EU-direktiv vil endre arbeidsmiljøloven
Nytt forslag til EU-direktiv vil gjøre det enklere for tilkallingsvikarer å si nei til vakter
Før jul vedtok kommisjonen et forslag som vil gjøre det enklere for tilkallingsvikarer å si nei til vakter når det ikke passer. I Sverige og Danmark har det blitt en diskusjon om forslaget vil rokke ved trepartssamarbeidet og den nordiske modellen.
EU-kommisjonen (til venstre) har vedtatt forslag til nytt direktiv, opplysningsdirektivet. Nå skal forslaget behandles over gata i ministerrådet og i EU-parlamentet (ikke på bildet).
Ole Palmstrøm
torgny@lomedia.no
Arbeids- og sosialdepartementet har sendt ut opplysningsdirektivet på høring, og mandag skal LOs sekretariat behandle høringsuttalelsen. Direktivforslaget skal erstattet direktivet fra 1991 om arbeidsgiverens plikt til å informere arbeidstakeren om vilkårene i arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet.
I denne omgang er det kun en liten høringsrunde med partene i arbeidslivet. Direktivforslaget ble også behandlet på møtet mellom partene og departementet i 18. desember i fjor.
• Det er Kristelig Folkeparti som avgjør i arbeidslivssaker
Tilkallingsvikarer
Et av forslagene i direktivet er å sikre at arbeidstakere får skikkelige arbeidskontrakter og forsterker arbeidsgivers plikt til å opplyse om den ansattes arbeidsvilkår.
I direktivet er det også en egen artikkel som styrker rettighetene til tilkallingsvikarer, midlertidige ansettelser og deltidsansatte.
Forslaget innebærer at den ansatte skal ha større rettigheter og muligheter til å si nei til oppdrag utenom den tida som er fastlagt i arbeidsavtalen.
Den ansatte har mulighet til å si ja til arbeid utenfor den oppsatte arbeidstiden, men er ikke forpliktet til det.
– Direktivet er ikke til hinder for at trepartssamarbeidet nasjonalt kan gi bedre rettigheter enn det som følger av direktivet, men med dagens Høyre, FrP og Venstre-regjering, er vi glade for enhver styrking av arbeidstakerens rettigheter i Norge, også om det kommer fra EU, sier leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønstelie Johansen.
• Dette er lønna i over 300 yrker
Erstatter direktiv fra 1991
Direktivforslaget ble vedtatt i EU-kommisjonen 21. desember i fjor og er nå til behandling i Europarlamentet og Rådet. Hvis forslaget blir vedtatt og blir et EU-direktiv, kommer det til å bli gjennomført en større høringsrunde, lover departementet. Men arbeidet med direktiver i EU er kjent for å drøye og det kan ta flere år fra det første forslaget til det endelige direktivet blir vedtatt.
Kommisjonen har ikke merket forslaget som EØS-relevant. Men forslaget erstatter et tidligere EU-direktiv som ble en del av EØS-avtalen i 1994. Så når Arbeids- og sosialdepartementet har sendt det på høring, så er formålet at det skal bli en del av norsk lov.
• Nå kan EU gjøre det vanskeligere å kutte tilleggene til utenlandske arbeidstakere i Norge
Føderasjon
Spesielt svenske arbeidsgivere har reagert på forslaget. Arbeidsrettsjurist hos Svenskt Näringsliv (NHOs søsterorganisasjon), Niklas Beckman, skriver på organisasjonens nettside at forslaget viser at EU-kommisjonen strever etter en bredere maktbase og at de viser mindre og mindre respekt for de nasjonale arbeidsmarkedssystemene. Han mener forslaget er fremmet av de som ønsker bli en føderasjon opp mot de som ønsker EU som et mellomstatlig samarbeide.
Forslagene som får Beckman til å reagere er at EU-kommisjonen ønsker felles europeiske definisjoner av sentrale begrep i arbeidsretten som arbeidstaker, arbeidsgiver, prøveansettelser, bijobber og arbeidsplaner. Også svensk og dansk fagbevegelse er skeptisk til om forslaget vil gripe inn i forholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.
Norsk fagbevegelse deler ikke denne bekymringen.
• EU-kommisjonen vil vanne ut minstelønna
• Husam har fire jobber, men vet ikke om det er nok til å leve av
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
