Katharina Dale Håkonsen

Irene Fahre er en av 3.750 bakkeansatte i norsk luftfart. De slipper passasjerer inn i flyene, lemper kofferter og barnevogner på bagasjebåndet og guider mennesker med bevegelseshindringer.

I fem år har Fahre, som er servicemedarbeider og klubbleder i Handel og Kontor Norge, hjulpet reisende med funksjonsnedsettelse.

Selv om arbeidsplassen hennes er Oslo lufthavn, er hun ikke ansatt i Avinor som drifter flyplassen, men i serviceselskapet ISS PRM (Person with Reduced Mobility).

Felles for bakkemannskapet er at de med jevne mellomrom er usikre på om de har en jobb å gå til.

De er ansatt i ulike leverandører av bakketjenester som hvert tredje-fjerde år må konkurrere om oppdrag. Og når et selskap taper en kontrakt, rammes de ansatte. Det skjedde i januar 2021.

Nærmere 200 arbeidstakere i bakkeleverandøren Widerøe Ground Handling (WGH) ble berørt. Selskapet gikk nemlig tapende ut av anbudskonkurransen om å levere bakketjenester til SAS-flygingene ved flyplassene i Bergen, Tromsø og Kristiansand.

Konkurrenten Aviator Airport Alliance vant. Istedenfor å overta alle arbeidstakerne i WGH – gjennom en såkalt virksomhetsoverdragelse – lyste Aviator ut ledige stillinger. Bare 29 WGH-medarbeidere fikk jobbtilbud.

69 tidligere WGH-ansatte mente de hadde rett på jobb i Aviator og saksøkte selskapet. De tapte i tingretten, men saken er anket til lagmannsretten.

– Virksomhetsoverdragelse må være regelen ved anbud. Hvis ikke, er det opp til arbeidsgiver å bestemme om folk får beholde jobben eller ikke, sier Fahre.

Les deg opp: Hva er virksomhetsoverdragelse?

Står steinhardt på

Gunnar Holm, tillitsvalgt for 2.200 ansatte i bakketjenestene, er klinkende klar: Ansatte har krav på virksomhetsoverdragelse. Eller sagt med andre ord: Å fortsette å jobbe med det samme i firmaet som overtar kontrakten.

– Selvsagt! Det er jo den samme jobben som skal utføres. Hvis ikke ansatte kan bli med over til leverandøren som vant anbudet, er alle arbeidstakerne i bakketjenestene på flyplassene i praksis bare midlertidig ansatt med 60 til 90 dagers oppsigelsestid, sier han.

RAMMER ANSATTE: Gunnar Holm mener at Avinor og myndighetenes manglende vilje til å stille krav, regulere og sertifisere bakketjenesteleverandørene har bidratt sterkt til å svekke lønns- og arbeidsvilkår på norske lufthavner.

Håvard Sæbø

Holm kjenner flyplassansattes arbeidsforhold godt. Siden 1999 har han jobbet i luftfarten, de siste ni årene som fulltidstillitsvalgt i Flyarbeidernes foreningFellesforbundet.

Å sørge for at bakkepersonell har trygge jobber er prioritet nummer én for Holm. I den kampen har han et våpen han sverger til: Vernebestemmelsene om virksomhetsoverdragelsei arbeidsmiljøloven. I følge loven skal ansatte følge oppgavene når en bedrift tar over «en virksomhet eller del av virksomhet».

– Oppgaven min blir å passe på at loven følges til punkt og prikke. Det betyr at vi står steinhardt på at de ansatte som vil skal få fortsette i jobben sin selv om en ny leverandør vinner kontrakten, sier Holm.

– Det handler om levebrødet til de ansatte. Det er frustrerende og hensynsløst hvis ansatte ikke følger med kontraktene, sier han.

Denne skaper debatt: Elsa mistet AFP-millionen med tre ukers margin. Nå vil hun advare andre

Kan ramme syke

I sommer skal ankesaken opp i Gulating lagmannsrett. LO-advokat Fredrik Wildhagen representerer saksøkerne i møte med WGH.

– Hvis det ikke er virksomhetsoverdragelse, kan det føre til en fullstendig uthuling av stillingsvernet. Ansatte kan stå i fare for å miste jobben sin av usaklige hensyn, sier Wildhagen.

Uten virksomhetsoverdragelse, kan arbeidsgiver friere velge hvem de vil ansette. LO-advokaten er redd for at bakkeselskapene fristes til å «bytte ut» ansatte som sliter fysisk eller psykisk, eldre med ansiennitet og høyere lønn eller arbeidstakere som nettopp har fått barn. Kanskje arbeidsgiver frykter et høyere sykefravær med unger i barnehagen, spør Wildhagen, som har representert mange LO-medlemmer i retten.

– Det er nok dessverre sånn det fungerer i den virkelige verden.  

Sommerens ankesak er langt fra den eneste rettstvisten om virksomhetsoverdragelse. I 2015 gikk 20 Aviator-ansatte rettens vei for å få jobb i WGH ved Sandefjord lufthavn Torp. De vant i lagmannsretten og fikk 11,3 millioner kroner i erstatning.

Den kanskje viktigste seieren på dette feltet er fra 2006. Da sto HK-tillitsvalgt Peggy Hessen Følsvik – nå LO-leder – på barrikadene. Høyesterett slo fast at SAS’ oppkjøp av flyselskapet Braathens var en virksomhetsoverdragelse. Alle ansattes rettigheter skulle overføres uendret til det nye selskapet.

Mye delt: Barbro og Vivi fikk tariffavtale etter tolv års kamp: – Jeg var nesten i sjokk

Ansatte ble en omsettelig vare

Men hvorfor ender egentlig så mange av disse konfliktene i rettsvesenet? Vi må spore tilbake til 1994 da Norge ble medlem av EØS. Norge fikk tilgang til det indre markedet i EU, men vi måtte også følge en haug med EU-lover, så­kalte forordninger. På slutten av 1990-tallet ble groundhandling-forordningen innført i Norge. Det er en lov om at bakketjenester skal konkurranseutsettes.

– Før slutten av 90-tallet hadde de fleste flyselskapene egne bakkeansatte. Tjenestene var stabile, og de ansatte hadde en vanlig lønnsutvikling, sier Vegard Nergård, professor i luftfart ved Universitetet i Tromsø.

POLITIKK: – Da markedskreftene fikk lov til å gjøre sitt inntog i luftfarten, fikk vi konflikter rundt virksomhetsoverdragelse. Det gjenstår noen viktig politiske og juridiske diskusjoner, sier Vegard Nergård.

Vibeke Os/UiT

Mer eller mindre samtidig fløy lavprisflyselskapene inn på det europeiske markedet. Den ferske EU-loven passet som hånd i hanske med flyselskapenes strategi om å kutte utgifter for å tilby billige flyturer. Et sted å knipe igjen pengebruken var på bakketjenester. Runddansen var i gang. Bakkeleverandørene underbøy hverandre for å vinne anbud. I et pristilbud utgjør de ansatte 80 prosent av kostnadene.

– De første dette gikk ut over var bakkepersonell, så ble pilotene og kabinpersonell rammet. De ansatte ble en omsettelig vare som til enhver tid må forholde seg til de avtalene arbeidsgiveren har. Når en leverandør av bakketjenester taper oppdrag, mister ansatte automatisk jobben, sier professoren. 

Holm: – Overtidsbruken er hinsides

Selv om Gunnar Holm i Fellesforbundet ikke var tillitsvalgt på den tida, husker han nykommeren i bransjen, Service Air, som priset seg 30 prosent lavere enn de etablerte bakkeselskapene for å vinne anbud. Det nyetablerte firmaet gjorde ingenting ulovlig. De hadde tariffavtale og fulgte den. Men de ga de ansatte minstelønn, som var langt under gjennomsnittslønna i bransjen på den tida.

De siste 25 årene har bakkepersonell hatt en langt dårligere lønnsutvikling sammenlignet med samfunnet for øvrig. I dag ligger begynnerlønna på 350.000 kroner i året, ifølge Holm. En stuer med 20 års ansiennitet og fagbrev har en årslønn på rundt 500.000 kroner.

– Kjedelig og uakseptabelt å se at flyselskapenes tilbudsutlysninger fører til usunn konkurranse om oppdragene og ansattes lønns- og arbeidsvilkår legges i potten, sier Holm.

Noe annet som opprører den tillitsvalgte er det store antallet deltidsstillinger. Det skyldes at bakkeselskapene trenger folk når det er mange fly som lander og tar av, typisk fredager og søndager. Men resten av uka er det mindre trafikk og behov for færre på jobb. For bakkeselskapene er det lønnsomt med helgevakter i deltidsstillinger.

Ikke nok med at ansatte arbeider ufrivillig deltid. De rammes også når de må jobbe ekstra ved flyforsinkelser, noe som er ganske vanlig. Men – og dette er viktig – arbeidstakere i deltidsstillinger får timebetalt når de jobber mer. Mens fulltidsansatte har krav på overtidsbetaling. Det er med andre ord penger å spare på medarbeidere i deltidsstillinger.

Flere tillitsvalgte forteller om deltidsansatte som har to-tre jobber for å klare seg økonomisk.

HK: – Det handler om jobbsikkerhet

Å sette oppgaver ut på anbud er vanlig i mange bransjer, blant annet innen rutetrafikk, men der har ansatte flere rettigheter. De kom imidlertid ikke gratis. I 18 år kjempet yrkessjåførenes fagforbund for å beskytte de ansatte ved anbud. I 2009 fikk de inn i yrkestransportloven at sjåførene skal sikres gjennom virksomhetsoverdragelse. De får med seg tariffavtalen og opptjening til avtalefestet pensjon (AFP), også for de over 55 år. 

En annen som kjenner arbeidsforholdene i luftfarten godt er faglig sekretær Kjell Finvåg i HK. Han er ikke sikker på at endringer i lovverket er veien å gå for bakkepersonell, men er åpen for å se på det. 

– Vi trenger en utredning i forbindelse med anbudsrunder om levering av tjenester, ikke minst for de bakkeansatte. Her har vi behov for gode svar. HK er opptatt av å styrke de ansattes rettigheter, sier Finvåg.

KJENNER FORHOLDENE: Faglig sekretær Kjell Finvåg i HK

Brian Cliff Olguin

Ethvert skifte av kontrakt er ikke automatisk en virksomhetsoverdragelse, til det er temaet altfor komplisert, ifølge Finvåg. En rekke vilkår må være til stede. Derimot mener HK-sekretæren at når Irene Fahre og kollegene skifter arbeidsgiver på Gardermoen, vil forbundet hevde at det er virksomhetsoverdragelse. 

– Vårt utgangspunkt er at reglene om virksomhetsoverdragelse beskytter arbeidstakernes rettigheter ved overdragelser. 

Når det gjelder de 69 saksøkerne, er ikke Finvåg i tvil. 

– Det handler om jobbsikkerhet. Vernehensynet skal være det vesentlige. Selv om bare en del av aktiviteten flyttes over, skal likevel virksomhetsoverdragelse verne ansatte fra å bli sagt opp, sier han.

HK-sekretæren har argumentene klare:

– Ansatte skifter bare logoen på uniformen. De utfører de samme tjenestene for de samme kundegruppene og disponerer de samme lokalene og infrastrukturen. Arbeidet utføres i fellesarealene på flyplassen, sier han.

NHO håper på færre rettssaker

LO-sekretær Are Tomasgard mener også at virksomhetsoverdragelse skal gjelde for bakkepersonell i luftfarten.

– Dette handler om trygghet og forutsigbarhet i arbeidslivet og gode tjenester, skriver Tomasgard i en epost til HK-Nytt.

De to siste årene har LO-sekretæren reist mye rundt på norske flyplasser og snakket med ansatte.

– Hvor mange slike rettssaker og tvister må til før man får en slutt på at nye arbeidsgivere nekter å gi arbeidstakere opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår? De ansatte fortsetter å gjøre den samme jobben, bare med en annen uniform og ofte med dårligere vilkår, skriver LO-sekretæren.

Administrerende direktør Torbjørn Lothe i arbeidsgiverorganisasjonen NHO Luftfart er også spent på utfallet av ankesaken til de 69 WGH-ansatte. På spørsmål om hvorfor det er problematisk for arbeidsgivere at ansatte følger oppdragsgivernes kontrakter og blir ansatt i det nye selskapet, svarer han at virksomhetsoverdragelse er en del av norsk lov, som partene i arbeidslivet må følge.

– Det har vært mange rettssaker på området, noe som betyr at det noen ganger er ulike oppfatninger om fakta og forståelsen av regelverket, skriver Lothe i en epost til HK-Nytt.

NHO Luftfart-direktøren forstår at tap av kontrakter rammer ansatte. Han ivrer for god informasjon og dialog mellom partene i prosessen.

– Jeg håper at vi etter hvert får færre rettssaker og en mer forutsigbar situasjon på dette området, skriver han.

– Så er det på’n igjen

Klubbleder og servicemedarbeider Irene Fahre har tatt farvel med familien på fire som var på vei hjem til Trondheim etter en ferie i India. Hun er kritisk til at flyselskapene og lufthavnene shopper avtaler etter hvor det er mest å spare.

– Anbud skaper usikkerhet. Ansatte er spent på arbeidsbetingelsene i den nye bedriften og om bemanningen blir redusert, sier hun. 

For fire år siden skiftet Fahre arbeidsgiver. Hun jobbet for Aviator via Manpower. Men da Avinor inngikk en avtale med ISS om å levere assistansetjenester til Oslo lufthavn, fulgte Fahre og kollegene med kontrakten. Om to år skal arbeidsoppgavene hennes ut på anbud enda en gang.

– Det tar tid før ansatte identifiserer seg med bedriftskulturen i det nye firmaet. Når man er vel inkludert, så er det på’n igjen med ny runde, sukker Irene Fahre.

MENNESKEVERD: – Alle fortjener et anstendig arbeidsliv og å bli behandlet med respekt. Vi er ikke roboter selv om det noen ganger virker som kontraktene skal tilsi det, sier Irene Fahre som hjelper Shantha Shankar gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen.

Brian Cliff Olguin