JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Så stort blir slitertillegget i privat sektor. Sjekk hvem som får det

Slitertillegget vil gjelde personer som har fått AFP, men som ikke vil eller kan kombinere det med annet arbeid.

colourbox.com / Erlend Angelo

helge@lomedia.no

Tillegget erstatter det som i dag er dekket opp av sluttvederlagsordningen. Slitertillegget kommer i tillegg til å tette hullene i AFP-ordningen og er tenkt for de som ikke kan kombinere avtalefestet pensjon med å jobbe ved siden av.

– Vi har valgt å bruke fondet til sluttvederlagsordningen som grunnlag for et nytt slitertillegg. En av de tingene vi skal jobbe sammen med NHO om, er å sørge for at dette tillegget blir gitt på en slik måte at det også skattlegges som pensjonsinntekt, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.no etter at partene i arbeidslivet vare enig om et anbefalt resultat av årets tariffoppgjør.

Se hva du får lengre ned i saken.

To viktige endringer gjør at flere får AFP

– Dette er en begrenset ordning for de som ikke ønsker eller klarer å kombinere pensjon med arbeid. Det store flertallet kombinerer i dag pensjon med arbeid. Særlig menn, forklarer forskningsleder ved Fafo, Jon Hippe.

Beløpet for dem født i 1963 eller senere er på en fjerdedel av grunnbeløpet i Folketrygden – 23 400 kroner årlig til man er 80 år eller ved død.

– På tross av at det bare er en kvart G kan det ha relativt stor betydning for de som i utgangspunktet har lav pensjon ved 62 år. Det kan løfte deres pensjonsnivå slik at det blir mulig å gå av. Likevel er det nok relativt få som vil ta ut dette siden så mange velger å kombinere arbeid og pensjonsuttak, legger han til.

For dem født mellom 1957 og 1963 blir beløpet noe lavere, noe oversikten under viser.

Så mye får du i slitertillegg

Ved avgang ved 62 år får man full ytelse. Avgang ved 63 år gir to tredjedeler av full ytelse, og ved 64 år en tredjedel av full ytelse.

Grunnbeløpet i folketrygden justeres hvert år etter lønnsveksten. Her er størrelsen på slitertillegget, etter grunnbeløpet fastsatt i fjor:

Om du går av ved 62 år, får du 23 408 kroner årlig

Om du går av ved 63 år, får du 15 606 kroner årlig.

Om du går av ved 64 år, får du 7803 kroner årlig.

Disse tallene gjelder imidlertid bare de som er født etter 1963 og får full ytelse. De som er født i 1957 og senere får mindre.

Dette får årskullene

Her er slitertillegget for hvert årskull i innfasingen, etter grunnbeløpet fastsatt i fjor:

Om du går av når du er 62 år:

Er du født i 1957, får du 3344 kroner årlig.

Er du født i 1958, får du 6688 kroner årlig.

Er du født i 1959, får du 10 032 kroner årlig.

Er du født i 1960, får du 13 376 kroner årlig.

Er du født i 1961, får du 16 720 kroner årlig.

Er du født i 1962, får du 20 064 kroner årlig.

Er du født i 1963 eller senere, får du hele tillegget – 23 408 kroner årlig.

Om du går av når du er 63 år:

Er du født i 1957, får du 2229 kroner årlig.

Er du født i 1958, får du 4459 kroner årlig.

Er du født i 1959, får du 6688 kroner årlig.

Er du født i 1960, får du 8918 kroner årlig.

Er du født i 1961, får du 11 147 kroner årlig.

Er du født i 1962, får du 13 376 kroner årlig.

Er du født i 1963 eller senere, får du 15 606 kroner årlig.

Om du går av når du er 64 år:

Er du født i 1957, får du 1115 kroner årlig.

Er du født i 1958, får du 2229 kroner årlig.

Er du født i 1959, får du 3344 kroner årlig.

Er du født i 1960, får du 4459 kroner årlig.

Er du født i 1961, får du 5573 kroner årlig.

Er du født i 1962, får du 6688 kroner årlig.

Er du født i 1963 eller senere, får du 7803 kroner årlig.

HK-leder Sundnes: Glad for kronetillegg og slitertillegg

Dette er kravene

• Du må ha fått innvilget AFP i sluttvederlagsordningen.

• Gjennomsnitt av samlet inntekt de tre siste kalenderår før mottak av ytelsen kan ikke overstige 7,1 G.

• Du må ha hatt minimum 20 år med inntekt i folketrygden over 1 G.

• Det tillates kun inntekt på inntil 15 000 tillegg før ytelsen bortfaller.

• Tillegget kan ikke kombineres med mottak av andre ytelser – som uføretrygd, uførepensjon fra tjenestepensjon, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, sluttpakker, pensjon for særaldersgrenser eller fra den offentlige AFP-ordningen som utbetales mellom 62 og 65 år.

For å være omfattet må man være ansatt i tariffbundne bedrifter innen områder som er omfattet av sluttvederlagsordningen. LO og YS vil løpende evaluere ordningen og vurdere fondets økonomiske interesser. Målet er at ordningen settes i drift 1. januar 2019.

Sliterne i privat sektor får et nytt tillegg, for å gjøre det lettere å gå av tidlig

Få nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook og Twitter

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse