Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

Om lag en tredel av grunnskolelærerne svarer i en arbeidsmiljøundersøkelse at de minst en gang i uka er psykisk utmatta når de kommer hjem fra jobb.

– En tredel oppgir at de har søvnplager generelt og av dem er det to av fem som sier at det delvis henger sammen med ting de opplever på jobben, fortalte Stami-forsker Eirik Degerud på landsstyremøtet til Skolenes landsforbund (SL) rett før helgen.

Han var invitert for å si noe om hva forskningen ved Stami kan fortelle om arbeidsmiljøet i barnehage og skole.

Visse jobbkrav i læreryrket, spesielt mye ansvar og stramme tidsfrister, gjør undervisning til et av de mest stressende yrkene man kan ha, kommer det fram av en internasjonal undersøkelse Statens arbeidsmiljøforskningsinstitutt har deltatt i.

Eirik Degerud jobber som forsker i avdelingen Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (Noa) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

Han har bakgrunn som klinisk ernæringsfysiolog, forsker på arbeidsmiljø og jobber med å lage og formidle statistikker.

Nakke- og skulderplager

Degerud sa også litt om det lærerne forklarer som grunn til at de blir utmatta og søvnløse.

– Enten fordi jobben blir med dem hjem i tankene eller fordi de har ting som de må prestere. Mange oppgir at de har hodepine og halvparten av dem tilskriver hodepinen til ting som har med jobb å gjøre, sa Degerud.

Stami-forsker Eirik Degerud.

Sidsel Valum

Mange lærere forteller også i undersøkelsene til Stami om psykiske plager.

– Da snakker vi om symptomer på plager som bekymringer og angst, forklarer forskeren.

Forskningen viser at nakke- og skulderplager henger sammen med stress.

– 22 prosent av lærere har nakke- og skulderplager som skyldes jobben. Disse tingene henger sammen med sykefravær og frafall fra yrket, sa Eirik Degerud.

Han slo fast at statistikken viser mange fellestrekk når det gjelder arbeidsmiljøet i skole og barnehage.

– De ansatte i barnehage har også en høy grad av nakke- og skuldersmerter og også hodepine. Noen ting som skiller seg litt ut innenfor barnehage og SFO, er at de oftere har nedsatt hørsel, øresus og smerter i ryggen. Det er forskjeller som skyldes at arbeidsmiljøet er forskjellig, sa han.

Han slo fast at lærere er utsatt for smitte av virus og bakterier i klasserommet, noe som ble tydelig under koronaen. Men det gjelder i enda større grad ansatte i barnehage fordi de blant annet må drive med stell av barn.

– Innenfor barnehage er det mye støy. Det kan påvirke hørselen og føre til øresus, og det er også trøttende over tid. Støy er både høy lyd og irriterende lyd – som er to aspekter av støy, sa han.

Like utfordringer i barnehage og skole

Et annet aspekt ved arbeidsmiljøet Stami-forskerne undersøker, er hvor mye arbeidstakere er utsatt for det de kaller mekaniske eller ergonomiske eksponeringer.

– Lærere står mye, men det gir dere også muligheter for variasjon. Den mekaniske belastningen på læreryrket er ikke særlig høy sammenlignet med hva den er for ansatte i barnehage hvor man løfter i mye større grad og ofte i kjipe posisjoner. Det påvirker i hvilken grad man er utsatt for muskel- og skjelettplager, sa Eirik Degerud.

Han slo fast at likhetstrekkene mellom det lærere i grunnskolen og ansatte i barnehager rapporterer om, er hodepine og en del psykiske plager som henger sammen med det Stami kaller organisatoriske og psykososiale faktorer.

Andre utfordringer for som kommer fram i statistikken for lærerne, er at jobbkrav forstyrrer privatlivet. Elever og foreldre kan for eksempel ha lav terskel for å ta kontakt på telefon eller epost i lærerens fritid.

Stami-forskeren trakk fram at det er høy grad av rapportering om vold og trusler mot lærere. Fordi Stami har endret måten de spør om dette på, kunne han ikke svare på utvikling over tid.

På nettsiden til Stami finnes et verktøy som heter «En bra dag på jobben» med egne portaler for lærere og ansatte i barnehage, som Eirik Degerud anbefalte å bruke.

Der finner man også omfattende statistikker for ulike yrkesgrupper.