Kai Hovden

kai@lomedia.no

Det holder ikke med taler om at skolen skal bli mer praktisk, for en mer praktisk skole koster, ifølge lærer Linn Hammerstad:

– De sier at det satses på yrkesfag. Skal den satsingen være reell, må det følge øremerkede midler med.

Hun er lærer på Borg videregående skole i Østfold, en skole som bare tilbyr yrkesfag. Selv har hun bakgrunn fra malerfaget.

Etterlyser penger

Læreren tviler ikke på at det er gode intensjoner som ligger bak Støre-regjeringens satsing på yrkesfag, men hun opplever litt for ofte at de ledende politikerne ikke er i takt med virkeligheten ute i skolene.

– Vi kan ikke si at vi driver med praktisk arbeid dersom vi må se på en animert film eller bruke VR-briller i opplæringen fordi penger til materiell er ikke til stede. Elevene må få faget inn i hendene.

Hammerstad er hovedtillitsvalgt og fylkesleder for Skolenes landsforbund i Østfold. 

For henne handler det om alt fra hvordan du holder en blyant til finmotorikken du trenger for å bla i en bok.

– Dette er en taus kunnskap som leder videre mot det elevene trenger i yrkesfag. Derfor er det avgjørende at dette kommer på plass tidlig i skolen, sier hun.

Kan ikke styres lokalt

Hammerstad mener det ikke er helt samsvar mellom kart og terreng når det snakkes om satsing på yrkesfag.

– Skal vi gjøre noe som koster mer, blir det mindre per elev. Økonomien er den samme, understreker hun.

Derfor kan det ikke være opp til det enkelte fylke eller den enkelte kommune å løse dette – det trengs penger som er satt av til skolene alene, mener Hammerstad.

På skolene er opplevelsen at det ikke alltid er nok utstyr til hver elev i yrkesfagene. Dermed kan det bli ventetid ved maskiner og utstyr.

Videregående-læreren mener skolene bør ha et klassesett på alt av utstyr og verktøy elevene trenger for å utføre en praktisk oppgave, slik at alle elevene kan jobbe samtidig.

– Du kan ikke si at det må være opp til den enkelte skole. Det er det ikke økonomi til.

Frykter endringer fra sentral kommisjon

Hammerstad ser med bekymring på forslaget om å la kommunene selv styre hvor mange lærere det skal være per elev i grunnskolen, slik Kommunekommisjonen har foreslått.

– Jeg mener lærernormen heller må skjerpes enn å la det være opp til kommunene selv å bestemme. Det trengs en real satsing i grunnskolen, helst så tidlig som barnehagen, sier Hammerstad.

Hun mener problemene og utfordringene bare vil øke dersom Kommunekommisjonen får det som den vil.

– Har du en klasse alene, uten assistent eller en lærer nummer to og med mange urolige elever, blir det vanskelig – også for elevene som i utgangspunktet verken har lærevansker eller andre utfordringer. Puslespillet blir rett og slett for stort for én lærer alene, slår hun fast.

Da går timene, ukene og årene, og så er læringshullene der.

– I tillegg har kanskje ikke elevene noen hjemme som kan hjelpe dem. Da kommer fort følelsen av manglende mestring, mistrivsel og skolevegring – selv for de som i utgangspunktet ikke hadde problemer med skolen.

Ikke fullfinansiert

På toppen av en allerede presset økonomi, har fylkene, som eier de videregående skolene, fått Fullføringsreformen.

Den sier at alle har rett til videregående opplæring helt til de har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, selv om de stryker eller avbryter underveis.

Problemet, slik Hammerstad har forstått det, er at reformen ikke fullfinansiert. Dermed har fylkeskommunen mindre penger som følge av reformen, fordi elevene har rett til å fullføre.

Det gir mindre handlingsrom i den enkelte fylkeskommune.

Kunnskapsdepartementet bemerker at regjeringen har gitt fylkene noe mer penger i forbindelse med reformen. Det betyr likevel at fylkene må bære store deler av kostnadene selv.

Må investere mer

Kraftfull innsats tidlig nok i utdanningsløpet er hva Hammerstad mener er løsningen på mange av utfordringene lærerne i videregående skole opplever.

– Men da må de som styrer høre på oss som har skoa på, og de skoa har blitt ganske trange, slår hun fast.

Det må være nok ressurser i skolen til at lærerne får tid til å følge opp hver enkelt elev. Slik det er nå, blir klassene bare større og dermed tiden til den enkelte mindre.

– Det handler ikke om lærerens kunnskap, kvalitet eller evner som lærer, men rett og slett tid. Skal du se alle og gi dem den tilpassede opplæringen de har rett til, strekker dessverre ikke tiden til, sier Hammerstad.

Derfor mener hun laget rundt eleven må styrkes kraftig, særlig i de første skoleårene.

– Hvorfor ikke gjøre det som et pilotprosjekt i noen utvalgte kommuner? Sett inn ekstra ressurser for å styrke elevenes grunnkompetanse i grunnskolen, og se litt over tid hva resultatet og eventuelt gevinsten av dette vil bli, sier Hammerstad.

Hun mener nettopp skolen er der vi kan gjøre en innsats mot utenforskapet.

– Mennesker vil ha tilhørighet, og det er lett for de som faller utenfor, å søke seg til negative arenaer i samfunnet, minner Hammerstad om.

Nettopp derfor mener hun også bredde i det yrkesfaglige tilbudet er avgjørende.

– Det er ikke alle som er anlagt for å klare teoretiske fag, men de fleste av oss klarer å gjøre noe praktisk. I tillegg er mestringsfølelsen det gir helt avgjørende, sier Hammerstad.

Handlingsrom, ikke øremerking

Vi har bedt Kunnskapsdepartementet kommentere Hammerstads beskrivelser at en skolevirkelighet med trang fylkesøkonomi, som går ut over satsingen på skole, mangel på utstyr og fullføringsretten.

Vi har også videresendt ønsket om mer øremerkede midler til skolene, og utfordret departementet på at det fra lærerhold oppleves om satsingene fra regjeringen ikke nødvendigvis er utarbeidet i tett samarbeid med lærerne.

Statssekretær Øyvind Jacobsen svarer i en e-post at noe av det kunnskapsministeren er mest opptatt av, er å lytte til lærerne når det kommer til hva de trenger i klasserommene og i opplæringen.

– Det gjorde vi da vi satte i gang satsingen på en mer praktisk skole, etter mange år der folk i skolen hadde ropt om dette, uten at konkret politisk handling fulgte. Nå øker vi, for tredje år på rad, midlene til utstyrspotten hvor skoler får kjøpe mer praktisk utstyr, skriver Jacobsen, og fortsetter:

– Vi utvider det vi kaller rentekompensasjonsordningen til tre milliarder kroner, hvor staten hjelper kommuner og fylkeskommuner med å ta deler av regningen på store investeringer i skolebygg og praktiske læringsarenaer.

Han viser videre til at Støre-regjeringen, sammen med Sp og SV, har satset stort på yrkesfag de seneste årene.

– Vi har prioritert betydelig beløp til flere læreplasser, flere plasser i Fagbrev på jobb-ordningen og på å finansiere nye rettigheter som fullføringsretten og at du kan ta et fagbrev til. Resultatet så langt er at aldri før har flere søkt på yrkesfag enn nå, sier Jacobsen uten å gå inn på hvilke utfordringer fullføringsretten kan ha gitt fylkeskommunene.

Ifølge Jacobsen er det et politisk mål for regjeringen at kommuner og fylker skal ha handlingsrom til å bruke pengene og ressursene der det trengs mest – altså ikke en håndsrekning til Hammerstads håp om mer øremerkede midler til skolene.

– Vi ønsker mindre statlig detaljstyring og mindre byråkrati. Men jeg vil understreke: Skole må fortsatt prioriteres. Ikke minst, yrkesfagene som gir kompetanse vi sårt trenger i samfunnet framover, sier Jacobsen.