ITUC-kongressen:
Verdens fagbevegelse samles til kongress i København
Den internasjonale fagbevegelsen kan oppsummer vekst i medlemstallet de siste fire åra.
IFS' genesralsekretær Sharan Burrow takker kongressen for at hun har blitt gjenvalgt til internasjonal fagbevegelses mektigste verv under kongressen i Berlin for fire år siden. Søndag starter IFS-kongressen i København. Da skal Burrow igjen kjempe for toppjobben.
Torgny Hasås
torgny@lomedia.no
Søndag 2. desember samles verdens fagbevegelse til kongress i København. 1200 delegater fra store deler av verden møtes. 135 land er representert. Til sammen 331 nasjonale hovedorganisasjoner som representerer 207 millioner arbeidstakere.
Tema for kongressen er «Building Workers’ Power: Change the rules», «Styrk arbeidernes makt: Endre spillereglene». Kongressen avsluttes fredag.
• Hvem er verdens verste sjef? Her er internasjonal fagbevegelses ti på topp
Støtter opp om FN
Organisasjonens engelske navn er International Trade Union Confederation (ITUC). På norsk kalles den Den internasjonale faglige samorganisasjonen (IFS).
LO, Unio og YS er de norske organisasjonene som er representert, og de stiller med topptunge delegasjoner til kongressen. Lederne i alle tre organisasjonene kommer til å bruke en hel uke i København.
LO stiller med åtte delegater, Unio med fem og YS har fire delegater. Lederne for organisasjonene blir til stede under hele kongressen.
IFS’ viktigste rolle er å være fagbevegelsens og arbeidstakernes talerør inn i FN-systemet. Spesielt i forhold til ILO, FNs arbeidstakerorganisasjon, spiller IFS en viktig rolle.
Programmet som skal behandles på kongressen, støtter opp om de FNs 17 bærekraftsmål. Spesielt det åttende målet med krav om anstendig arbeid og økonomisk vekst er viktig.
• FNs bærekraftsmål påvirker norske arbeidstakere
23 millioner nye medlemmer
Til tross for at det er mye motvind for fagbevegelsen i verden, kan IFS vise til vekst.
Ved kongressen i Berlin hadde organisasjonen 170 millioner medlemmer og satte seg som mål å nå 200 millioner ved neste kongress. Det målet er nådd, ikke ved at nye medlemsorganisasjoner har meldt seg inn, men med at de enkelte fagbevegelsene over hele verden har fått flere medlemmer, oppgir IFS-sekretariatet på spørsmål fra FriFagbevegelse.
Et stort sprang i medlemstallet ble gjort da en organisasjon for indiske arbeidere i uformell sektor, for en stor del hushjelper og tjenere, ble godkjent som medlemmer i ITUC.
IFS’ generalsekretær og reelle leder er Sharan Burrow. Hun er opprinnelig lærer, kommer fra Australia og er kjent som en aktivist.
Da Burrow holdt valgkamptalen sin på kongressen i Berlin for fire år siden sa hun: «I have great love to militancy and unionism». (Jeg elsker militant fagforeningsaktivisme).
Burrows aktivisme er uomtvistelig, og spesielt kampanjen mot fotball-VM i Qatar har satt IFS på kartet. Men det har også gjort at det har vokst fram stor motstand mot hennes lederstil.
Maktkamp
Ved valget har Burrow fått en motkandidat, Susanna Camusso. Camussa er italiensk og generalsekretær CGIL, den tradisjonelt sett kommunistiske fagbevegelsen i Italia.
Skillet mellom Burrow og Camusso går både på arbeidsform, men også på geografi.
Burrow støtter seg sterkt på den anglosaksiske delen av fagbevegelsen, mens Camussos er foreslått fra Sør-Europa, Tyskland, Japan, Polen, Belgia og Israel.
Ifølge kritikerne av Burrow går hennes aktivisme utover det administrative arbeidet. Blant annet er det gjentagende klager på at sakspapirer kommer seint. Store deler av den internasjonale fagbevegelsen er dårlige i engelsk og trenger tid til å oversette og sette seg inn i dokumenter som kommer på dette språket.
Dette blir sett på som et demokratisk problem, og mange mener at den engelskspråklige dominansen hindrer den demokratiske prosessen.
Rettferdig omstilling
Programmet som skal vedtas er bygd opp rundt fire temaer, pilarer. Det første temaet er fred, demokrati og rettigheter.
Når freden trues, svekkes demokratiet, uten demokrati forsvinner de faglige rettighetene, er logikken i dokumentet.
Det andre temaet som skal vedtas, er reguleringen av den økonomiske makta. Programmet viser til hvordan utviklingen av økonomien gir kapitalen og kapitaleierne fordeler på bekostning av arbeiderklassen.
Det tredje temaet er klima. Slagordet er «Just transition» (rettferdig omstilling). IFS støtter en omstilling til klimavennlig produksjon, men det er viktig at denne omstillingen foregår uten at det går ut over arbeidstakernes rettigheter.
Det fjerde temaet er likestilling. Likestilling mellom kjønnene er det viktigste temaet, men også kamp mot rasisme og fremmedfrykt er viktig.
I egne avsnitt tas situasjonen for hushjelper og uformelle arbeidere opp. De to gruppene har kanskje størst behov for organisering, men er vanskeligst å organisere.
I likestillingsdebatten kommer også migrasjon- og flyktningspørsmålet opp.
Regionenes kamp
På det organisatoriske område er det sterke spenninger. Verdensdelene har regionale organisasjoner, og det er en løpende kamp og diskusjon om hvor mye ressurser som skal brukes sentralt, og hvor mye ressurser som skal fordeles til regionene.
Det er dansk LO og FTF som står som arrangør for kongressen sammen med IFS. Men en av dagene skal kongressen reise over Øresundsbroen. Da er det svensk LO og TCO som arrangerer et møte i Malmø.
Under kongressen står de nordiske landene og alle de nordiske organisasjonene sammen og framstår som en nordisk blokk. YS, Unio og LO i Norge er sammen med de andre nordiske landene enige om fordelingen av verv og hovedretning på den politiske retningen.
Innen internasjonal fagbevegelse er nordisk fagbevegelse sett på som vellykket og kraftige, dessuten er de rike.
• Dette er verdens 10 verste land for arbeidstakere
Den nordiske modellen
Nordisk fagbevegelses politiske hovedmål for kongressen er å fremme den nordiske modellen. I dette ligger det temaer som fellesskapsløsninger, en stor offentlig sektor, nei til privatisering og forholdsvis høyt skattenivå.
Selv om det er enighet om de store linjene, skiller de norske organisasjonene seg på noen punkter.
For LOs del vil IFS-kongressen være den beste anledningen til å følge opp boikott-vedtaket mot Israel fra LO-kongressen. LO vil være med å arrangere et eget møte om Palestina-spørsmålet.
Unio har spilt inn formuleringer knytte til LHBTIQ, mot diskriminering av seksuelle minoriteter. YS på sin side vil bruke sin taletid til å snakke om Norwegian-saken. Det er ventet at dommen i Høyesterett faller denne uka.
• Slik skal LO jobbe for boikott av Israel
Uten kineserne
Fortsatt er ikke verdens største land, Kina, representert. All-China Federation of Trade Unions (ACFTU). kommer til å være til stede som observatører.
I IFS er ikke ACFTU velkomne. Begrunnelsen er de har for tette bånd til myndighetene. LO har gjennom mange år samarbeidet med ACFTU og har ment at kinesisk fagbevegelse ikke er verre enn mange andre fagbevegelser.
Det foreligger ikke noe forslag om at ACFTU skal bli medlem, selv om det ville gitt Sharan Burrow en fjær i hatten når hun skal åpne IFS-kongressen om fire år.
I dag har IFS 207 millioner medlemmer. ACFTU har alene 302 millioner medlemmer. Med kineserne om bord, ville medlemstallet ha rundet en halv milliard medlemmer.
FNs bærekraftsmål
Mål 1: Bærekraftsmål nummer 1 er å utrydde fattigdom
Mål 2: Utrydde sult
Mål 3: God helse
Mål 4: God utdanning
Mål 5: Likestilling mellom kjønnene
Mål 6: Rent vann og gode sanitærforhold
Mål 7: Ren energi for alle
Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst
FNs bærekraftsmål 8: anstendig arbeid og økonomisk vekst
Mål 9: Innovasjon og infrastruktur
Mål 10: Mindre ulikhet
Mål 11: Bærekraftige byer og samfunn
Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon
Mål 13: Stoppe klimaendringene
Mål 14: Liv under vann
Mål 15: Liv på land
Mål 16: Fred og rettferdighet
Mål 17: Samarbeid for å nå målene
Flere saker
FNs bærekraftsmål
Mål 1: Bærekraftsmål nummer 1 er å utrydde fattigdom
Mål 2: Utrydde sult
Mål 3: God helse
Mål 4: God utdanning
Mål 5: Likestilling mellom kjønnene
Mål 6: Rent vann og gode sanitærforhold
Mål 7: Ren energi for alle
Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst
FNs bærekraftsmål 8: anstendig arbeid og økonomisk vekst
Mål 9: Innovasjon og infrastruktur
Mål 10: Mindre ulikhet
Mål 11: Bærekraftige byer og samfunn
Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon
Mål 13: Stoppe klimaendringene
Mål 14: Liv under vann
Mål 15: Liv på land
Mål 16: Fred og rettferdighet
Mål 17: Samarbeid for å nå målene