En ny rapport om levekår sammenlikner innvandrerkvinner og døtrene deres. – Døtrene er født og oppvokst i Norge, og lykkes bedre enn mødrene som innvandret senere i livet. Det viser at integreringen fungerer, sier en av forskerne bak undersøkelsen til nyhetsmagasinet Kilden.

Statistisk sentralbyrå (SSB) kom nylig med en rapport som sammenlikner levekårene til innvandrerkvinner med deres norskfødte døtre. Den viser at døtrene har høyere utdanning og oftere er yrkesaktive enn mødrene sine.

I dag har hver femte norske kvinne innvandrerbakgrunn. Men Minja Tea Dzamarija, seniorrådgiver i SSB og redaktør for den nye rapporten, forteller at sammensetningen av gruppen innvandrere har endret seg betydelig siden 1970-tallet. Dzamarija er også Arbeiderparti-politiker.

– I 1970 hadde de fleste innvandrerkvinner i Norge bakgrunn fra Norden og Europa, og besto av totalt 32.000 personer, sier hun. Hun legger til:

– Ved inngangen til 2023 har innvandrerkvinnene økt til drøyt 400.000 personer og andelen med bakgrunn fra Norden, USA og Canada har sunket. Asiatiske innvandrerkvinner er den gruppen innvandrerkvinner som har økt mest siden 1970-tallet og består i dag av nesten 140.000 kvinner. 

Forskning.no