JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FORAN SPEILET: Speiling av andres bevegelser, holdninger og følelsesliv, er en del av dansens vesen.

FORAN SPEILET: Speiling av andres bevegelser, holdninger og følelsesliv, er en del av dansens vesen.

Marte Østmo

Dans i skolen

– Dansen gir elevene evne til å forstå seg selv og andre

Kan man danse seg til grammatikk og biologi? Ja, mener forskere, men mange lærere kvier seg for å ta skrittet ut på dansegulvet. Holdningen smitter over på elevene.



25.11.2016
13:06
21.08.2023 17:14

Ifølge læreplanen i kroppsøving (2016) skal alle elever ved norske skoler «Trene på og utøve danser fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner».

Mange lærere er skeptiske. De kvier seg til den pålagte danseundervisningen. Resultatet er at kravet om dans kokes ned til en eller maks to timer polonesetripping tvers over gymsalen. Med tanke på skolens årlige skoleball kan denne øvelsen være god å ta med seg, men trinnene tilfredsstiller neppe læreplanen. En lærers negative holdning til dans kan dessuten lett smitte over på elevene.

DANS I SKOLEN: – I dansen ligger et potensial til å gi elevene større selvtillit og opplevelse av mestring, sier forsker Eva Bjoner Horwitz.

DANS I SKOLEN: – I dansen ligger et potensial til å gi elevene større selvtillit og opplevelse av mestring, sier forsker Eva Bjoner Horwitz.

Marte Østmo

Ut på gulvet, foran speilet

Paradoksalt nok er speilingen av andres bevegelse, holdninger og følelsesliv en del av dansens vesen. Når læreren gruer seg til dansetimen, smitter det nesten automatisk over på elevene.

Eva Bjoner Horwitz, ansatt på det Karolinska instituttet innledet i september årets Dansebiennal i Stockholm, som var den femte i rekken og ble arrangert av Institutet Dans i skolan i samarbeid med Moderna Museet, Västerholm friskola, Piteå kommune, Skellefteå kommune og Luleå tekniske universitet. Der ble nettopp dansens posisjon i skolen debattert.

– I dansen ligger et potensial til å gi elevene større selvtillit og opplevelsen av mestring, sa forskeren og fortsatte:

– Dansen gir dem evne til å forstå seg selv og andre. Rent fysiologisk er dansen med på å koble venstre og høyre hjernehalvdel og øker kreativ tenkning. Dansen gjør at vi håndterer stress på en bedre måte, gjør oss mer motstandsdyktige. Så hvorfor danser vi ikke da mer?

En dusj oxytocin

For Eva Bjoner Horwitz har det vært svært tøft å forsvare en doktoravhandling innen medisin med utgangspunkt i dans. Nå har hjerneforskningen og rene kvalitative resultater hjulpet henne. Ved hjelp av kvalitative undersøkelser er det mulig å måle hva som skjer i hjernen før, under og etter bevegelse til musikk. Stressforskningsinstituttet i Stockholm kan også rapportere at mennesker som danser bygger en buffer mot utmattelser.

– Å danse gir deg en real dusj av oxytocin, sier Eva Bjoner Horwitz, og legger til at dans rent kjemisk minker opplevelsen av både fysisk og psykisk smerte.

Hennes forskningsresultater viser at dansen kan fylle det tomrommet som oppstår når ord ikke strekker til, bevegelsesmønstre vil hjelpe oss til å både tolke og håndtere egne følelser.

BRA FOR HJERNEN:  – Vi må likevel aldri glemme dansens verdi i seg selv, sier kulturhelseforsker Eva Bjoner 
Horwitz, som slår fast at hjerneforskning viser at dans er gunstig for utvikling av kreativitet

BRA FOR HJERNEN: – Vi må likevel aldri glemme dansens verdi i seg selv, sier kulturhelseforsker Eva Bjoner Horwitz, som slår fast at hjerneforskning viser at dans er gunstig for utvikling av kreativitet

foto

En annen kvalitativ studie foretatt av fysioterapeut Anna Duberg, viser at dans kan hjelpe unge jenter som sliter med nedstemthet, konsentrasjonsproblemer og dårlig selvbilde.

– Dans er medisin for kropp og sjel, sier hun.

Nedfelt i oss

Ifølge Eva Bjoner Horwitz er dansen med på å aktivere elevenes kognitive egenskap, de visuelle, de emosjonelle de motoriske og sensitive. Slutter vi å lære med kroppen, ja da forsvinner kunnskapen fort, konstaterer forskeren.

Gjennom dansen kroppsliggjøres erfaringer, de blir tydelige og konkrete, derfor spør Eva Bjoner Horwitz seg gang på gang:

– Hvordan kan vi da bli kvitt dansens stempel som utsvevende, rar og vanskelig? For å understreke spørsmålet sitt minner Bjoner Horwitz oss på at dans og bevegelse til musikk er noe som må læres, men påpeker at det er en egenskap som allerede er nedfelt i oss alle: – Den er allerede på plass!

Vern og vegring

– Kanskje er det i lærerhøyskolene og blant gymnastikklærerne vi må begynne, filosoferer Ulla Gad fra Danmark. Hun er dansekonsulent fra Dansehallene i København. Den danske skolereformen anno 2014 sier dans, dans, dans, men lærerne er ikke helt med. Hvordan skal de ta utfordringen? Gad synes å se en helt tydelig vegring.

– Å få dansekonsulenter til skolen er dyrt, i tillegg ser det ut til at kompetente dansere anser det lite spennende å jobbe med barn på allment nivå, sukker hun.

Hjemme i Norge sliter vi med det samme. Kun få skoler er så heldige å ha en danselærer i staben, og selv om man skulle være så heldig, er det vanskelig å sette karakter på en her-og-nå-hendelse som dans er.

Ninnie Anderssons, danselærer med doktorgrad fra Luleå tekniska universitet, avsluttet nettopp sin doktorgrad i pedagogikk i emnet dans og karakterer. Ut fra hennes studier er kommunikasjon mellom lærerkollegene et av de beste verktøyene for å kunne sette rettferdige karakterer.

– Sett av tid til kollegiale samtaler, oppfordrer Andersson, men hvis ingen kan dans, hvem skal man da snakke med?

Speil, speil på veggen der

Kulturhelseforsker Eva Bjoner Horwitz får siste ordet: – Følelsene smitter, men vi kan stole på speilteorien. Alle speiler alle.

Får vi lærere som viser mot i dans og bevegelse blir de gode forbilder. Bruker vi dansen aktivt i skolen får vi kontakt med våre følelser og lærer oss å lese av andre menneskers følelsesmessige uttrykk. Dans gjør derfor hvert enkelt individ sterkere, samtidig som fellesskapet trygges. Dans er derfor på ingen måte noe å være redd for. Tvert i mot. Med dans i skolen styrkes alle fag, sier hun.

Luksusressurs i Sandefjord

– Jeg blir nok sett på som en ressurs, sier Cathrine Svendsen.

Av skolens 53 ansatte er Cathrine Svendsen den eneste læreren som har kompetanse innen dans. Også på landsbasis representerer hun en sjelden rase.

30-åringen har bachelor i dans ved Den norske balletthøyskolen og jobber i dag som allmennlærer på Varden ungdomsskole i Sandefjord i Vestfold. Her er det få eller ingen andre lærere som har danseerfaring. En kollega har valgt å ta et dansekurs ved siden av utdanningen som gymlærer. De øvrige blir fristet til å benytte Cathrine Svendsens kompetanse både når dansen skal læres og når karakterene skal settes.

SJELDEN KOMPETANSE: Cathrine Svendsen har bachelor i dans fra Den norske balletthøyskole.

SJELDEN KOMPETANSE: Cathrine Svendsen har bachelor i dans fra Den norske balletthøyskole.

Marte Østmo

– I fjor byttet jeg regelrett time med en av lærerne slik at jeg fikk alle hans dansetimer og han tok mine, forteller Cathrine Svendsen. Denne løsningen fikset lærerne seg i mellom.

– Det er nok mer utfordrende å få ledelsen med på å gjøre noe slik, innrømmer hun.

Dans deg til resultater

– Ser man stort på det, kan en slik rotering lønne seg, mener danselæreren og viser til Finland. Her satses det i større grad på kreative fag.

– Dette kan være en av årsakene til at finske elever og finske skoler skårer svært høyt i internasjonale kunnskapstester, mener Cathrine Svendsen.

Læreplanen krever at den enkelte lærer skal undervise i dans, men det er opp til den enkelte skole å tolke kompetansemålene.

På Varden ungdomsskole har man definert målene med dansen til å utføre trinn og bevegelse i en sammenhengende dans, bevege seg etter rytme, lage en egen dans med god variasjon, og evne til å lære denne bort til sine medelever.

Så langt alt vel, men når innsatsen skal vurderes, står gymlæreren ofte fast. Innen dans kan jo læreren verken benyttet målebånd eller stoppeklokke. Hvilken metode skal de da benytte for å sette karakter?

– Det har hendt at gymlærere ved skolen har filmet ungdommene, kommet til meg med filmen og latt meg gjøre vurderingen, sier læreren.

Hva angår lærernes danseangst kan Cathrine Svendsen bekrefte tendenser som også viser seg i våre naboland Danmark og Sverige.

– Ja. Jeg tror at dans er noe de fleste lærerne kvier seg til å ha. Dessverre gjelder dette også ungdommene selv. I alle fall hvis det er snakk om pardans.

Med andre ord: Når det er et stusselig klima for dans blant lærerne, speiler elevene seg i lærerne sine. Dans avler dans.

Kilder:

http://forskning.no/
kunst-og-litteratur-skole-og-utdanning/2012/09/kunst-gjor-det-lett-laere-grammatikk

http://oru.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A776752&dswid=9132

http://www.stressforskning.su.se

http://www.dansiskolan.se/se

http://dansiskolen.no

Dette er Dans i Skolen (DiS):

Norsk, nasjonal interesseorganisasjon, dannet i 1983. Formål å «styrke og synliggjøre faget dans i hele utdanningsløpet og være et møtested for alle som arbeider for dans i skolen.» Drives blant annet med midler fra Kunnskapsdepartementet.
I Sverige er «Dans i skolen» et eget institutt, grunnlagt i 2006.

Råd fra en rektor

– Dans i skolen er rektorens ansvar, sier tidligere rektor Elisabeth Sörhuus.

Elisabeth Sörhuus

Elisabeth Sörhuus

Hans-Olof Utsi

I 20 år var hun rektor ved Hjulsta skole, men jobber nå som rådgiver på den nye Järvskolan i Stockholm. I starten av hennes karriere var dans lite brukt i skolen. I dag gjør hun alt hun kan for å beholde dansen og gir råd om hvordan dans kan inkluderes i skolehverdagen. Hun understreker at dans er en billig aktivitet som ikke krever ekstra utstyr, og poengterer at terskelen må være lav: – Det må ikke legges for mye vekt på teknikker, koreografi, perfeksjonisme og prestasjon, det er bedre å se på dansen som et verktøy, sier hun.

1. Inkluder dans i andre fag: I biologien kan man la barna danse dyrenes adferd. I fysikken kan de danse atomer. I historie kan de danse utvandringen til Amerika.

2. Bytt ut teoretiske prestasjoner med fysisk opptreden.

3. Dans og fysisk utfoldelse på markedsdager, basarer, temadager, klassefester og foreldremøter.

4. Arranger talentiader.

5. Til høytider: Felles bevegelser som passer for eksempel til FN-dagen. Ikke glem å danse rundt juletreet!

6. Bruk dansen som øvelse til skoleballet.

7. Arranger skoleball og diskotek.

8. La barn med røtter fra andre land presentere danser og musikk fra landet de kommer fra.

9. La barn fra ulike landsdeler i Norge presentere danser fra sitt distrikt.

10. Sett gjerne opp musikaler der ulike kunstneriske uttrykk koples sammen. En slik forestilling kan også koples opp mot teoretiske fag som historie, norsk, samfunnsfag eller geografi.

25.11.2016
13:06
21.08.2023 17:14

Dette er Dans i Skolen (DiS):

Norsk, nasjonal interesseorganisasjon, dannet i 1983. Formål å «styrke og synliggjøre faget dans i hele utdanningsløpet og være et møtested for alle som arbeider for dans i skolen.» Drives blant annet med midler fra Kunnskapsdepartementet.
I Sverige er «Dans i skolen» et eget institutt, grunnlagt i 2006.




Mest lest

LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.

LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.

Tormod Ytrehus

Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om

– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.

– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.

Martin Guttormsen Slørdal

300 nordmenn venter på erstatning: – Vi mister hus og hjem om det ikke skjer noe

Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.

Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.

Jonas Fagereng Jacobsen

Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere

Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.

Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.

Håvard Sæbø

Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Privat

Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

Tomm Pentz Pedersen

«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)

Alf Ragnar Olsen

Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb

Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.

Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.

Hanna Skotheim

Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet

Jan-Erik Østlie

Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Roy Ervin Solstad

Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving

Petter Sørnæs / Posten

Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

Erlend Angelo

Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft

Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.

Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka  «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Jonas Fagereng Jacobsen

Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?

I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.

I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.

Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum

Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her

SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.

SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.

Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB

Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte

KAN BLI OPPSAGT: Widerøe mister 80 prosent av bakketjenestene de leverer til SAS. Det vil ramme de ansatte på flyplassene i Trondheim, Stavanger, Bodø, Haugesund, Kristiansund og Ålesund (Illustrasjonsfoto)

KAN BLI OPPSAGT: Widerøe mister 80 prosent av bakketjenestene de leverer til SAS. Det vil ramme de ansatte på flyplassene i Trondheim, Stavanger, Bodø, Haugesund, Kristiansund og Ålesund (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

14 fakta om nedbemanning. Dette må du vite

Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.

Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.

Hanna Skotheim

Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske

NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.

NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.

Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro

De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen

Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.

Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel


Flere saker