JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FORAN SPEILET: Speiling av andres bevegelser, holdninger og følelsesliv, er en del av dansens vesen.

FORAN SPEILET: Speiling av andres bevegelser, holdninger og følelsesliv, er en del av dansens vesen.

Marte Østmo

Dans i skolen

– Dansen gir elevene evne til å forstå seg selv og andre

Kan man danse seg til grammatikk og biologi? Ja, mener forskere, men mange lærere kvier seg for å ta skrittet ut på dansegulvet. Holdningen smitter over på elevene.



25.11.2016
13:06
25.11.2016 14:07

Ifølge læreplanen i kroppsøving (2016) skal alle elever ved norske skoler «Trene på og utøve danser fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner».

Mange lærere er skeptiske. De kvier seg til den pålagte danseundervisningen. Resultatet er at kravet om dans kokes ned til en eller maks to timer polonesetripping tvers over gymsalen. Med tanke på skolens årlige skoleball kan denne øvelsen være god å ta med seg, men trinnene tilfredsstiller neppe læreplanen. En lærers negative holdning til dans kan dessuten lett smitte over på elevene.

DANS I SKOLEN: – I dansen ligger et potensial til å gi elevene større selvtillit og opplevelse av mestring, sier forsker Eva Bjoner Horwitz.

DANS I SKOLEN: – I dansen ligger et potensial til å gi elevene større selvtillit og opplevelse av mestring, sier forsker Eva Bjoner Horwitz.

Marte Østmo

Ut på gulvet, foran speilet

Paradoksalt nok er speilingen av andres bevegelse, holdninger og følelsesliv en del av dansens vesen. Når læreren gruer seg til dansetimen, smitter det nesten automatisk over på elevene.

Eva Bjoner Horwitz, ansatt på det Karolinska instituttet innledet i september årets Dansebiennal i Stockholm, som var den femte i rekken og ble arrangert av Institutet Dans i skolan i samarbeid med Moderna Museet, Västerholm friskola, Piteå kommune, Skellefteå kommune og Luleå tekniske universitet. Der ble nettopp dansens posisjon i skolen debattert.

– I dansen ligger et potensial til å gi elevene større selvtillit og opplevelsen av mestring, sa forskeren og fortsatte:

– Dansen gir dem evne til å forstå seg selv og andre. Rent fysiologisk er dansen med på å koble venstre og høyre hjernehalvdel og øker kreativ tenkning. Dansen gjør at vi håndterer stress på en bedre måte, gjør oss mer motstandsdyktige. Så hvorfor danser vi ikke da mer?

En dusj oxytocin

For Eva Bjoner Horwitz har det vært svært tøft å forsvare en doktoravhandling innen medisin med utgangspunkt i dans. Nå har hjerneforskningen og rene kvalitative resultater hjulpet henne. Ved hjelp av kvalitative undersøkelser er det mulig å måle hva som skjer i hjernen før, under og etter bevegelse til musikk. Stressforskningsinstituttet i Stockholm kan også rapportere at mennesker som danser bygger en buffer mot utmattelser.

– Å danse gir deg en real dusj av oxytocin, sier Eva Bjoner Horwitz, og legger til at dans rent kjemisk minker opplevelsen av både fysisk og psykisk smerte.

Hennes forskningsresultater viser at dansen kan fylle det tomrommet som oppstår når ord ikke strekker til, bevegelsesmønstre vil hjelpe oss til å både tolke og håndtere egne følelser.

BRA FOR HJERNEN:  – Vi må likevel aldri glemme dansens verdi i seg selv, sier kulturhelseforsker Eva Bjoner 
Horwitz, som slår fast at hjerneforskning viser at dans er gunstig for utvikling av kreativitet

BRA FOR HJERNEN: – Vi må likevel aldri glemme dansens verdi i seg selv, sier kulturhelseforsker Eva Bjoner Horwitz, som slår fast at hjerneforskning viser at dans er gunstig for utvikling av kreativitet

foto

En annen kvalitativ studie foretatt av fysioterapeut Anna Duberg, viser at dans kan hjelpe unge jenter som sliter med nedstemthet, konsentrasjonsproblemer og dårlig selvbilde.

– Dans er medisin for kropp og sjel, sier hun.

Nedfelt i oss

Ifølge Eva Bjoner Horwitz er dansen med på å aktivere elevenes kognitive egenskap, de visuelle, de emosjonelle de motoriske og sensitive. Slutter vi å lære med kroppen, ja da forsvinner kunnskapen fort, konstaterer forskeren.

Gjennom dansen kroppsliggjøres erfaringer, de blir tydelige og konkrete, derfor spør Eva Bjoner Horwitz seg gang på gang:

– Hvordan kan vi da bli kvitt dansens stempel som utsvevende, rar og vanskelig? For å understreke spørsmålet sitt minner Bjoner Horwitz oss på at dans og bevegelse til musikk er noe som må læres, men påpeker at det er en egenskap som allerede er nedfelt i oss alle: – Den er allerede på plass!

Vern og vegring

– Kanskje er det i lærerhøyskolene og blant gymnastikklærerne vi må begynne, filosoferer Ulla Gad fra Danmark. Hun er dansekonsulent fra Dansehallene i København. Den danske skolereformen anno 2014 sier dans, dans, dans, men lærerne er ikke helt med. Hvordan skal de ta utfordringen? Gad synes å se en helt tydelig vegring.

– Å få dansekonsulenter til skolen er dyrt, i tillegg ser det ut til at kompetente dansere anser det lite spennende å jobbe med barn på allment nivå, sukker hun.

Hjemme i Norge sliter vi med det samme. Kun få skoler er så heldige å ha en danselærer i staben, og selv om man skulle være så heldig, er det vanskelig å sette karakter på en her-og-nå-hendelse som dans er.

Ninnie Anderssons, danselærer med doktorgrad fra Luleå tekniska universitet, avsluttet nettopp sin doktorgrad i pedagogikk i emnet dans og karakterer. Ut fra hennes studier er kommunikasjon mellom lærerkollegene et av de beste verktøyene for å kunne sette rettferdige karakterer.

– Sett av tid til kollegiale samtaler, oppfordrer Andersson, men hvis ingen kan dans, hvem skal man da snakke med?

Speil, speil på veggen der

Kulturhelseforsker Eva Bjoner Horwitz får siste ordet: – Følelsene smitter, men vi kan stole på speilteorien. Alle speiler alle.

Får vi lærere som viser mot i dans og bevegelse blir de gode forbilder. Bruker vi dansen aktivt i skolen får vi kontakt med våre følelser og lærer oss å lese av andre menneskers følelsesmessige uttrykk. Dans gjør derfor hvert enkelt individ sterkere, samtidig som fellesskapet trygges. Dans er derfor på ingen måte noe å være redd for. Tvert i mot. Med dans i skolen styrkes alle fag, sier hun.

Luksusressurs i Sandefjord

– Jeg blir nok sett på som en ressurs, sier Cathrine Svendsen.

Av skolens 53 ansatte er Cathrine Svendsen den eneste læreren som har kompetanse innen dans. Også på landsbasis representerer hun en sjelden rase.

30-åringen har bachelor i dans ved Den norske balletthøyskolen og jobber i dag som allmennlærer på Varden ungdomsskole i Sandefjord i Vestfold. Her er det få eller ingen andre lærere som har danseerfaring. En kollega har valgt å ta et dansekurs ved siden av utdanningen som gymlærer. De øvrige blir fristet til å benytte Cathrine Svendsens kompetanse både når dansen skal læres og når karakterene skal settes.

SJELDEN KOMPETANSE: Cathrine Svendsen har bachelor i dans fra Den norske balletthøyskole.

SJELDEN KOMPETANSE: Cathrine Svendsen har bachelor i dans fra Den norske balletthøyskole.

Marte Østmo

– I fjor byttet jeg regelrett time med en av lærerne slik at jeg fikk alle hans dansetimer og han tok mine, forteller Cathrine Svendsen. Denne løsningen fikset lærerne seg i mellom.

– Det er nok mer utfordrende å få ledelsen med på å gjøre noe slik, innrømmer hun.

Dans deg til resultater

– Ser man stort på det, kan en slik rotering lønne seg, mener danselæreren og viser til Finland. Her satses det i større grad på kreative fag.

– Dette kan være en av årsakene til at finske elever og finske skoler skårer svært høyt i internasjonale kunnskapstester, mener Cathrine Svendsen.

Læreplanen krever at den enkelte lærer skal undervise i dans, men det er opp til den enkelte skole å tolke kompetansemålene.

På Varden ungdomsskole har man definert målene med dansen til å utføre trinn og bevegelse i en sammenhengende dans, bevege seg etter rytme, lage en egen dans med god variasjon, og evne til å lære denne bort til sine medelever.

Så langt alt vel, men når innsatsen skal vurderes, står gymlæreren ofte fast. Innen dans kan jo læreren verken benyttet målebånd eller stoppeklokke. Hvilken metode skal de da benytte for å sette karakter?

– Det har hendt at gymlærere ved skolen har filmet ungdommene, kommet til meg med filmen og latt meg gjøre vurderingen, sier læreren.

Hva angår lærernes danseangst kan Cathrine Svendsen bekrefte tendenser som også viser seg i våre naboland Danmark og Sverige.

– Ja. Jeg tror at dans er noe de fleste lærerne kvier seg til å ha. Dessverre gjelder dette også ungdommene selv. I alle fall hvis det er snakk om pardans.

Med andre ord: Når det er et stusselig klima for dans blant lærerne, speiler elevene seg i lærerne sine. Dans avler dans.

Kilder:

http://forskning.no/
kunst-og-litteratur-skole-og-utdanning/2012/09/kunst-gjor-det-lett-laere-grammatikk

http://oru.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A776752&dswid=9132

http://www.stressforskning.su.se

http://www.dansiskolan.se/se

http://dansiskolen.no

Dette er Dans i Skolen (DiS):

Norsk, nasjonal interesseorganisasjon, dannet i 1983. Formål å «styrke og synliggjøre faget dans i hele utdanningsløpet og være et møtested for alle som arbeider for dans i skolen.» Drives blant annet med midler fra Kunnskapsdepartementet.
I Sverige er «Dans i skolen» et eget institutt, grunnlagt i 2006.

Råd fra en rektor

– Dans i skolen er rektorens ansvar, sier tidligere rektor Elisabeth Sörhuus.

Elisabeth Sörhuus

Elisabeth Sörhuus

Hans-Olof Utsi

I 20 år var hun rektor ved Hjulsta skole, men jobber nå som rådgiver på den nye Järvskolan i Stockholm. I starten av hennes karriere var dans lite brukt i skolen. I dag gjør hun alt hun kan for å beholde dansen og gir råd om hvordan dans kan inkluderes i skolehverdagen. Hun understreker at dans er en billig aktivitet som ikke krever ekstra utstyr, og poengterer at terskelen må være lav: – Det må ikke legges for mye vekt på teknikker, koreografi, perfeksjonisme og prestasjon, det er bedre å se på dansen som et verktøy, sier hun.

1. Inkluder dans i andre fag: I biologien kan man la barna danse dyrenes adferd. I fysikken kan de danse atomer. I historie kan de danse utvandringen til Amerika.

2. Bytt ut teoretiske prestasjoner med fysisk opptreden.

3. Dans og fysisk utfoldelse på markedsdager, basarer, temadager, klassefester og foreldremøter.

4. Arranger talentiader.

5. Til høytider: Felles bevegelser som passer for eksempel til FN-dagen. Ikke glem å danse rundt juletreet!

6. Bruk dansen som øvelse til skoleballet.

7. Arranger skoleball og diskotek.

8. La barn med røtter fra andre land presentere danser og musikk fra landet de kommer fra.

9. La barn fra ulike landsdeler i Norge presentere danser fra sitt distrikt.

10. Sett gjerne opp musikaler der ulike kunstneriske uttrykk koples sammen. En slik forestilling kan også koples opp mot teoretiske fag som historie, norsk, samfunnsfag eller geografi.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.11.2016
13:06
25.11.2016 14:07



Mest lest

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

FRYKTER FOR FRAMTIDA: Arbeidsgiveren ISS har anket saken, og reglene er slik at Grethe Beck har rett til å stå i jobb fram til ankesaken kommer opp – antakelig først en gang på nyåret. – Men jeg er blitt skeptisk, og spør meg alltid: «Hva kommer nå?»

FRYKTER FOR FRAMTIDA: Arbeidsgiveren ISS har anket saken, og reglene er slik at Grethe Beck har rett til å stå i jobb fram til ankesaken kommer opp – antakelig først en gang på nyåret. – Men jeg er blitt skeptisk, og spør meg alltid: «Hva kommer nå?»

Tri Nguyen Dinh

Renholder Grethe har Tourettes og ble sagt opp av ISS: – De ville ha meg ut fra dag én

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Privat

For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Så kom det en ny ordning

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

Katharina Dale Håkonsen

Elenita har blitt spyttet på og kalt «hore» på jobben i Nav

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

Morten Hansen

Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Tormod Ytrehus og Grethe Nygaard

Full krangel om vekterlønningene: – Vi må bare registrere at vi har ulik virkelighetsoppfatning

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

Tormod Ytrehus

Adrian organiserte sine rumenske kollegaer og sørget for tariffavtale. Nå er han sagt opp

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

TELLEKANTER: Veileder Thomas Hall stortrives i jobben, men er enig med dem som sier at Nav lider under for mye mål- og resultatstyring.

TELLEKANTER: Veileder Thomas Hall stortrives i jobben, men er enig med dem som sier at Nav lider under for mye mål- og resultatstyring.

Anders Hauge-Eltvik

Nav-ansatte Thomas (43): – Jeg følger opp rundt 155 brukere. Det er for mye

– Så lenge jeg har lov til å jobbe og gjør det, er jeg arbeidstaker. Jeg er uføretrygdet også, men jeg er ikke bare det, sier Vibeke Heiberg Knagenhjelm.

– Så lenge jeg har lov til å jobbe og gjør det, er jeg arbeidstaker. Jeg er uføretrygdet også, men jeg er ikke bare det, sier Vibeke Heiberg Knagenhjelm.

Leni Aurora Brækhus

Uføre Vibeke ville melde seg inn i Fagforbundet. Det fikk hun ikke lov til

Debatt

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

«Det er forferdelig å se på det som utvilsomt må kalles streikebryteri», skriver vekter Joakim

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

FULL STØTTE: Sjåføren satt seg ned og beveget bussen i to til tre sekunder før samtalen med support ble avsluttet. Vy mente dette ga grunnlag for avskjed. Retten avviser både avskjed og oppsigelse.

FULL STØTTE: Sjåføren satt seg ned og beveget bussen i to til tre sekunder før samtalen med support ble avsluttet. Vy mente dette ga grunnlag for avskjed. Retten avviser både avskjed og oppsigelse.

Werner Juvik

Bussjåfør fikk sparken etter mobilbruk, men vant i retten. Vy får flengende kritikk

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Hanna Skotheim

Harald har kjent jaget mot klokka i helsevesenet i 19 år: - Hele systemet har blitt et stemplingsur

Sjansene for langtidsledighet er større i industrien enn i andre bransjer som er direkte rammet av koronatiltakene, tror forsker.

Sjansene for langtidsledighet er større i industrien enn i andre bransjer som er direkte rammet av koronatiltakene, tror forsker.

Håvard Sæbø

Dette er bransjene som vil slite hardt etter koronaen

Paul Olai-Olssen og Espen Utne Landgraff kjenner de lagerpregede landskapene rundt Oslo bedre enn de fleste etter hvert.

Paul Olai-Olssen og Espen Utne Landgraff kjenner de lagerpregede landskapene rundt Oslo bedre enn de fleste etter hvert.

Håvard Sæbø

Paul og Espen skaffet Foodora tariffavtale. Nå dumper nye selskaper sykkelbud-lønna

IKKE PÅ GREEN DEAL-LISTA: Et EU-forslag kan gjøre det mindre attraktivt å investere i vannkraft

IKKE PÅ GREEN DEAL-LISTA: Et EU-forslag kan gjøre det mindre attraktivt å investere i vannkraft

Colourbox.com

Vannkraft er ikke bærekraftig, mener EU. Det kan norske vannkraftverk få svi for

Tormod Ytrehus

Nå selger staten unna eierskapet i kontorbygg til svensk eiendomsgigant

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

Geir Berntzen/Hydro

Over ti år etter at Hydro stoppet produksjonen, kan de ansatte starte elektrolyseovnene igjen

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Venstresiden ville forlenge AAP-støtten. Regjeringen og Frp sier nei


Flere saker