JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FORAN SPEILET: Speiling av andres bevegelser, holdninger og følelsesliv, er en del av dansens vesen.

FORAN SPEILET: Speiling av andres bevegelser, holdninger og følelsesliv, er en del av dansens vesen.

Marte Østmo

Dans i skolen

– Dansen gir elevene evne til å forstå seg selv og andre

Kan man danse seg til grammatikk og biologi? Ja, mener forskere, men mange lærere kvier seg for å ta skrittet ut på dansegulvet. Holdningen smitter over på elevene.



25.11.2016
13:06
25.11.2016 14:07

Ifølge læreplanen i kroppsøving (2016) skal alle elever ved norske skoler «Trene på og utøve danser fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner».

Mange lærere er skeptiske. De kvier seg til den pålagte danseundervisningen. Resultatet er at kravet om dans kokes ned til en eller maks to timer polonesetripping tvers over gymsalen. Med tanke på skolens årlige skoleball kan denne øvelsen være god å ta med seg, men trinnene tilfredsstiller neppe læreplanen. En lærers negative holdning til dans kan dessuten lett smitte over på elevene.

DANS I SKOLEN: – I dansen ligger et potensial til å gi elevene større selvtillit og opplevelse av mestring, sier forsker Eva Bjoner Horwitz.

DANS I SKOLEN: – I dansen ligger et potensial til å gi elevene større selvtillit og opplevelse av mestring, sier forsker Eva Bjoner Horwitz.

Marte Østmo

Ut på gulvet, foran speilet

Paradoksalt nok er speilingen av andres bevegelse, holdninger og følelsesliv en del av dansens vesen. Når læreren gruer seg til dansetimen, smitter det nesten automatisk over på elevene.

Eva Bjoner Horwitz, ansatt på det Karolinska instituttet innledet i september årets Dansebiennal i Stockholm, som var den femte i rekken og ble arrangert av Institutet Dans i skolan i samarbeid med Moderna Museet, Västerholm friskola, Piteå kommune, Skellefteå kommune og Luleå tekniske universitet. Der ble nettopp dansens posisjon i skolen debattert.

– I dansen ligger et potensial til å gi elevene større selvtillit og opplevelsen av mestring, sa forskeren og fortsatte:

– Dansen gir dem evne til å forstå seg selv og andre. Rent fysiologisk er dansen med på å koble venstre og høyre hjernehalvdel og øker kreativ tenkning. Dansen gjør at vi håndterer stress på en bedre måte, gjør oss mer motstandsdyktige. Så hvorfor danser vi ikke da mer?

En dusj oxytocin

For Eva Bjoner Horwitz har det vært svært tøft å forsvare en doktoravhandling innen medisin med utgangspunkt i dans. Nå har hjerneforskningen og rene kvalitative resultater hjulpet henne. Ved hjelp av kvalitative undersøkelser er det mulig å måle hva som skjer i hjernen før, under og etter bevegelse til musikk. Stressforskningsinstituttet i Stockholm kan også rapportere at mennesker som danser bygger en buffer mot utmattelser.

– Å danse gir deg en real dusj av oxytocin, sier Eva Bjoner Horwitz, og legger til at dans rent kjemisk minker opplevelsen av både fysisk og psykisk smerte.

Hennes forskningsresultater viser at dansen kan fylle det tomrommet som oppstår når ord ikke strekker til, bevegelsesmønstre vil hjelpe oss til å både tolke og håndtere egne følelser.

BRA FOR HJERNEN:  – Vi må likevel aldri glemme dansens verdi i seg selv, sier kulturhelseforsker Eva Bjoner 
Horwitz, som slår fast at hjerneforskning viser at dans er gunstig for utvikling av kreativitet

BRA FOR HJERNEN: – Vi må likevel aldri glemme dansens verdi i seg selv, sier kulturhelseforsker Eva Bjoner Horwitz, som slår fast at hjerneforskning viser at dans er gunstig for utvikling av kreativitet

foto

En annen kvalitativ studie foretatt av fysioterapeut Anna Duberg, viser at dans kan hjelpe unge jenter som sliter med nedstemthet, konsentrasjonsproblemer og dårlig selvbilde.

– Dans er medisin for kropp og sjel, sier hun.

Nedfelt i oss

Ifølge Eva Bjoner Horwitz er dansen med på å aktivere elevenes kognitive egenskap, de visuelle, de emosjonelle de motoriske og sensitive. Slutter vi å lære med kroppen, ja da forsvinner kunnskapen fort, konstaterer forskeren.

Gjennom dansen kroppsliggjøres erfaringer, de blir tydelige og konkrete, derfor spør Eva Bjoner Horwitz seg gang på gang:

– Hvordan kan vi da bli kvitt dansens stempel som utsvevende, rar og vanskelig? For å understreke spørsmålet sitt minner Bjoner Horwitz oss på at dans og bevegelse til musikk er noe som må læres, men påpeker at det er en egenskap som allerede er nedfelt i oss alle: – Den er allerede på plass!

Vern og vegring

– Kanskje er det i lærerhøyskolene og blant gymnastikklærerne vi må begynne, filosoferer Ulla Gad fra Danmark. Hun er dansekonsulent fra Dansehallene i København. Den danske skolereformen anno 2014 sier dans, dans, dans, men lærerne er ikke helt med. Hvordan skal de ta utfordringen? Gad synes å se en helt tydelig vegring.

– Å få dansekonsulenter til skolen er dyrt, i tillegg ser det ut til at kompetente dansere anser det lite spennende å jobbe med barn på allment nivå, sukker hun.

Hjemme i Norge sliter vi med det samme. Kun få skoler er så heldige å ha en danselærer i staben, og selv om man skulle være så heldig, er det vanskelig å sette karakter på en her-og-nå-hendelse som dans er.

Ninnie Anderssons, danselærer med doktorgrad fra Luleå tekniska universitet, avsluttet nettopp sin doktorgrad i pedagogikk i emnet dans og karakterer. Ut fra hennes studier er kommunikasjon mellom lærerkollegene et av de beste verktøyene for å kunne sette rettferdige karakterer.

– Sett av tid til kollegiale samtaler, oppfordrer Andersson, men hvis ingen kan dans, hvem skal man da snakke med?

Speil, speil på veggen der

Kulturhelseforsker Eva Bjoner Horwitz får siste ordet: – Følelsene smitter, men vi kan stole på speilteorien. Alle speiler alle.

Får vi lærere som viser mot i dans og bevegelse blir de gode forbilder. Bruker vi dansen aktivt i skolen får vi kontakt med våre følelser og lærer oss å lese av andre menneskers følelsesmessige uttrykk. Dans gjør derfor hvert enkelt individ sterkere, samtidig som fellesskapet trygges. Dans er derfor på ingen måte noe å være redd for. Tvert i mot. Med dans i skolen styrkes alle fag, sier hun.

Luksusressurs i Sandefjord

– Jeg blir nok sett på som en ressurs, sier Cathrine Svendsen.

Av skolens 53 ansatte er Cathrine Svendsen den eneste læreren som har kompetanse innen dans. Også på landsbasis representerer hun en sjelden rase.

30-åringen har bachelor i dans ved Den norske balletthøyskolen og jobber i dag som allmennlærer på Varden ungdomsskole i Sandefjord i Vestfold. Her er det få eller ingen andre lærere som har danseerfaring. En kollega har valgt å ta et dansekurs ved siden av utdanningen som gymlærer. De øvrige blir fristet til å benytte Cathrine Svendsens kompetanse både når dansen skal læres og når karakterene skal settes.

SJELDEN KOMPETANSE: Cathrine Svendsen har bachelor i dans fra Den norske balletthøyskole.

SJELDEN KOMPETANSE: Cathrine Svendsen har bachelor i dans fra Den norske balletthøyskole.

Marte Østmo

– I fjor byttet jeg regelrett time med en av lærerne slik at jeg fikk alle hans dansetimer og han tok mine, forteller Cathrine Svendsen. Denne løsningen fikset lærerne seg i mellom.

– Det er nok mer utfordrende å få ledelsen med på å gjøre noe slik, innrømmer hun.

Dans deg til resultater

– Ser man stort på det, kan en slik rotering lønne seg, mener danselæreren og viser til Finland. Her satses det i større grad på kreative fag.

– Dette kan være en av årsakene til at finske elever og finske skoler skårer svært høyt i internasjonale kunnskapstester, mener Cathrine Svendsen.

Læreplanen krever at den enkelte lærer skal undervise i dans, men det er opp til den enkelte skole å tolke kompetansemålene.

På Varden ungdomsskole har man definert målene med dansen til å utføre trinn og bevegelse i en sammenhengende dans, bevege seg etter rytme, lage en egen dans med god variasjon, og evne til å lære denne bort til sine medelever.

Så langt alt vel, men når innsatsen skal vurderes, står gymlæreren ofte fast. Innen dans kan jo læreren verken benyttet målebånd eller stoppeklokke. Hvilken metode skal de da benytte for å sette karakter?

– Det har hendt at gymlærere ved skolen har filmet ungdommene, kommet til meg med filmen og latt meg gjøre vurderingen, sier læreren.

Hva angår lærernes danseangst kan Cathrine Svendsen bekrefte tendenser som også viser seg i våre naboland Danmark og Sverige.

– Ja. Jeg tror at dans er noe de fleste lærerne kvier seg til å ha. Dessverre gjelder dette også ungdommene selv. I alle fall hvis det er snakk om pardans.

Med andre ord: Når det er et stusselig klima for dans blant lærerne, speiler elevene seg i lærerne sine. Dans avler dans.

Kilder:

http://forskning.no/
kunst-og-litteratur-skole-og-utdanning/2012/09/kunst-gjor-det-lett-laere-grammatikk

http://oru.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A776752&dswid=9132

http://www.stressforskning.su.se

http://www.dansiskolan.se/se

http://dansiskolen.no

Dette er Dans i Skolen (DiS):

Norsk, nasjonal interesseorganisasjon, dannet i 1983. Formål å «styrke og synliggjøre faget dans i hele utdanningsløpet og være et møtested for alle som arbeider for dans i skolen.» Drives blant annet med midler fra Kunnskapsdepartementet.
I Sverige er «Dans i skolen» et eget institutt, grunnlagt i 2006.

Råd fra en rektor

– Dans i skolen er rektorens ansvar, sier tidligere rektor Elisabeth Sörhuus.

Elisabeth Sörhuus

Elisabeth Sörhuus

Hans-Olof Utsi

I 20 år var hun rektor ved Hjulsta skole, men jobber nå som rådgiver på den nye Järvskolan i Stockholm. I starten av hennes karriere var dans lite brukt i skolen. I dag gjør hun alt hun kan for å beholde dansen og gir råd om hvordan dans kan inkluderes i skolehverdagen. Hun understreker at dans er en billig aktivitet som ikke krever ekstra utstyr, og poengterer at terskelen må være lav: – Det må ikke legges for mye vekt på teknikker, koreografi, perfeksjonisme og prestasjon, det er bedre å se på dansen som et verktøy, sier hun.

1. Inkluder dans i andre fag: I biologien kan man la barna danse dyrenes adferd. I fysikken kan de danse atomer. I historie kan de danse utvandringen til Amerika.

2. Bytt ut teoretiske prestasjoner med fysisk opptreden.

3. Dans og fysisk utfoldelse på markedsdager, basarer, temadager, klassefester og foreldremøter.

4. Arranger talentiader.

5. Til høytider: Felles bevegelser som passer for eksempel til FN-dagen. Ikke glem å danse rundt juletreet!

6. Bruk dansen som øvelse til skoleballet.

7. Arranger skoleball og diskotek.

8. La barn med røtter fra andre land presentere danser og musikk fra landet de kommer fra.

9. La barn fra ulike landsdeler i Norge presentere danser fra sitt distrikt.

10. Sett gjerne opp musikaler der ulike kunstneriske uttrykk koples sammen. En slik forestilling kan også koples opp mot teoretiske fag som historie, norsk, samfunnsfag eller geografi.

25.11.2016
13:06
25.11.2016 14:07

Dette er Dans i Skolen (DiS):

Norsk, nasjonal interesseorganisasjon, dannet i 1983. Formål å «styrke og synliggjøre faget dans i hele utdanningsløpet og være et møtested for alle som arbeider for dans i skolen.» Drives blant annet med midler fra Kunnskapsdepartementet.
I Sverige er «Dans i skolen» et eget institutt, grunnlagt i 2006.




Mest lest

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Flere trygder øker i neste års statsbudsjett.

Anna Granqvist/Hanna Skotheim (Innfelt)

Snart øker trygdene. Se hele lista her

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

Tormod Ytrehus

Ann Kristin må vente på sjukepengar frå Nav: – Eg har ikkje råd

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

IKKE BITTER: Gudmund Monsen lever med kols og har under halv lungekapasitet. I tillegg har han kjempet for å få kolsen godkjent som yrkessykdom. - Jeg har et godt humør, det har jeg alltid hatt. Det har berga meg, sier den tidligere gruvearbeideren.

Bjørn Leirvik

Gudmund kjempet alene og vant over Nav

colourbox.com

Her er de nye satsene for kjøregodtgjørelse

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

SPARING PÅ HJUL: Sykkelen gjør at driftstekniker Jamal Bajja sparer mange hundrelapper i måneden. Det trengs nå som lønnsøkningen spises opp av høyere priser.

Sissel M. Rasmussen

Jamals lønnsøkning på 15.000 blir spist opp av høye priser

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

SL-medlemmer mobbes på arbeidsplassen, ifølge Alex Tarkan Sen Evanger.

Jan-Erik Østlie

Lærere skal ha blitt trakassert av kolleger på jobb. LO-lederen er rystet

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

Tormod Ytrehus

Rehana (20) jobber på landets travleste kaffebar. Nå har hun fått til noe ingen har klart

Hanna Skotheim

Tusenvis risikerte dagpengekutt. Nå kan de puste lettet ut

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

Håvard Sæbø

Jan vil helst bli kalt søppelmann

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Aslak Bodahl

Renholder Przemek må holde igjen på alt. Hvert kjøp blir nøye planlagt

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Leder for AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen er svært skuffet over svaret fra departementet. Her under redegjøringen i Stortinget i 2019, i forbindelse med trygdeskandalen som har sendt uskyldige i fengsel.

Stian Lysberg Solum / NTB

Frykter at engangsutbetalingen til uføre kan forsvinne

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

SLUTTPAKKER: Folkehelseinstituttet skal nedbemanne, og prøver først med frivillige sluttpakker. Tillitsvalgt Marc Gayorfar tror det fortsatt kan bli behov for å si opp rundt 100 ansatte.

Sissel M. Rasmussen

FHI-ansatte må si ja eller nei til sluttpakke innen lille julaften

Brian Cliff Olguin

Lærerne tapte trolig 10.000 hver på streiken

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

Jan Arve frykter han har betalt 17.800 kroner for mye i strøm. Nå har han mistet tilliten til Fjordkraft.

NTB og privat

Kunder langer ut mot strømselskap: Jan Arve krever penger tilbake

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Produksjonen på Troll C platfformen ville ha stoppet opp hvis Ledernes streik hadde blitt satt i verk. I stedet grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd etter press fra Tyskland og Storbritannia.

Erlend Angelo

Olje-lederne streiket. Nå har de fått ny lønn

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Eivind Senneset

Det er krise i Arbeiderpartiet. Fauzia mener partiet trenger folk som henne nå

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

– Vi skulle jo ønske at NRK ikke hadde kommet i denne situasjonen i det hele tatt, sier Trine Steen i NTL NRK.

Ole Palmstrøm

NRK varsler store kutt. Slik reagerer de tillitsvalgte

POLITI: Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

POLITI: Politiets Utlendingsinternat på Trandum skal vurderes overført til Kriminalomsorgen.

Sissel M. Rasmussen

Kritikken har haglet: Slik er livet på innsiden av Trandum

Knut Viggen

Strømstøtte til bedriftene minner mest om Lotto, mener NHO-organisasjon

Debatt

SV-leder Audun Lysbakken ønsker å bidra med en oppklaring om barnetrygd for enslige forsørgere etter Debatten på NRK med programleder Fredrik Solvang.

SV-leder Audun Lysbakken ønsker å bidra med en oppklaring om barnetrygd for enslige forsørgere etter Debatten på NRK med programleder Fredrik Solvang.

Jan-Erik Østlie/Stian Lysberg Solum-NTB

«Når det gjelder noe så viktig som økonomien til folk, skal vi politikere ikke gi feil informasjon»


Flere saker