JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Løsarbeidere:

Daria tjente 50 kroner timen og fikk sparken da hun prøvde å organisere seg. Nå er hun blitt faglig aktivist

Daria Bogdanska (30) er kjent for tegneserieboka «Lønnsslaven».
Hun er engasjert og forteller levende, Daria Bogdanska.

Hun er engasjert og forteller levende, Daria Bogdanska.

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Den polskfødte serietegneren og aktivisten mener hennes generasjon er den første som har det verre enn den forrige.

– Vi har mye større valgfrihet enn våre foreldre hadde. Men vi har mye mindre trygghet for arbeid og ansettelsesvilkår. Og i forhold til boligsituasjonen har vi det verre. Vår foreldregenerasjon kunne eie sin leilighet. Det er veldig vanskelig for min generasjon. Vi lever et mye mer temporært liv hele tiden. Vi bytter jobb hele tiden, arbeidskontrakter er kortvarige og vi må ha flere jobber. Samtidig må vi bytte boliger. Alle trygghetssystemer i hele Europa omreguleres. Det påvirker oss, sier Daria Bogdanska til FriFagbevegelse.

– Markedet styrer alt. Fleksibiliteten vi må utvise gagner bare arbeidsgiverne. Gapet mellom lønnsnivået og den økonomiske utviklingen vokser, mener hun.

Lønn: Dette er de 25 dårligst betalte yrkene

50 kroner timen

30-åringen fra Malmø gjestet lørdag Rogalandskonferansen, som årlig arrangeres av LO i Stavanger og omegn, LO Stat og LO kommune i Rogaland. Tema var et europeisk arbeidsliv og utviklingen av arbeidstakerrettigheter i Europa.

Etter at hun fikk merke det svenske arbeidslivet på kroppen, fikk hun utgitt en tegneseriebok som handlet om sine egne erfaringer. Boka kom i 2016 og er utgitt i åtte land. Nå er den også ute i Norge, utgitt av Manifest forlag.

Hun skildrer den nye, løsarbeidende generasjonen hun selv er en del av med varme og politisk teft. Boka er basert på virkelige hendelser.

Har du lav lønn? Og høy gjeld? Da er du budsjettaperen

Da hun kom til Sverige fra Polen for å studere, trengte hun penger og søkte jobb. For å få lønn måtte hun ha personnummer. For å få personnummer måtte hun ha jobb. Hva gjør man da? Jo, da må man jobbe svart.

Men jobb fikk hun, på en indisk restaurant i Malmø. Etter et halvår som servitør på en indisk restaurant, sjekket hun timelønnen. Hun tjente 50 kroner timen. Men enda større sjokk fikk hun da hun oppdaget lønnssystemet. Det gjorde henne rett og slett forbannet:

De som kom fra India eller Pakistan, tjente 40 kroner timer. Daria som kom fra Polen tjente 50 kroner. Og de svenske tjente 60 kroner timen.

– Det var mye som ikke stemte. Jeg ble mest sjokkert over lønnshierarkiet. Det gikk etter desperasjonsnivået. De som kom utenfra Europa, hadde satset alt og tok hva som helst. Jeg var litt desperat, men måtte ikke ta hva som helst. Mens de svenske jobbet bare litt ekstra i helgene for å tjene litt penger. De brydde seg ikke så mye. Jeg innså raskt at dette var helt uakseptabelt, sier Daria til FriFagbevegelse.

Helsefagarbeider Gisella taper titusener i året på å være ansatt på privat sykehjem

Ble sjokkert

– Jeg var vant til å tjene lite. Jeg var vant til å ha dårlige jobber. Men lønnsforskjellene var helt uakseptabelt. Da begynte jeg å undersøke om de var mulig å organisere meg. Men heller ikke det var enkelt. Jeg måtte fortsatt ha personnummer, forteller Daria.

Hun begynte også sin interne kamp med de ansatte. Hun samlet de ansatte for å organisere seg. Men mange var helt avhengig av jobben, kunne ikke språket, ville ikke risikere, og mange var venner med sjefen som kom fra Bangladesh.

– De kanskje leide husvære av sjefen eller skyldte ham penger, forteller Daria.

– Sjefen ble litt redd, og hvis det førte til at det ble litt bedre på jobben var det godt nok for meg, sier Daria.

Men noen dager senere fikk hun sparken. Da startet forhandlingene. Men litt spionarbeid gjorde til at hun hadde dokumentasjon på ulovlighetene.

Hun visste blant annet at hun hadde krav på 46.000 kroner mer enn hun hadde fått.

– Etter sju minutter med forhandlinger, vant jeg min sak. Men det var en «bitter sweet» for meg. Ingen ting har endret seg for mine kollegaer. De er i den samme «shiten».

Charlott taper 2.000 kroner i pensjon hvert år

Daria mener fagbevegelsen må ta inn over seg den nye situasjonen de står oppe i. Hun forsøker selv å jobbe for å få flere organiserte. Hun synes dagens fagbevegelse er for defensive. For firkantet.

– Arbeidsmarkedet forandrer seg hele tiden. Fagbevegelsen er tuftet på en organisering som fungerte for lenge siden. Men vi er ikke på 70-tallet lenger, hvor 80 prosent av arbeiderne er organisert. Det finnes mindre industri. Det er servicesektoren som dominerer med vikariater og ansatte på timesbasis. Og det er mye utenlandsk arbeidskraft. Det trengs en helt annen strategi. Gjør ikke fagbevegelsen noe med det, kommer fagbevegelsen til å miste en hel generasjon, mener Daria.

Samtidig vokser populistene fram på høyresiden. Daria kan ikke vente på å få svensk statsborgerskap. For da får hun stemmerett.

– Det trengs motstemmer mot den gryende høyrepopulismen, sier hun.

Warning
Annonse
Annonse