Skolehistorie
Da skoledirektøren ønsket seg en mannlig lærer, men ikke fikk det som han ville
Bestefaren til lærer og SL-tillitsvalgt Guttorm Bakkehaug gikk inn for at frøken Mathea Hatlebakk, skulle få stillingen i 1931. Det førte til opphetet diskusjon i skolestyret.
HATLEBAKK-KLIKKEN: To i den omtalte klikken som ønsket en kvinnelig lærer, bak fra venstre: John Gulbrandsen og Hans Berg.
Privat
Selv om hun var best kvalifisert, var det ingen selvfølge at 22 år gamle Mathea Hatlebakk fra Fræna i Møre og Romsdal skulle få den utlyste lærerstillingen ved nye Straumen skole i Sørreisa i 1931. Skoledirektøren ønsket seg nemlig en mann i stillingen.
Opphetet debatt i skolestyret
Lærer og SL-tillitsvalgt Guttorm Bakkehaug ved Sørreisa Sentralskole fant nytt om sin egen bestefar i gamle protokoller fra skolestyret i hjemkommunen.
– Min bestefar, John Mathias Gulbrandsen, var en del av skolestyret i Sørreisa, forteller Bakkehaug.
Bestefaren, sammen med to andre medlemmer av skolestyret, Hans Bergh og Hilmar Nordgård, gikk inn for at «frøken Mathea Hatlebakk», skulle få stillingen.
«Skolestyret ansetter en kvinne tross kretsens innstilling og skoledirektørens standpunkt», skrev referenten i avisa Nordlys den 27. november 1931 fra et stormfullt skolestyremøte den 20. november samme år. I skolen har fått tilsendt en kopi av den fornøyelige skildringen av debatten i skolestyret fra Guttorm Bakkehaug.
Avisa refererer fra debatten:
«Form.: Jeg vil samtidig nytte høve å gjøre skolestyret opmerksom på at her i dag kun blir tale om å ansette mannlig lærer i Strømmens krets, herom har også skoledirektøren uttalt sig. Lærergården medfølger også lærerposten. Henstiller til skolestyret ikke å gå utenom kretsinnstillingen.
John Gulbrandsen: Skolestyret kan ikke ta noe hensyn til kretsinnstillingen, minst 50 prosent av dem som møtte på kretsmøtet og avga stemme hadde ikke barn. Dessuten var det agitert for å få Olsaker opstillet som nr. 1. Vi må samle oss om frk. Hatlebakk som nr. 1.
Johan Rørslett: Er av samme mening som foregående taler. Når Olsaker blev innstillet som nr. 1 var det agitasjon og man bør ikke ta kretsinnstillingen alvorlig.
Kr. Simonsen: Når John Gulbrandsen sier at vi ikke bør ta hensyn til kretsinnstillingen blir det jo noe uhørt. Der møtte på kretsmøtet ca. 85 mennesker som hadde kommunal stemmerett, av disse stemte 55 for Olsaker som nr. 1 mens kun 30 stemte for Hatlebakk som nr. 1. At vi ikke skal ta hensyn til kretsinnstillingen fordi om det var en del som ikke hadde barn høres jo latterlig ut. Dessuten har jeg personlig talt med skoledirektøren og han anfører at han tok kun mannlig lærer for Strømmen krets. Og da er jo stillingen grei.»
Vant saken
Videre står det i referatet:
«John Gulbrandsen: Når vi i kretsen mente å ville ha lærerinne hvorfor skal da skolestyret sette sig i imot det. Hvis frk. Hatlebakk blir ansatt slipper kommunen å koste noe på lærergården.
Kr. Simonsen: Er lærergården så dårlig at det ikke går an å bo i den, skal den repareres.
Jakob Rørslett: Jeg var til stede på kretsmøtet og påhørte både innstillingen og agitasjonen som John Gulbrandsen sier. Det var ingen agitasjon, men kun en diskusjon om ansettelse av den beste lærer i kretsen. Deretter refererte han en del skrivelser som beviste at der har vært ført skamløs agitasjon av en liten klikk for å få ansatt frk. Hatlebakk i Strømmen krets. Derefter forlangte to mann av den lille klikk som tilhører Hatlebakk-partiet, H. Nordgård og Hans Bergh ordet, og lirte av sine berømte viser, til stor munterhet for de øvrige tilhørere. Ordlyden gidder jeg ikke referere da vedkommende ikke er med i skolestyret og deres uttalelser således er uten almen interesse.»
Til slutt, etter en opphetet diskusjon, gikk John Mathias Gulbrandsens og hans meningsfeller av med seieren, går det fram av referatet i Nordlys.
– Bestefar vant saken og frk. Mathea Hatlebakk fikk stillinga. Da han hadde vunnet gikk han på hendene rundt hele gården – triumferende, ifølge min mor Jørgine Gulbrandsen. Som tillitsvalgt i SL, ser det ut til at jeg har arvet noen gener fra ham, skriver Guttorm Bakkehaug i en epost til I skolen.
Bestefaren John Mathias Gulbrandsen ga for øvrig gratis tomt til kommunen til ny skolebygning, og tømmeret skaffet den driftige mannen også til veie.
– Bestefar rodde og seilte strekningen til og fra Lofoten midtvinters, forteller Guttorm Bakkehaug.
Fått med deg denne? Fire streiker som forandret norsk arbeidsliv:Disse kvinnene streika for å ikke dø på jobb
Læreren som var stridens kjerne
Guttorm Bakkehaug har funnet opplysninger om læreren som var stridens kjerne, Mathea Hatlebakk, i Statsarkivet i Troms og Finnmark og i boka «Norske skolefolk» Bind I (redaktør Karl Bakke, 1954). Det går fram at hun hadde solid lærerutdanning, med eksamen fra Volda lærerskule i 1928 og Den kvindelige Industriskole i Oslo (senere Statens lærer-høgskole i forming) i 1934. Hun tok også kurs i tegning, gymnastikk, religion, edruskapsopplæring, naturfag og sang. ved Noregs Lærarhøgskule i Trondheim i årene 1946–48. Mathea Hatlebakk jobbet som lærer i Sørreisa i årene 1929–1935 og senere i Grong i Nord-Trøndelag, i Stangvik i Møre og Romsdal (1937–1947) og er sist registrert i boka «Norske skolefolk» som lærer ved Bispehaugen skule i Trondheim i 1947.
