Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Det har vært tøffe tider for morsmålslærere og deres tillitsvalgte i Bergen, etter at det ble kjent at så mange som 46 av dem er overtallige og flyttes til andre stillinger.

Bedre ble det ikke av at kommunen blant annet har flyttet morsmålslærere med opptil flere tiårs erfaring til stillinger som assister i skolefritidsordningen (SFO).

Nå følger Rødt i Bergen opp kritikken fra Martin Brunet, hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbunds (SL) medlemmer i grunnskolen i Vestland fylke.

Brunet forteller at mange av lærerne føler seg degradert, og at både han og medlemmene har opplevd prosessen som svært krevende.

– Byrådet har ikke tatt inn over seg hvordan prosessen har rammet de ansatte, mener Sunniva Andresdottir Vik, første vara for Rødt i bystyret i Bergen.

Ville ha svar fra byrådet

Rødt har vært klart imot kuttene i morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring fra starten av, ifølge Vik.

– Byrådets forståelse av hva denne undervisningen faktisk innebærer, er etter vårt syn bekymringsfull, sier Vik.

Hun peker på at morsmålslærerne gjør mye mer enn å tilby midlertidige norskkurs.

– De bidrar med fagopplæring, språkstøtte, inkludering og verdifull kompetanse i skolen, understreker Vik.

Derfor har hun, på vegne av partiet, stilt muntlig spørsmål til daværende byråd for barnehage og skole i Bergen, Daniel Hägglund (FrP), i utvalget for barnehage, skole og idrett 14. april i år.

SFO-assistenter

I spørsmålet viste Vik til I skolens sak om omstillingen i Bergen, hvor kommunen uttaler at morsmålslærerne omstilles til annet passende arbeid som følge av kutt i den særskilte språkopplæringen.

Hun ville vite om Hägglund mener det er passende arbeid for en lærer med 15 til 20 års erfaring å bli flyttet til å være assistent på SFO.

I tillegg ville hun høre Hägglunds vurdering av hvordan lærerne har blitt ivaretatt i omstillingsprosessen.

– En må ha et kompetansenivå for å jobbe som ordinær lærer i skolen. Jeg kan ikke uttale meg om alle. Noen har hatt lærerkompetanse og noen ikke. Har du det ikke, er det vanskelig å gi dem en lærerjobb, svarte Hägglund.

Kartlagt

Han poengterer at morsmålsundervisningen i Norge ikke handler om undervisning på morsmålet ditt, men å sikre at du klarer å følge undervisningen på norsk. Frem til du har tilstrekkelige norskkunnskaper, får du derfor undervisning på morsmålet ditt.

Hovedtillitsvalgt Brunet i SL sa tidligere til I skolen at kommunen ikke har kartlagt hvilken kompetanse de overtallige lærerne har.

Vik fulgte opp dette i møtet med Hägglund, som avviste at dette stemmer.

– Det er ikke riktig. Vi har kartlagt alle de ansattes kompetanse. Det har vært omfattende omstillingsprosesser med alle de berørte, og vi kjenner dem og vet hvem de er, svarte han. 

To dager senere går Hägglund av som skolebyråd i Bergen.

Byrådet må ta ansvar

Vik mener byrådet i Bergen nå må stå for det de har gjort, og rydde opp i saken.

– Vi opplever at byrådet ofte skyver ansvaret over på administrasjonen når saker blir krevende eller ubehagelige. Men dette må byrådet selv stå til ansvar for. Det er deres kutt som har skapt situasjonen vi nå står i, sier hun.

Sunniva Vik i Bergen Rødt forventer at byrådet rydder opp i omstillingssaken til morsmålslærerne.

Privat

Vik er ikke overrasket over svarene som kom fra det avgåtte skolebyrådet, men hun er skuffet.

– Svaret føyer seg inn i rekken av uklare og lite tilfredsstillende svar i denne saken. Samtidig er det både trist og oppsiktsvekkende å høre byråden bagatellisere arbeidet morsmålslærerne gjør og har gjort i Bergen. Det virker som om han reduserer dette til et norskkurs – men det er noe langt mer enn det, sier Vik.

Mer fakta

Hun mener også at Hägglund ikke har tatt inn over seg hvordan prosessen har rammet de ansatte, og at svarene tyder på manglende innsikt i lærernes reelle kompetanse.

– Det fremstår som om byråden ikke forstår hva dette arbeidet faktisk går ut på. Vi i Rødt mener styringsflertallet i Bergen nå må komme på banen og være tydelig på veien videre. Det trengs mindre synsing og mer fakta, sier Vik.

Rødt mener det beste utfallet ville vært at kuttet aldri ble vedtatt, og at byrådet fortsatt bør reversere beslutningen.

– Slik situasjonen er nå, forventer vi at lærerne som er blitt overtallige som følge av kuttene får bruke kompetansen sin på en meningsfull måte – ikke reduseres til stillinger som assistenter i SFO eller andre oppgaver som ikke står i forhold til erfaring og utdanning. De må også få tilbud om hele faste stillinger, ikke vikariater som flere av dem nå har fått, sier Vik. 

Har vært forskjellsbehandlet

Ifølge Vik har morsmålslærerne opplevd å ha blitt forskjellsbehandlet og diskriminert på arbeidsplassen i Bergen-skolen.

– Dette er bekymringsverdig. Vi har sett eksempler på at morsmålslærere ikke har blitt inkludert i skolens utviklingsarbeid, og heller ikke fått delta på felles kurs og kompetanseheving, forteller hun.

Når de ikke blir inkludert i omstillingsprosessen, og ikke får mulighet til å bruke sin kompetanse i nye stillinger, bidrar dette til å forsterke denne forskjellsbehandlingen, mener Vik.

Hun mener kommunen står i fare for å miste verdifull kompetanse som har vært bygget over mange år.

– Bergen har lenge vært heldig sammenlignet med mange mindre kommuner. Vi har hatt et bredt fagmiljø med høyt kvalifiserte morsmålslærere og et stort mangfold av språkkompetanse. Det som skjer nå er derfor svært bekymringsfullt. Når tilbudet bygges ned og fagmiljøet svekkes, kan det ta lang tid å bygge opp igjen kompetansen som nå er i ferd med å forsvinne. En konsekvens av dette er at elever som har rett på tospråklig fagundervising ikke får dette fordi morsmålslærerne blir omplassert til andre stillinger i kommunen, påpeker Vik.

Dette svarer kommunen

I Bergen er det Charlotte Spurkeland (H) som har tatt over som skolebyråd etter Daniel Hägglund, og det er nå hun som svarer på kritikken fra Vik via e-post.

Spurkeland forteller at elever i Bergen tidligere har fått morsmålsundervisning lenger enn hva mange av dem har trengt for å kunne følge vanlig undervisning.

– Nå får elevene en individuell vurdering etter to år om de har behov for mer morsmålsundervisning, samtidig som vi har styrket norskopplæringen. Vi ser da at behovet er lavere hos elevene, og da trenger vi færre morsmålslærere. I tillegg bosetter vi nå færre flyktninger, sier Spurkeland.

Spurkeland forteller at 40 av de berørte lærerne nå har fått ny fast stilling i kommunen.

– Jeg har stor forståelse for at det er tungt å stå i omstilling, og vi jobber fortsatt med å finne jobber til de gjenstående som ikke lengre skal jobbe som morsmålslærere – nå når behovet har endret seg. Det er strenge kompetansekrav for å jobbe med undervisning i norsk skole. Derfor tar også omstillingen noe tid, sier Spurkeland.