«Lønnsoppgjøret – det er vår tur nå»

Spesielt lærergruppene har en lengre historie med mindrelønnsutvikling – som det er på tide å snu.

Bakgrunnen for å kreve mer til offentlig sektor, er todelt. Den ene grunnen er at frontfagene ser ut til å ha gått over ramma de selv satte til 1,7 prosent i forrige oppgjør. Det ser ut som de havner på i overkant av 2 prosent. Staten ser ut til å havne på 1,8 prosent.

Kommunesektoren er ikke klar ennå, men vi anslår at den havner på om lag det samme som staten.

Mye lest: Ingen koronaløsning for lærerne

Det er ingen dramatikk i at frontfagene ikke traff helt ved hovedoppgjøret i fjor. Noen ganger havner de over, og noen ganger havner vi over. Ramma i frontfagene er ikke et fasitsvar i hvert enkelt oppgjør, men må ses over tid.

Det gledelige i at frontfagene får mer enn ramma de selv satte, er at det da er grunnlag for offentlig sektor til å få en tilsvarende økning i kommende oppgjør.

Den andre grunnen til å kreve mer til offentlig sektor, er etterslepet i lønn blant lærergruppene. Et partssammensatt utvalg leverte en rapport som fastslo at lærergruppene har hatt en mindrelønnsutvikling helt fra KS overtok forhandlingsansvaret i 2004. Etterslepet er størst for lærere og adjunkter.

Denne skaper debatt: Lærere krever avtale om «koronalønn»: – Vi er ganske fortvilte. Dette går på helsa løs

I tariffpolitisk uttalelsefor mellomoppgjøret 2021, vedtatt i LOs representantskapsmøte 16.02.21, står det: «Frontfagsmodellen skal ikke være til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper eller sektorer som systematisk over tid har blitt hengende etter i lønnsutviklingen.»

Skolenes landsforbund sitter med tall som tydelig viser lærergruppenes mindrelønnsutvikling i kommunesektoren. Grunnlaget for kompensasjon er i høyeste grad til stede.

Mye delt: Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole