Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Jeg har jobba tjue år i skoleverket og har cirka tjue år igjen til pensjon. Jeg må ærlig innrømme at nå teller jeg på knappene for om jeg skal etter- og videreutdanne meg eller om jeg skal se meg om og gjøre noe helt annet, sa lærer Berit Hågensen i Hammerfest og fylkesleder i SL Finnmark, da LO for alle og Skolenes landsforbund (SL) arrangerte frokostseminar om lærermangel tirsdag denne uka.

Julie Lødrup fra LOs ledelse var debattleder.

Lærerne er slitne

Berit Hågensen fortalte om stor slitasje på lærere som går ut og inn av sykmeldinger og karantene i en pandemi som for mange kommer på toppen av en frustrasjon som har vart lenge over stor arbeidsmengde og altfor mange krav om dokumentasjon i skolen.

At flere lærere enn henne tenker alvorlig over om de orker å fortsette i yrket, slo professor emeritus Karl Øyvind Jordell ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo fast.

Han viste til et nylig nyhetsinnslag i NRK om at Utdanningsforbundet i Rogaland hadde fått dobling av antall søkere til pensjonistkurs til over 300.

– Stavanger har ti prosent av landets lærere. Ganger man tallet med ti så blir det 1500. Det kan skyldes både pandemi og avskilting at kanskje så mange som 1500 lærere vil slutte i yrket før tiden, sa han.

Les også: Stortingsflertall vil hindre lærerlekkasje – vil ha flere faste vikarer og fagpåfyll

– Lærermangel startet med Kristin Clemet

Hvor mange lærere Norge vil mangle i årene som kommer, strides forskerne om.

Jordell pekte på Kristin Clemet og Pisa-sjokket i 2001 som begynnelsen på dagens lærermangel, som han mente kunne vært unngått.

– Den virkelige bøygen er de opptakskravene til lærerutdanningen som Clemet i sin tid innførte med krav om snittkarakter på 3,5 fra videregående, 3 i matte og 3 i norsk. I 2003–2004 var antall tomme plasser på allmennlærerutdanningene 260. Da kravet kom i 2005, doblet antall tomme plasser seg og det har holdt seg på det nivået, cirka 400, siden da. 400 tomme plasser over 16 år kunne gitt 6.400 flere lærere, og det ville godt og vel ha dekket den lærermangelen vi har i dag, sa Jordell.

Også Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsmann og andre nestleder i Stortingets utdannings- og forskningskomite, Torstein Tvedt Solberg, trakk linjene tilbake til Kristin Clemet og Pisa-sjokket.

– Hun ga norske lærere skylda for at elevene presterte dårlig. Høyresida har siden da systematisk snakket ned læreryrket og lagt ansvaret over på lærerne, sa Torstein Tvedt Solberg.

Han fortalte at det å løse lærermangelen blir den viktigste utdanningspolitiske saken for Ap i valgkampen og hvis de rødgrønne vinner valget til høsten.

Aktuell kommentar: «Fagopplæringen under angrep», skriver tillitsvalgte i Skolenes landsforbund

– Ikke for sent å stoppe avskiltinga

– Vi har en enorm ryddejobb foran oss. Det er på tide med et krafttak for å løse lærermangelen og et oppgjør med den politikken høyresida har ført og som Ap til dels har vært med på. Det kommer ikke til å bli lett å endre en kultur som er så dyptgående og som startet for flere tiår siden, sa Torstein Tvedt Solberg.

Karl Øyvind Jordell mente at det ikke er for sent å reversere den såkalte avskiltinga av lærere, som innebærer at mange innen 2025 må ta etter- og videreutdanning for å kunne fortsette å undervise i fag de kanskje har undervist i opp til flere tiår.

– Dette er et av de få togene som ikke har gått. Hvis man allerede i 2021 sier at dere som er over så og så mange år kan få slippe tvungen etterutdanning, så tror jeg det ville virke godt. Det toget som har gått, er å gå bort fra firerkravet i matematikk, som også betyr lite – og har en virkning på under hundre hvert år. Framfor alt er det justering av opptakskravet på 3,5 i karaktersnitt fra videregående som burde vært justert en eller to tideler. Det sure eplet Ap burde ta tak i er å justere det hellige 3,5-kravet. Et annet surt eple er masternivået. Jeg tror man sterkt må overveie å gjøre masternivået frivillig i hvert fall for lærerutdanningen for 1. til 7., sa Jordell.

Han har lenge advart mot faren for at mange lærerstudenter kommer til å falle ut av utdanninga fordi de ikke vil makte kravet om å skrive en masteroppgave og anslo at det vil kunne dreie seg om 300 i året.

– Jeg er ikke enig i at det ikke betyr så mye å fjerne kravet om firer i matte. Faren er at vi nå får mange som tar fordypning i matte og ikke i andre fag, sa Torstein Tvedt Solberg.

Lempe på masterkravet?

– Å skrive en masteroppgave er ikke for gud og hvermann, sa Jordell.

– Masterkravet fører til at mange lærere ikke får full post og hundre prosent stilling fordi de kanskje bare kan undervise i ett eller to fag. Vi må få allmennlæreren tilbake til skolen. Lønnsutviklingen har gått i negativ retning hele 2000-tallet og vi mener forhandlingsansvaret må flyttes fra KS til staten, sa lærer Rune Nielsen, som er hovedtillitsvalgt for SL i Bergen. Han og lærer Berit Hågensen oppfordret politikerne til å gi lærerne friheten tilbake ved å redusere kravene om dokumentasjon og han pekte også på behovet for mer sosialfaglig kompetanse i skolen i form av flere vernepleiere, helsesykepleiere og psykologer for å bygge laget rundt elevene og gi lærerne tid til å være lærere.

– En tillitsreform i offentlig sektor blir en av de viktigste sakene vi setter i gang med hvis vi vinner valget. Det handler om å ta et oppgjør med New Public Management-styringen – som også Ap har vært med på – og som vi ønsker et tydelig linjeskifte med, sa Torstein Tvedt Solberg.