Sidsel Valum

sidsel@lomedia.no

– Regjeringa bruker i år én milliard kroner på yrkesfag og kvalifisering og har erklært at den vil satse på yrkesfag. Hvordan skal vi lykkes med denne satsinga på yrkesfag uten at det blir tomme løfter?

Det var ett av spørsmålene debattlederen – forbundssekretær Jeanine Norstad i Skolenes landsforbund (SL) – reiste til et panel som besto av kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), LO-sekretær Trude Tinnlund, yrkesfaglærer Anne Trine Eia fra Grimstad og administrerende direktør i Lnett i Agder, Håvard Tamburstuen under Arendalsuka.

Kommentar om lærerstreiken: «Det er ekstremt lite sannsynlig at denne streiken skal gi noe mer i lønn for lærerne», skriver Stein Sneve

Tonje Brenna vil ha en mer praktisk skole

– Jeg tror svaret på hvordan vi skal lykkes bedre enn i dag, det er at vi samarbeider. Jeg kan bevilge en milliard kroner tre ganger i løpet av et år, men det blir ikke bedre hvis vi ikke får de pengene til å jobbe for det vi vil, sa kunnskapsminister Tonje Brenna.

En mer praktisk skole, gjennomføringen av fullføringsreformen med utvidede rettigheter for både ungdom og voksne til å fullføre og bestå, å få flere voksne til å ta fagbrev på jobb for å dekke arbeidslivets behov for kompetanse og en riktig dimensjonering av det yrkesfaglige tilbudet i forhold til næringslivets behov, var områder kunnskapsminister Tonje Brenna trakk fram som viktige for å lykkes.

– Jeg tror flere elever må få lov til å oppdage tidligere at de også har ferdigheter som er nyttige for yrkesfagene. I dag er det ganske mange som går hele veien til videregående og ikke vet at de har et talent for noe, eller at de har noe i seg som kan gjøre det mer interessant å gå på skolen og velge hva de skal bli når de blir store. Jeg tror veldig mye av det vi driver med i dag er symptombehandling på de litt eldre tenåringene som stammer fra mye tidlig i skoleløpet, sa Brenna.

Kunnskapsministeren viste til at hun skal legge fram en stortingsmelding om 5. til 10. trinn i grunnskolen og at en praktisk skole blir en viktig del av den.

Kronikk: «Vi trenger virkelig et yrkesfagløft»

LO har klare forventninger

– For LO handler satsinga på yrkesfag særlig om at det skal finnes nok læreplasser med kvalitet i opplæringa for dem som søker og er rimelig kvalifisert for læreplass. Vi er opptatt av at det blir gitt nok tid til å bli kvalifisert for læreplass, det handler om fullføringsreformen og at flere voksne kan ta fagbrev, sa LO-sekretær Trude Tinnlund.

Hun trakk fram fagbrev på jobb som en mulighet for mange til å få kompetanse arbeidslivet etterspør, men understreket at ordningen ennå ikke har funnet sin plass i utdanningssystemet.

– Vi er også veldig opptatt av at vi skal satse på høyere yrkesfaglig utdanning. Vi er opptatt av yrkesveien i utdanningssystemet vårt for å øke statusen og anerkjennelsen til yrkesfagene så også mor, som ofte er den som rådgir barna sine, kan se at yrkesfag ikke er en blindvei men faktisk en karrieremulighet, sa LO-sekretæren.

KLARE FORVENTNINGER: – Vi har klare forventninger, sa LO-sekretær Trude Tinnlund om nasjonalt senter for yrkesfag som regjeringa skal etablere. Her retter hun budskapet til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Sidsel Valum

Trude Tinnlund viste til at regjeringa skal etablere et nasjonalt senter for yrkesfag.

– Det er vi veldig opptatt av. Vi har klare forventninger og har også vært tydelige i våre innspill til regjeringa om hva vi mener det skal være. Det skal ikke være et senter som driver med undervisning men et overordna, uavhengig senter som holder i alle trådene. For det er utrolig mange gode initiativ på yrkesfagsida over hele landet men det er ingen som har det overordna perspektivet. Og vi mangler forskning og utvikling innenfor yrkesopplæring. Senteret bør også drive med forskning og bygge en klar og tydelig yrkesvei, sa Trude Tinnlund.

Hun etterlyste også en mer sentral rolle for yrkesopplæringsnemnda og understreket at den er sentral i forhold til dimensjoneringen av yrkesfagene i forhold til arbeidslivets behov.

Forskning: Fungerer skolen for ungdomshjernen?

Læreren: – Sats på YFF-faget som verktøy

Yrkesfaglærer Anne Trine Eia fortalte engasjert om hvordan hun jobber med faget Yrkesfaglig fordypning (YFF) på Dahlske videregående skole i Grimstad – for å hjelpe elevene fram til læreplass og fagbrev.

Hun fikk både kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap), LO-sekretær Trude Tinnlund og tilhørerne i salen til å spisse ørene.

– Jeg har jobbet som faglærer på Salg, service og reiseliv i seks år. Det første året bytta jeg bort faget YFF og ville heller ha klasseromsundervisning, fortalte Anne Trine Eia om sitt første møte med faget Yrkesfaglig fordypning (YFF) da hun begynte å jobbe som yrkesfaglærer ved Dahlske videregående skole i Grimstad.

Eia opplevde som ny lærer at elevene som utplasseres i bedrift for å få praksis gjennom YFF-faget, gjerne overlates til å utføre oppgaver på arbeidsplassen uten å koble det til undervisninga på skolen. At de «skrur av huet», som Eia sa, og at lærerne gjør det samme.

Hun opplevde at faget manglet struktur og at lærerne var usikre på hvordan de skal undervise i det.

– Det er lærere som sier at vi skal jo ikke forstyrre elevene på jobb. Og jobb er jobb og skole er skole. Men så var jeg så heldig at jeg året etter fikk jobbe sammen med Ida Kristine Larsen, og hun fortalte meg hvordan jeg skulle snakke med elevene og få med faget ut på arbeidsplassen, fortalte Anne Trine Eia. Hennes kollega Ida Kristine Larsen var til stede som tilhører i salen.

De to faglærerne på Salg, service og reiseliv har siden da – i samarbeid med Senter for yrkesfag og opplæring i arbeidslivet (SYA) ved Universitetet i Agder (UiA) – utviklet noe de kaller Den Dahlske modellen for hvordan lærerne kan jobbe med faget YFF, som Eia fortalte om. Den handler blant annet om at elevene får med seg temaoppgaver på arbeidsplassen for å undersøke hvordan bedriften løser ulike temaer som er sentralt i faget de skal lære, at lærerne følger dem opp på arbeidsplassen for å se hvordan de løser oppgavene og at elevene i fellesskap drøfter sine erfaringer fra arbeidsplassen i klasserommet.

– Allerede i 2012 var det Fafo-rapporter, forskning og NOU-er som sa at vi ikke utnytter handlingsrommet i dette faget, og det må vi gjøre noe med, sa Anne Trine Eia.

De to faglærerne mener at mange fylkeskommuner i dag bruker YFF-faget som en salderingspost i stedet for å satse på det som et viktig verktøy – og ifølge Eia kanskje det aller viktigste verktøyet skolene har til å hjelpe elever på yrkesfag til å gjennomføre fag- og yrkesopplæringa gjennom å få læreplass og fullføre fag- eller svennebrev.

– Tall fra en undersøkelse ved skolene i Agder viser at bare i Agder varierer ressursen som gis til lærerne for å følge opp femten elever en dag fra tre klokketimer til sju skoletimer. Noen får 35 prosent stilling til å følge opp elevene mens andre får ti prosent stilling, sa Eia.

Hun mener det beror på hvordan fylkeskommunene tolker at det i forskrift til opplæringsloven brukes begrepet «opplæringsansvarlig i bedrift» om YFF-faget.

– Men det er vi som skal lære dem opp i faget. De skal ha en kontaktperson i bedrift som lærer dem om rutiner, arbeidsoppgaver og sikkerhet på jobb.

LO vil løfte fram YFF-faget

– Det er første gang jeg har fått det så godt og billedlig beskrevet, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Hun understreket at de to lærerne bidrar både til å utvikle YFF-faget i skolen og til å utvikle læreplassene ved å være så tett på i opplæringa.

– Vi har hatt besøk av Anne Trine og Ida Kristine i SRY (Samarbeidsrådet for yrkesopplæring) for å presentere Den Dahlske modellen for partene i arbeidslivet. De er veldig tydelige på behovet for forskriftsendring, som er noe vi kommer til å jobbe videre med. Det er ting som kan gjøres via lov og forskrift for å pålegge at YFF-faget blir bedre utnytta. YFF er også et glimrende fag til å redde overgangen fra skole til arbeidsliv som vi vet er vanskelig for mange og hvor mange ramler fra, sa LO-sekretær Trude Tinnlund, som også er SRY-leder.