Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia, no

Landsmøtet i Skolenes landsforbund fikk en perfekt avslutning, med sin «egen» kunnskapsminister, Tonje Brenna, på besøk. Tidligere på dagen besøkte hun også utdanningskonferansen til LO på Sørmarka.

– Det føles som å komme hjem til dere, sa hun til landsmøtet.

Anne Finborud var SL-leder i åtte år: Her er hennes råd til landsmøtet

– Borgerlig akademisering

Hun var klar i sin tale til landsmøtet:

– De siste åra har vi sett en voldsom akademisering av skolen. Den borgerlige regjeringa prioriterte utelukkende norsk, matematikk og engelsk i skolen. Andre fag syntes de ikke var så viktige. Men dere vet at læring skjer jo i alle fag, og på veldig mange ulike måter, sa Tonje Brenna, etter en måned som kunnskapsminister i Støre-regjeringen.

Dette er også grunnen til at regjeringen er så opptatt av å gjøre skolen mer praktisk og mer variert, både i det enkelte klasserom og i etter – og videreutdanningstilbudet.

– Vi kan ikke leve med at motivasjonen til elevene er på bunn i tiende klasse og at hver femte elev ikke fullfører videregående skole Det er jo ikke fordi det er noe feil med elevene. Det er systemet ikke lar deg utvikle deg. Og det er systemet vi som politikere og tillitsvalgte kan gjøre noe med, sa hun.

Hun peker på at 7000 elever hvert år ikke får læreplass.

Beholder navnet: Ingen navneendring for Skolenes landsforbund

Vil garantere læreplass

Derfor har regjeringen satt av 370 millioner kroner til flere læreplasser i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Målet er å garantere alle en læreplass.

– Det viser at vi tar dette på alvor. Det kan ikke være slik at elever som velger studieforberedende er garantert en skoleplass på Vg3, mens elever på yrkesfag ikke vet om de får læreplass. Vi kan ikke fortsette å sende tusenvis av elever inn i et utdanningssystem det ikke er mulig å fullføre. Derfor blir flere læreplasser en hovedoppgave for denne regjeringen, lover hun.

Hun mener det også løser mange andre problemer. Som at mange ikke fullfører videregående skole, at mange unge støtes ut av arbeidslivet – og flere havner på uføretrygd. Men også at Norge trenger mange flere fagarbeidere.

Formende og samlende

Utdanningssystemet vårt må være den formende kraften det kan være. Og den samlende kraften.

– Hver enkelt av oss formes gjennom deltakelse, og er dermed med på å forme samfunnet. Og samlende fordi det er i skolen vi møtes, på tvers av klasse og bakgrunn. Bare tenk på det: Det er knapt noen andre steder barn og unge møter folk de er så annerledes fra, som det de gjør i den norske fellesskolen.

Til de som sier at vi må tåle litt konkurranse, har hun følgende beskjed:

– Det er bra.

Til de som sier at det må da være lov å kjøpe seg en bedre skoleplass, har hun følgende beskjed:

– Det handler ikke bare om din rett til å gjøre akkurat det. Det handler om hvor vi bruker ressursene våre. Og ikke minst; at om noen deler av befolkninga kan kjøpe seg en annen utdanning, så forsvinner både den formende og den samlende kraften som skolen har.

– Må kunne mer

Kunnskapsministeren peker på at vi lever i en verden der hver og en av oss må kunne flere ting for å klare oss. Skolen er et samfunnshus midt i et samfunn, der flere vokser opp i fattigdom, unge blir uføre og støtes ut av arbeidslivet, der flere slutter med psykiske helseutfordringer, og der foreldrenes utdanning får stadig mer å si for hvordan barna gjør det på skolen.

– Alt dette kommer til uttrykk våre klasserom. Hvordan elevene har det, hvordan det står til i samfunnet vårt. Skolen skal bidra til å utjevne forskjeller, samtidig som det ikke er noe skolen klarer å løse alene. Det sies at det krever en landsby å oppdra et barn. Men det kan også hende det trengs en hel regjering for å løse en del av de tingene som i dag forventes løst i norske klasserom, mener Tonje Brenna.

– Denne regjeringen tror på fellesskolen og vi tror på lærerne. Vi vet hvor avgjørende dere er for våre barn og unge, men også for landet vårt, sa landets kunnskapsminister.