JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FORAN SPEILET: Speiling av andres bevegelser, holdninger og følelsesliv, er en del av dansens vesen.

FORAN SPEILET: Speiling av andres bevegelser, holdninger og følelsesliv, er en del av dansens vesen.

Marte Østmo

Dans i skolen

– Dansen gir elevene evne til å forstå seg selv og andre

Kan man danse seg til grammatikk og biologi? Ja, mener forskere, men mange lærere kvier seg for å ta skrittet ut på dansegulvet. Holdningen smitter over på elevene.



25.11.2016
13:06
25.11.2016 14:07

Ifølge læreplanen i kroppsøving (2016) skal alle elever ved norske skoler «Trene på og utøve danser fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner».

Mange lærere er skeptiske. De kvier seg til den pålagte danseundervisningen. Resultatet er at kravet om dans kokes ned til en eller maks to timer polonesetripping tvers over gymsalen. Med tanke på skolens årlige skoleball kan denne øvelsen være god å ta med seg, men trinnene tilfredsstiller neppe læreplanen. En lærers negative holdning til dans kan dessuten lett smitte over på elevene.

DANS I SKOLEN: – I dansen ligger et potensial til å gi elevene større selvtillit og opplevelse av mestring, sier forsker Eva Bjoner Horwitz.

DANS I SKOLEN: – I dansen ligger et potensial til å gi elevene større selvtillit og opplevelse av mestring, sier forsker Eva Bjoner Horwitz.

Marte Østmo

Ut på gulvet, foran speilet

Paradoksalt nok er speilingen av andres bevegelse, holdninger og følelsesliv en del av dansens vesen. Når læreren gruer seg til dansetimen, smitter det nesten automatisk over på elevene.

Eva Bjoner Horwitz, ansatt på det Karolinska instituttet innledet i september årets Dansebiennal i Stockholm, som var den femte i rekken og ble arrangert av Institutet Dans i skolan i samarbeid med Moderna Museet, Västerholm friskola, Piteå kommune, Skellefteå kommune og Luleå tekniske universitet. Der ble nettopp dansens posisjon i skolen debattert.

– I dansen ligger et potensial til å gi elevene større selvtillit og opplevelsen av mestring, sa forskeren og fortsatte:

– Dansen gir dem evne til å forstå seg selv og andre. Rent fysiologisk er dansen med på å koble venstre og høyre hjernehalvdel og øker kreativ tenkning. Dansen gjør at vi håndterer stress på en bedre måte, gjør oss mer motstandsdyktige. Så hvorfor danser vi ikke da mer?

En dusj oxytocin

For Eva Bjoner Horwitz har det vært svært tøft å forsvare en doktoravhandling innen medisin med utgangspunkt i dans. Nå har hjerneforskningen og rene kvalitative resultater hjulpet henne. Ved hjelp av kvalitative undersøkelser er det mulig å måle hva som skjer i hjernen før, under og etter bevegelse til musikk. Stressforskningsinstituttet i Stockholm kan også rapportere at mennesker som danser bygger en buffer mot utmattelser.

– Å danse gir deg en real dusj av oxytocin, sier Eva Bjoner Horwitz, og legger til at dans rent kjemisk minker opplevelsen av både fysisk og psykisk smerte.

Hennes forskningsresultater viser at dansen kan fylle det tomrommet som oppstår når ord ikke strekker til, bevegelsesmønstre vil hjelpe oss til å både tolke og håndtere egne følelser.

BRA FOR HJERNEN:  – Vi må likevel aldri glemme dansens verdi i seg selv, sier kulturhelseforsker Eva Bjoner 
Horwitz, som slår fast at hjerneforskning viser at dans er gunstig for utvikling av kreativitet

BRA FOR HJERNEN: – Vi må likevel aldri glemme dansens verdi i seg selv, sier kulturhelseforsker Eva Bjoner Horwitz, som slår fast at hjerneforskning viser at dans er gunstig for utvikling av kreativitet

foto

En annen kvalitativ studie foretatt av fysioterapeut Anna Duberg, viser at dans kan hjelpe unge jenter som sliter med nedstemthet, konsentrasjonsproblemer og dårlig selvbilde.

– Dans er medisin for kropp og sjel, sier hun.

Nedfelt i oss

Ifølge Eva Bjoner Horwitz er dansen med på å aktivere elevenes kognitive egenskap, de visuelle, de emosjonelle de motoriske og sensitive. Slutter vi å lære med kroppen, ja da forsvinner kunnskapen fort, konstaterer forskeren.

Gjennom dansen kroppsliggjøres erfaringer, de blir tydelige og konkrete, derfor spør Eva Bjoner Horwitz seg gang på gang:

– Hvordan kan vi da bli kvitt dansens stempel som utsvevende, rar og vanskelig? For å understreke spørsmålet sitt minner Bjoner Horwitz oss på at dans og bevegelse til musikk er noe som må læres, men påpeker at det er en egenskap som allerede er nedfelt i oss alle: – Den er allerede på plass!

Vern og vegring

– Kanskje er det i lærerhøyskolene og blant gymnastikklærerne vi må begynne, filosoferer Ulla Gad fra Danmark. Hun er dansekonsulent fra Dansehallene i København. Den danske skolereformen anno 2014 sier dans, dans, dans, men lærerne er ikke helt med. Hvordan skal de ta utfordringen? Gad synes å se en helt tydelig vegring.

– Å få dansekonsulenter til skolen er dyrt, i tillegg ser det ut til at kompetente dansere anser det lite spennende å jobbe med barn på allment nivå, sukker hun.

Hjemme i Norge sliter vi med det samme. Kun få skoler er så heldige å ha en danselærer i staben, og selv om man skulle være så heldig, er det vanskelig å sette karakter på en her-og-nå-hendelse som dans er.

Ninnie Anderssons, danselærer med doktorgrad fra Luleå tekniska universitet, avsluttet nettopp sin doktorgrad i pedagogikk i emnet dans og karakterer. Ut fra hennes studier er kommunikasjon mellom lærerkollegene et av de beste verktøyene for å kunne sette rettferdige karakterer.

– Sett av tid til kollegiale samtaler, oppfordrer Andersson, men hvis ingen kan dans, hvem skal man da snakke med?

Speil, speil på veggen der

Kulturhelseforsker Eva Bjoner Horwitz får siste ordet: – Følelsene smitter, men vi kan stole på speilteorien. Alle speiler alle.

Får vi lærere som viser mot i dans og bevegelse blir de gode forbilder. Bruker vi dansen aktivt i skolen får vi kontakt med våre følelser og lærer oss å lese av andre menneskers følelsesmessige uttrykk. Dans gjør derfor hvert enkelt individ sterkere, samtidig som fellesskapet trygges. Dans er derfor på ingen måte noe å være redd for. Tvert i mot. Med dans i skolen styrkes alle fag, sier hun.

Luksusressurs i Sandefjord

– Jeg blir nok sett på som en ressurs, sier Cathrine Svendsen.

Av skolens 53 ansatte er Cathrine Svendsen den eneste læreren som har kompetanse innen dans. Også på landsbasis representerer hun en sjelden rase.

30-åringen har bachelor i dans ved Den norske balletthøyskolen og jobber i dag som allmennlærer på Varden ungdomsskole i Sandefjord i Vestfold. Her er det få eller ingen andre lærere som har danseerfaring. En kollega har valgt å ta et dansekurs ved siden av utdanningen som gymlærer. De øvrige blir fristet til å benytte Cathrine Svendsens kompetanse både når dansen skal læres og når karakterene skal settes.

SJELDEN KOMPETANSE: Cathrine Svendsen har bachelor i dans fra Den norske balletthøyskole.

SJELDEN KOMPETANSE: Cathrine Svendsen har bachelor i dans fra Den norske balletthøyskole.

Marte Østmo

– I fjor byttet jeg regelrett time med en av lærerne slik at jeg fikk alle hans dansetimer og han tok mine, forteller Cathrine Svendsen. Denne løsningen fikset lærerne seg i mellom.

– Det er nok mer utfordrende å få ledelsen med på å gjøre noe slik, innrømmer hun.

Dans deg til resultater

– Ser man stort på det, kan en slik rotering lønne seg, mener danselæreren og viser til Finland. Her satses det i større grad på kreative fag.

– Dette kan være en av årsakene til at finske elever og finske skoler skårer svært høyt i internasjonale kunnskapstester, mener Cathrine Svendsen.

Læreplanen krever at den enkelte lærer skal undervise i dans, men det er opp til den enkelte skole å tolke kompetansemålene.

På Varden ungdomsskole har man definert målene med dansen til å utføre trinn og bevegelse i en sammenhengende dans, bevege seg etter rytme, lage en egen dans med god variasjon, og evne til å lære denne bort til sine medelever.

Så langt alt vel, men når innsatsen skal vurderes, står gymlæreren ofte fast. Innen dans kan jo læreren verken benyttet målebånd eller stoppeklokke. Hvilken metode skal de da benytte for å sette karakter?

– Det har hendt at gymlærere ved skolen har filmet ungdommene, kommet til meg med filmen og latt meg gjøre vurderingen, sier læreren.

Hva angår lærernes danseangst kan Cathrine Svendsen bekrefte tendenser som også viser seg i våre naboland Danmark og Sverige.

– Ja. Jeg tror at dans er noe de fleste lærerne kvier seg til å ha. Dessverre gjelder dette også ungdommene selv. I alle fall hvis det er snakk om pardans.

Med andre ord: Når det er et stusselig klima for dans blant lærerne, speiler elevene seg i lærerne sine. Dans avler dans.

Kilder:

http://forskning.no/
kunst-og-litteratur-skole-og-utdanning/2012/09/kunst-gjor-det-lett-laere-grammatikk

http://oru.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A776752&dswid=9132

http://www.stressforskning.su.se

http://www.dansiskolan.se/se

http://dansiskolen.no

Dette er Dans i Skolen (DiS):

Norsk, nasjonal interesseorganisasjon, dannet i 1983. Formål å «styrke og synliggjøre faget dans i hele utdanningsløpet og være et møtested for alle som arbeider for dans i skolen.» Drives blant annet med midler fra Kunnskapsdepartementet.
I Sverige er «Dans i skolen» et eget institutt, grunnlagt i 2006.

Råd fra en rektor

– Dans i skolen er rektorens ansvar, sier tidligere rektor Elisabeth Sörhuus.

Elisabeth Sörhuus

Elisabeth Sörhuus

Hans-Olof Utsi

I 20 år var hun rektor ved Hjulsta skole, men jobber nå som rådgiver på den nye Järvskolan i Stockholm. I starten av hennes karriere var dans lite brukt i skolen. I dag gjør hun alt hun kan for å beholde dansen og gir råd om hvordan dans kan inkluderes i skolehverdagen. Hun understreker at dans er en billig aktivitet som ikke krever ekstra utstyr, og poengterer at terskelen må være lav: – Det må ikke legges for mye vekt på teknikker, koreografi, perfeksjonisme og prestasjon, det er bedre å se på dansen som et verktøy, sier hun.

1. Inkluder dans i andre fag: I biologien kan man la barna danse dyrenes adferd. I fysikken kan de danse atomer. I historie kan de danse utvandringen til Amerika.

2. Bytt ut teoretiske prestasjoner med fysisk opptreden.

3. Dans og fysisk utfoldelse på markedsdager, basarer, temadager, klassefester og foreldremøter.

4. Arranger talentiader.

5. Til høytider: Felles bevegelser som passer for eksempel til FN-dagen. Ikke glem å danse rundt juletreet!

6. Bruk dansen som øvelse til skoleballet.

7. Arranger skoleball og diskotek.

8. La barn med røtter fra andre land presentere danser og musikk fra landet de kommer fra.

9. La barn fra ulike landsdeler i Norge presentere danser fra sitt distrikt.

10. Sett gjerne opp musikaler der ulike kunstneriske uttrykk koples sammen. En slik forestilling kan også koples opp mot teoretiske fag som historie, norsk, samfunnsfag eller geografi.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
25.11.2016
13:06
25.11.2016 14:07



Mest lest

Kronikk

 Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Etter hvert som årene gikk svikta du oss, skriver Jannike Amalie Sveinsdatter Arnesen.

Martin Guttormsen Slørdal

«La meg fortelle deg hvor jævlig 22. juli 2011 var»

RINGEVIKAR: «Hei, kan du jobbe i morgen?» Å være tilkallingsvikar er uforutsigbart. Samtidig kan du alltid takke nei til en vakt.

RINGEVIKAR: «Hei, kan du jobbe i morgen?» Å være tilkallingsvikar er uforutsigbart. Samtidig kan du alltid takke nei til en vakt.

Colourbox

Er du tilkallingsvikar? Dette er rettighetene dine

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

VESTLENDING: Espen Berntsen jobber i Bergen, men han kommer fra og bor på Askøy. Daglig tar han båten imellom.

Helge Skodvin

Er du fagorganisert, spurte sjefen under intervjuet. Espen skjønte at det smarteste var å si nei

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Sik oppsummerer LO-leder Peggy Hessen Følsvik 10-årsmarkeringen for terroraksjonen på Utøya og i regjeringskvartalet.

Jan-Erik Østlie

Nå bør det være slutt på beskyldningene om å dra Utøya-kortet, mener LOs leder

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

VIL HA HØYRESIDEN MED: AUF-leder Astrid Hoem og Eskil Pedersen er glade for at ikke AUF står aleine lenger i debatten om å forebygge høyreekstremisme.

Jan-Erik Østlie

Eskil Pedersen: – Jeg og AUF ble kalt fiender av demokratiet

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

I talen sin takket Erna Solberg de overlevende som den siste tiden har stått frem med sine historier.

Jan-Erik Østlie

Erna Solberg: Det er lov å kjenne på raseriet

Kommentar

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

Vi har alle et ansvar for at 22.juli aldri glemmes og aldri gjentar seg, skriver Svein-Yngve Madssen.

NTB scanpix

«Jeg passerer graven hennes hver eneste uke. Vi må aldri glemme at alt rundt 22.juli dreier seg om mennesker»

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

Jan-Erik Østlie

Det lange tiåret da Tonje Brenna ble voksen

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

OPP I LØNN: HK-tillitsvalgt Tim Marius Kollerød er en av de ansatte ved Handshake Norway. Bildet ble tatt under en fanemarkering 9. juli.

Jan-Erik Østlie

Streiken ved Handshake Norway er over – tariffavtalen er undertegnet

Den tidligere sjåføren hadde krevd 12,9 millioner kroner. Forsikringsselskapet hadde lagt ned påstand om frifinnelse. (Illustrasjonsfoto)

Den tidligere sjåføren hadde krevd 12,9 millioner kroner. Forsikringsselskapet hadde lagt ned påstand om frifinnelse. (Illustrasjonsfoto)

Roy Ervin Solstad

Drosjesjåfør tilkjent 5 millioner kroner i erstatning etter trafikkulykke

Werner Juvik

Advarer arbeidsfolk mot Senterpartiets regjeringsplan

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem er håpefull for framtidens debatt om hatretorikk og terrorisme.

Jan-Erik Østlie

Vi kan ikke skru av lyset for debatten 23. juli, mener AUFs leder

Kommentar

Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) mener vi trenger flere milliardærer, ikke færre.

Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) mener vi trenger flere milliardærer, ikke færre.

Vigdis Askjem

«Høyre drar i gal retning, men det er oppløftende at Ove Trellevik viser partiets sanne ansikt»

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Senterpartiet

Vedum med frontalangrep på Ap i Nord-Norge

Kronikk

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret, skriver LOs leder.

Leif Martin Kirknes

«Det er på tide at vi tar et kollektivt oppgjør med tankene som førte til terrorangrepet»

Roger Heimli

Roger Heimli

Jan-Erik Østlie

NHO og LO støtter ikke regjeringens skattelette for unge

Kommentar

Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn, skriver Kjell Werner i denne kommentaren.

Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn, skriver Kjell Werner i denne kommentaren.

Leif Martin Kirknes

«Dagens organisering av sykehusene har åpenbare sykdomstegn»

Nytt om navn:

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Farukh Qureshi vil bytte ut fengselsfunksjonær-uniformen med politiuniform. Til høsten tar han fatt på politiutdannelsen.

Eirik Dahl Viggen

Fengselsbetjent Farukh (35) bytter uniform. Men han nekter å melde seg ut av LO

Löfven var tydelig imponert over måten AUF har tatt tilbake øya for å fortsette tradisjonen med sommerleir.

Löfven var tydelig imponert over måten AUF har tatt tilbake øya for å fortsette tradisjonen med sommerleir.

Tori Aarseth

Löfven: AUF har vendt det tragiske til tro på fremtiden

SPEKTAKULÆRT: Det er slike landskap som lokker tusrister fra hele verden til Norge.

SPEKTAKULÆRT: Det er slike landskap som lokker tusrister fra hele verden til Norge.

Hurtigruten

Hurtigruten blir ofte kalt verdens vakreste sjøreise. Det gjør noe med arbeidsplassen også


Flere saker