HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– I noen selskaper er det riktig å beholde statlig eierskap for å ivareta viktige samfunnsoppdrag og for å beholde hovedkontorfunksjonen i Norge. Hva gjelder selskaper hvor begrunnelsen for å eie er å beholde hovedkontoret i Norge, har jeg ingen endringer å varsle nå. All politikken vil komme i en ny eierskapsmelding, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til FriFagbevegelse.

Gradvis reduksjon

– I selskap hvor staten ikke har annen begrunnelse for eierskapet enn høyest mulig avkastning over tid, er regjeringens politikk at vi kan selge oss ned eller ut når tidspunktet er riktig, legger han til.

Han viser blant annet til salget av SAS som et av eksemplene på selskap som staten ikke hadde en annen begrunnelse for å eie enn avkastning.

Et annet selskap er Flytoget.

– Regjeringen var for å selge Flytoget. Men et stortingsflertall vedtok at Flytoget ikke skal selges før Jernbanereformen er fullført. Det har vi forholdt oss til, sier Røe Isaksen.

• LO langar ut mot regjeringas planar om å selje seks statleg eigde selskap

Han mener regjeringen fører en sterk, fornuftig og god eierskapspolitikk.

– Equinor, Hydro, Yara og Kongsberg-Gruppen er eksempler på viktige selskap hvor vi har et statlig eierskap. Men det er ikke noe mål å ha mest mulig statlig eierskap, poengterer han.

I Granavolden-erklæringen og i tidligere regjeringserklæringer, framgår det at regjeringen gradvis vil redusere statens eierskap i bedrifter med forretningsmessig avkastning som hovedmål. Dette er den såkalte kategori én i statens eierskap. (Se faktaboks.)

SAS sto på denne lista, men er nå solgt. De andre selskapene er:

• Entra ASA

• Mesta AS

• Flytoget AS

• Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS

• Ambita AS

• Baneservice AS

Les også: Staten har tent 3,3 milliardar på desse selskapa dei siste fem åra. Likevel vil regjeringa selje

Industrimeldingen

For to år siden kom regjeringens industrimelding, den første siden 1981. Næringsministeren mener det gikk alt for lang tid mellom de to.

– Det kan ikke gå 30 år til neste gang landet får en ny industrimelding. Debatten om hvilken industripolitikk vi skal ha har ofte druknet i spørsmålet om vi skal ha en industripolitikk. Sannheten er at vi har en kasse med mange forskjellige verktøyer, og fyller gjerne opp med flere verktøyer. Vi må ta inn over oss at vi har en industribase som er i verdenstoppen, mener landets næringsminister.

– Norge er, skal være og forbli et industriland, påpeker han.

Han mener ingen burde ønske en retur til 60–70-tallets industripolitikk med subsidier og direkte statlig støtte.

– Det sikrer ikke arbeidsplassene på sikt når bedrifter blir en direkte utgiftspost på statsbudsjettet, mener han.

Han er også klar på at industri er en del av løsningen i klimapolitikken, ikke en del av problemet.

– Klima og miljøpolitikk har mye industripolitikk i seg, mener Røe Isaksen.

• Industriarbeidere starter aksjon for mer handlekraftig industripolitikk

Torbjørn Røe Isaksen er klar på at industrien må ha klare rammer og en fornuftig ordning for CO2-kompensasjon. Næringsministeren understreker også at vi fortsatt skal ha ren energi og stabil forsyning som et konkurransefortrinn for kraftforedlende industri.

– Med dagens høye strømpriser?

– Ja, det norske kraftregimet er absolutt konkurransedyktig sett fra industriens side. Noe av økningen i kraftpriser skyldes oppgradering av nettene som er helt nødvendig. Jeg registrerte at Statnetts nye forslag til tariffregime skapte usikkerhet i industrien. Det var en klok beslutning at de trykte på pauseknappen.

– For øvrig mener jeg at staten skal bidra til samfunnsbygging, ikke til å detaljstyre beslutninger i markedet.

Røe Isaksen ser for seg en fremtid med ytterligere mye omstilling.

– Forskning og utvikling vil være avgjørende. Med vår kompetanse klarer vi å være et hestehode foran. Vi må være i førersete når det gjelder klimavennlig næringsvirksomhet. Det hjelper ikke at vi skrur igjen krana eller legger ned virksomhet. Vi må satse på klimavennlig industri, er hans klare oppfordring.

En bærebjelke

EØS er og forblir en bærebjelke i industripolitikken, mener statsråden.

– EØS-avtalen er et ankerfeste for norsk produksjonsindustri. La meg komme med et konkret eksempel: Da USA og Donald Trump vedtok høyere toll på stål og aluminium, mente EU det var urimelig og svarte med samme mynt. Vi slapp unna tollen på grunn av EØS-avtalen. Den type usikkerhet som et farvel til EØS-avtalen ville gitt, kan ikke norsk industri leve med på sikt. Men vi må bli flinkere til å vise alle måter vi bruker handlingsrommet på. Som for eksempel hvordan vi nå jobber opp mot ESA i forhold til elavgiften for treforedlingsindustrien. Vi ønsker et miljøvennlig og gunstig regime. Da leter vi etter måter vi kan gjøre det på i samsvar med våre forpliktelser, poengterer Røe Isaksen.

• – EØS-avtalen er en katastrofe for norsk arbeidsliv, hevder Bjørnar Moxnes

– Men også internt i regjeringen er det sådd tvil om EØS-tilslutningen?

– Det er riktig at Frp i sitt partiprogram vil reforhandle deler av EØS-avtalen. Men vi forholder oss til regjeringsplattformen. Og det er avgjørende for Høyre at EØS-avtalen ligger fast om vi skal sitte i regjering. Jeg håper Arbeiderpartiet vil kunne si det samme før valget i 2021. Men en industridebatt er så mye, mye mer enn en debatt om EØS, poengterer Røe Isaksen.

Industriaksjonen

Han er glad for det fornyede engasjementet i industridebatten, for eksempel fra Industriaksjonen, selv om han er uenig i mange av vurderingene deres.

Initiativet til å starte «Industriaksjonen av 2018» ble tatt av 15 tillitsvalgte, fra ulike deler av industrien og ulike deler av landet i juni, som et direkte svar på utfallet av Acer-striden i Stortinget. Der endte et bredt politisk flertall med, etter initiativtakernes syn, å se bort fra industriens og fagbevegelsens interesser i energipolitikken.

– Jeg er redd vi glemmer verdien av verdiskapningen, at vi må skape før vi fordeler. Det klarer vi ikke uten et konkurransedyktig næringsliv. Grunnleggende usikkerhet om rammebetingelsene er en dårlig oppskrift på et stabilt rammeverk, hevder Røe Isaksen.

Les også:

• Hva er god industripolitikk? Den nye Industriaksjonen skal finne svaret

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook