt riktig å ta av egen fritid, fortsetter hun.

Om ettermiddagen har de også lite tid til å avslutte.

Bussjåfører får ikke matpause hvis bussen er forsinket

Mister innflytelse

Eksempelet passer inn i en abeidshverdag der nesten 50 prosent av landets arbeidstakere sier de har mistet innflytelse over egen arbeidssituasjon de siste årene. 22 prosent opplever dette i ganske eller veldig stor grad. Det er HR Norge og Kantar TNS Merk som har målt opplevelsen av økt brutalisering. Ansatte i pleie- og omsorgssektoren, samt transport og samferdsel er de som i størst grad oppgir å ha mistet innflytelse. Videre følger industrien og hotell- og reiselivsbransjen. Tapt innflytelse kommer av større arbeidspress og krav om lønnsomhet og omstillingsevne.

FORSKJELL PÅ SEKTORER: Opplevd brutaliseringsgrad i utvalgte bransjer. Resultatene er plassert på en skala der 0 er lav opplevd brutalisering og 100 er høy opplevd brutalisering. Representativt utvalg av Norges yrkesaktive befolkning. Kilde: Kantar TNS, 2017.

Else Sofie Ruud

Store forskjeller

Opplevd brutalisering er markant, men ikke dramatisk, og det er store forskjeller mellom bransjer, påpeker organisasjonspsykolog Harald Sørgaard Djupvik i Kantar TNS. Ansatte i privat sektor tåler bedre at de får mindre frihet uten at det oppleves som økt «brutalisering», enn ansatte i offentlig sektor. Banksektoren går gjennom en «nødvendig brutalisering» – de ansatte skjønner i større grad at omleggingen er nødvendig, forklarer Djupvik.

Tøffere med anbud

Bussjåfør Turid Rosseland mener hennes arbeidshverdag ble mer krevende med anbudskonkurransene i bussektoren.

– Tillitsvalgte har mye mindre de skulle ha sagt nå enn før. Mye endret seg da anbudene ble innført, forteller Rosseland.

Et fylkeskommunalt trafikkselskap setter ut bussrutene i fylket på anbud, og ulike busselskaper kjemper om jobbene. I disse selskapene blir bussjåførene ansatt, mens mye av arbeidshverdagen styres fra anbudsselskapet.

Dagfinn Haga er hovedtillitsvalgt i busselskapet Tide for Norsk Transportarbeiderforbund. Han forteller at de ikke har noen formelle møteplasser eller avtaler hvor de kan påvirke arbeidsdagen overfor anbudsselskapet, i dette tilfellet Skyss i Hordaland.

– Arbeidsmiljøloven og tariffavtalene er ikke tilpasset dagens arbeidsliv med anbud. Vi har kommet et lite stykke på vei i kontakten med anbudsselskapene via Arbeidstilsynet. Vi jobber med dette hele tiden, men veien fram er lang, fastslår Haga.

Kommunikasjonssjef Lubna Jaffery i Tide opplyser at kjøretidene fastsettes av oppdragsgiver, altså Skyss i dette tilfellet. I Bergen har Tide et dialogforum med Skyss. Kjøretidene mellom ruter eller til start og fra avslutning, styrer Tide selv. Jaffery sier de korrigerer ved innmelding om knappe tider. Pausesystemet drøfter de med tillitsvalgte.

Bussjåfører vil ha tissepause inn i tariffavtalen

LANG FARTSTID: Sjåføryrket har blitt tøffere, men Turid Rosseland gleder seg fortsatt til å gå på jobb. Hun fyller straks 63, og tar ett år om gangen. – Jeg har gode kolleger og respekt for arbeidsplassen, sier hun.

Anne Lise Berger

Trøtte journalister

Mediebransjen havner omtrent midt på statistikken over drøyt 20 undersøkte bransjer. NRK brukes som eksempel i undersøkelsen, der Richard Aune er sitert fra fagbladet Journalisten i fjor. Aune er leder for NRKJ, landets største journalistklubb med 1700 medlemmer.

– Kravet til levering er formidabelt mye høyere nå enn før. Det er greit så lenge vi får tid til å gjøre jobben på en god måte, med skikkelig opplæring i bunn. Dessverre skjer ofte det motsatte, sier Aune til LO-Aktuelt.

Nesten alle NRK-journalister produserer nå på alle plattformer. Radio, tv, nett, sosiale medier.

Mange turnuser i NRK har blitt så stramme at småbarnsmødre slutter i en jobb de egentlig elsker, forteller Richard Aune. «Levelig turnus» og «fornuftig arbeidsmengde» er uttrykk han befatter seg med hver dag.

– Likestillingen har dessverre ikke kommet lengre i Norge enn at det oftest er kvinnene som tar denne støyten. Vi ser også småbarnsfedre som føler seg tvunget til å slutte. Poenget her er at dette må være et stort problem også for NRK. NRK skal speile befolkningen, og det gjør vi på en dårligere måte når vi mister disse folkene, påpeker Aune.

Flere ansatte mener de får mindre innflytelse på arbeidsplassen

– Toppledelsen har ansvaret

Fagforeningslederen påpeker to store ting som har skjedd i bedriften siden han begynte i 1995:

1) Arbeidsmengden har økt kraftig.

2) Viktige beslutninger er flyttet opp på et høyere nivå. Tillitsvalgte involveres senere enn tidligere.

Aune hevder at NRK-ledelsen setter i gang store prosesser som det er stadig vanskeligere for ansatte å få innflytelse over.

– Vil du si at yrket er mer brutalt nå enn før?

– Det er brutalt å få en vaktplan som gjør at en må slutte. Arbeidssituasjonen i NRK blir litt hardere for hvert år. Mellomledernes mulighet til å ta hensyn til medarbeidernes ve og vel blir gradvis mindre. Toppledelsen må ta ansvar for at det har blitt sånn, sier Aune.

KRITISK: Richard Aune i NRKJ leder landets største journalistklubb med 1700 medlemmer. Han er bekymret over utviklingen i NRK. Foto: Ole Kaland, NRK

Svein-Yngve Madssen

NRK svarer på kritikken

Direktør Olav Nyhus i NRK sier fagforeningene involveres i alle beslutninger som betyr noe for arbeidssituasjonen.

– I noen få tilfeller har vi vært uenige om hvor tidlig foreningene burde involveres, men de får alltid komme med inspill før beslutninger tas, sier Nyhus.

Publikumstilbudet bestemmer døgnbemanningen i redaksjonene. Fagforeningene har vært grundig involvert og turnusen delvis justert etter innspill fra dem, sier Nyhus. Ledelsen kjenner ikke til at mange småbarnsforeldre slutter som følge av turnuser. Det er svært få som slutter i NRK, ifølge Nyhus. Han sier de forstår at noen kan være i en livssituasjon der turnusarbeid er krevende.

– Midlertidige utfordringer prøver vi å finne løsninger på, sier Nyhus.

– Hvilket ansvar tar toppledelsen for en hardere arbeidshverdag?

– Norsk arbeidsliv har vært gjennom en stor effektivisering i løpet av 20 år. Mediebedriftene står fortsatt overfor store utfordringer, påpeker Nyhus.

Nyhus mener gode samarbeidsforhold sikrer at de ligger godt innenfor grensen av det «akseptable», og reglene arbeidsmiljøloven.

– Jeg vet ikke hvor krevende arbeidshverdagen faktisk var i 1995, men påstanden om at den er blitt så mye tøffere, må sees opp mot det vi leser av medarbeiderundersøkelser, sykefravær og turnover. Her tyder det ikke på at NRK-ansatte opplever arbeidsdagen som særskilt «tøff».

Norske ledere har blitt mer autoritære

– Mellomlederne sliter

Daglig leder Even Bolstad i HR Norge sier lederne har ansvar for å nå resultater og samtidig ta vare på folkene sine, sier. Det kan være vanskelig.

Mellomlederne sliter mest. De ansettes som dyktige fagfolk mer enn at de er gode ledere. Denne rollen må utvikles, og de må få mer myndighet, sier Bolstad.