JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Firerkravet for lærerutdanning kan forsvinne med ny regjering. Ja takk, svarer nyvalgt SL-leder

Om de rødgrønne vinner valget, kan firerkravet i matte bli borte. Det er en melding Skolenes landsforbund og LO jubler for.
Mette Johnsen Walker vil fjerne firerkravet i matte for å bli lærer. Ny regjering kan hjelpe henne med det.

Mette Johnsen Walker vil fjerne firerkravet i matte for å bli lærer. Ny regjering kan hjelpe henne med det.

Sissel M. Rasmussen

helge@lomedia.no

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Torstein Tvedt Solberg, bekrefter overfor FriFagbevegelse at en ny regjering kan komme til å gjøre om på kravet som sier at du ikke kan bli lærer uten minst karakter fire i matematikk.

Ifølge Ap-politikeren skal dette kravet erstattes med «mer treffsikre opptakskrav i de fagene læreren skal undervise i».

Utdanningspolitisk talsperson for SV, Mona Fagerås, er enig med Solberg. Hun går så langt som å si at det er helt klart at dette kravet skal fjernes av en eventuell rødgrønn regjering etter høsten.

– Det er veldig mange grunner til det. En hel undervisningssektor, og alle lærerorganisasjonene, vil fjerne dette kravet fordi det slår urettferdig ut. Du kan ha 5,2 i snitt og ikke komme inn på lærerutdanningen. Om du aldri skal undervise i matematikk, får du ikke lov til å undervise fordi du ikke har fire i matte, leger hun til.

Alternativet til SV er å se på karaktersnittet i stedet. Det sier mer om dine kvalifiseringer, mener Fagerås.

Mye lest og delt: I klasserommet fikk «Erik» (18) det friminuttet han trengte. Nå har pandemien tatt det fra ham

SL: Gjør læreryrket mer attraktivt

Senterpartiet tar også til orde for at firekravet er feilslått. Partiet påpeker at det ikke finnes belegg for å mene at det blir bedre lærere av kravet.

– Faktum er at utdanningsinstitusjonene best regulerer opptak til studiene. I tillegg kan for eksempel norsklærere eller musikklærere fint være gode lærere uten firer i matematikk, sier Marit K. Strand, utdanningspolitisk talsperson i Sp, til FriFagbevegelse.

En av lærerorganisasjonene som vil bukke og neie for de rødgrønne synspunktene er påtroppende forbundsleder i Skolenes landsforbund (SL), Mette Johnsen Walker.

Hun mener læreryrket ville vært mer attraktivt dersom regjeringen hadde fjernet kravet om fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Både Walker og førstesekretær i LO, Julie Lødrup, er overbevist om dette.

– Det må også vises tillit til at de som har undervist i mange år med sin godkjente lærerutdanning kan jobben sin, og de må slippe å ta videreutdanning innen 2025 for fortsatt få lov til å undervise i fagene sine, mener de.

– At utdanningen også er omgjort til en 5-årig obligatorisk masterutdanning, bidrar heller ikke til økt rekruttering. Studentene må altså ha ett ekstra år med studielån, og får følgelig ett ekstra år med tapt lønnsinntekt. Vi har ved hver av disse korsveiene advart om at mangel på rekruttering ville bli resultatet. Vi fester nå lit til at en ny rødgrønn regjering vil reversere disse bestemmelsene, sier Mette Johnsen Walker til FriFagbevegelse.

Les også: Lærerne var lønnstaperne i fjor: – Veldig provoserende

Skjerpet kravet i 2016

Fra og med høsten 2016 skjerpet regjeringen karakterkravet for å komme inn på grunnskolelærer- og lektorutdanningene. I første omgang ble karakterkravet i matematikk hevet fra 3 til 4.

– Norske elevers ferdigheter i matematikk er for svake, og dette må vi gjøre noe med. Da er det naturlig å starte med læreren. Det er en klar sammenheng mellom hva lærerstudentene kan når de begynner på studiet og hva de kan når de avslutter utdanningen, sa daværende kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen (H), da dette ble lansert allerede i 2014.

Han mente det var grunn til å anta at skjerping av opptakskravene vil føre til færre kvalifiserte søkere til lærerutdanningene i en overgangsfase.

– Å skjerpe opptakskravene er ikke uten kostnader, men det er nødvendig. Det viktigste er at vi på lengre sikt vil utdanne mer kvalifiserte og faglig sterkere lærere. Dette må til for å nå målet om at elevene skal lære mer, understreket han i en pressemelding.

Les også: Stortingsflertall vil hindre lærerlekkasje – vil ha flere faste vikarer og fagpåfyll

– Uholdbar arbeidssituasjon

Førstesekretær i LO, Julie Lødrup, mener læreryrket er i ferd med å miste sin popularitet fordi regjeringen har gjort det mer krevende å utdanne seg til lærer, og fordi lærere i stadig større grad forteller om en hverdag der de ikke får tid til å utføre sine arbeidsoppgaver.

– Jeg snakket nylig med en ansatt i skolen som forteller om stor slitasje på lærere, som går ut og inn av sykmeldinger og karantene, sier hun.

Julie Lødrup forteller at pandemien for mange kommer på toppen av en frustrasjon som har vart lenge, over stor arbeidsmengde og altfor mange krav om dokumentasjon i skolen.

– Dette vitner om en uholdbar arbeidssituasjon, og skremmer framtidige læreremner bort, sier LOs førstesekretær.

Walker mener slitne og overarbeidede lærere er dårlig reklame for en yrkesgruppe som allerede sliter med rekrutteringen.

Aktuelt: LO roper varsku om lærermangelen. Slik gikk debatten

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i skolesektoren.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse