Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Landsmøtet til SL i 2021 vil gå inn i forbundets historie som helt spesielt. Landsmøtet er høyeste organ i forbundet, og det 10. ordinære landsmøtet i Skolenes landsforbund (SL) ble delt opp for første gang i forbundets snart 40 år lange historie.

På grunn av koronapandemien ble første del av landsmøtet, med valg av blant annet ny forbundsledelse, nytt landsstyre og nytt forbundsstyre, avviklet digitalt i april. Da ble også forslag til endringer i vedtektene behandlet.

Det medførte at den nye forbundsledelsen og de øvrige styrende organene i forbundet, som tiltrådte 1. august, ikke har hatt politiske føringer fra landsmøtet før nå, fordi prinsipp- og handlingsprogrammet for tariff- og utdanningspolitikk ble behandlet på andre del av landsmøtet.

I Sarpsborg var også avgått forbundsleder Anne Finborud og avgått første nestleder Terje Moen til stede med tale- og stemmerett. Det var jo de som måtte stå ansvarlig for hva forbundet har gjort i perioden 2017–2021. Under landsmøtet i Sarpsborg var det dermed to fungerende forbundsledere til stede samtidig.

Kunnskapsministeren tok et oppgjør med akademiseringen av skolen: – Læring skjer i alle fag, ikke bare norsk, matte og engelsk mener Tonje Brenna

Fortsatt pandemi

Det var et sterkt ønske i SL om at andre del av landsmøtet skulle bli en fysisk samling, som det altså ble i dagene 10.–12. november. Men med en ny smittebølge og varsler om mulige nye nasjonale restriksjoner på vei, var nok de ansvarlige for arrangementet ikke så lite skjelvne. Ville koronaen igjen sette en stopper for landsmøtet? Svaret ble hurtigtester og utdeling av munnbind til dem som ønsket å bruke det. Ingen av de 190 delegatene, observatørene og gjestene, fikk slippe inn i landsmøtesalen uten å kunne framvise en negativ koronatest. For en av dem som skulle vært til stede, ble det framvist positiv test og vedkommende måtte dermed rett i isolasjon på sitt hotellrom.

Mye lest: Anne Finborud var SL-leder i åtte år. Her er hennes råd til landsmøtet

En tydeligere samepolitikk

Det var 104 stemmeberettigede til stede og 134 saker var lagt fram innenfor tariff- og utdanningspolitikk og andre saker. I tillegg ble det reist noen nye forslag.

På del en av landsmøtet i april, vedtok landsmøtet å opprette og vedtektsfeste et nytt samepolitisk utvalg med fem medlemmer. Medlemmene er ennå ikke utnevnt, men i Sarpsborg vedtok landsmøtet i utdanningspolitisk program flere punkter om hva SL vil jobbe for, som skal inn i vedtektene:

• SL vil arbeide for at kommunene plikter å tilby samiskspråklige barnehagetilbud etter en sterk språkmodell til alle samiske barn hvor foreldre ønsker det.

• Retten til samiske læremidler lovfestes.

• Elever som følger læreplanen i samisk som andrespråk skal få tilbud om opplæring gjennom sterke språkopplæringsmodeller.

• Det opprettes en fungerende tilsynsordning som sikrer kvaliteten i samiskopplæringa.

• Skoleeier plikter å informere foreldre om retten til opplæring i og på samisk ved innmelding.

• Skoleeiers plikt til å sikre kvalitet ved fjernundervisning reguleres.

Det er Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund som står bak forslagene og som har tatt initiativ til at samiske spørsmål blir satt høyere på dagsorden i forbundet.

Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap): – Vi styrer Kunnskapsdepartementet, og det skal jammen merkes i skolene og i barnehagene

En ny, grønnere kurs

Etter forslag fra SL Nordland vedtok landsmøtet også en tydeligere miljøprofil for forbundet i årene som kommer. Her er noen av forslagene til utdanningspolitisk program som det ble vedtatt at SL skal jobbe for at opplæringa i skoler og barnehager skal bidra til:

• Bidra til å bevisstgjøre om miljøspørsmål og bruken av jordas ressurser

• Bidra til kritisk bevissthet og refleksjon om fordeling av goder og byrder, lokalt og globalt

Mette Nord om frontfaget: – Får noen mer i et lønnsoppgjør, må noen få mindre. Kaka blir ikke større av den grunn

Fagbevegelsens historie og trepartssamarbeidet

Også etter forslag fra SL Nordland vedtok landsmøtet at SL skal jobbe for at opplæringa i skoler og barnehager skal bidra til å:

• Gi kunnskap om fagbevegelsens historie og den betydningen bevegelsen har hatt og har for utviklingen av demokrati og velferdsstat i dag

• Sørge for at elever i ungdomsskolen og videregående skole i større grad tilegner seg kunnskap om hvordan trepartssamarbeidet, lover og avtaleverk regulerer arbeidslivet

• Bidra til kritisk bevissthet i forhold til konsekvensene av opprustning, krig og rasisme