Nina Hanssen /

nina.hanssen@lomedia.no /

Katharina Dale Håkonsen

katharina.dale.hakonsen@lomedia.no

Til tross for sin unge alder, er Joe Muhall (29) en tungvekter som vet hva han prater om. Mulhall har både en doktorgrad om fascismen etter 2. verdenskrig, har jobbet som foreleser på universit og jobbet mange år frivilig for «Hope, not hate» før han ble seniorforsker i organisasjonen.

– Det var mens jeg studerte, at jeg så hvordan nasjonalistbevegelsen vokste i Storbritannia og det var ganske skremmende. Jeg meldte meg frivillig for å banke på dører til folk og prate med mennesker og etter hvert så jeg at det var et ekstremt behov.

• Servitører opplever at den seksuelle trakasseringen øker kraftig i julebordsesongen

– Venstresiden sviktet

– Sosialdemokratiske partier og fagbevegelsen har ikke spurt hvorfor folk er frustrerte og sinte. Mange var reelt frustrert fordi de ikke hadde arbeid eller velferdstjenester og hadde blitt informert av nasjonalister at muslimer hadde tatt jobben deres. Det var mangel på kommunikasjon mellom politikerne og vanlige folk. Vi er en organisasjon som jobber med den politiske kampanjen, men det viktigste vi gjør er holdningsskapende arbeid på grasrotnivå, fortalte han.

«Hope, not hate» samarbeider med politiske partier med mål om å skape en positiv motvekt til organisasjoner og individer som driver med hatretorikk.

– Vi demonstrerer ikke i gatene, men vi har vitenskapelig fakta og jobber målrettet med praktisk arbeid i lokalsamfunn for å øke kunnskapet. Blant annet laget vi en «Our cup of tea»-kampanje, der vi oppsøker mennesker og prater med dem om det som er viktig for dem, forteller han.

Dialog

Mulhall tror på dialog med folk i lokalsamfunn og har ofte et samarbeid med fagbevegelsen der de kommer.

– Dere som er i fagbevegelsen har en unik posisjon for å nå mennesker, både på arbeidsplassen og i samfunnet, og jeg håper at dere engasjerer dere i arbeidet mot ekstreme grupper som vokser i flere land i Europa nå. Fagbevegelsen må mobilisere og samarbeide i land, men også på tvers av landegrensene, sier han.

Mulhall synes det er trist at mange ungdommer lar seg verve inn i ekstreme grupperinger, både antiislamistiske og islamistiske fundamentalister.

For han er begge disse ekstreme grupperingene like forkastelige. Så han, og de 30 andre som jobber daglig i organisasjonen i London, bruker mye tid på sosiale medier for å nå flere unge.

I tillegg har de nesten 250.000 frivillige i sine registre i Storbritannia.

– Nå har vi opprettet et kontor også i USA og skal lage en europeisk divisjon. Jeg håper også at mange nordmenn engasjerer seg i dette arbeidet for å stanse fundamentale grupperinger som skaper hat og splid mellom mennesker, sier han.

• Miljøarbeider i Oslo-skolen: – Mer av slåssingen ute på gata er kommet inn på skolene

Viktig tema

En av dem som synes det var bra at dette temaet ble tatt opp på årets kartellkonferanse, er tillitsvalgte Trond Gaasland i NTL NAV.

Gaasland jobber på Nav-kontoret i Kirkenes.

– Arbeidet med antirasisme og antifacisme er, som Joe sier, et arbeid som nå må gjøres på tvers av landegrenser. EU liker å kalle seg en organisasjon som fremmer fred. Men, som i England har ført til et arbeidsmarked der billig og midlertidig utenlandsk arbeidskraft har presset en mengde engelskmenn ut av arbeidslivet. Det samme har skjedd i stadig flere bransjer i Norge, er hans kommentar.

Mange diskusjoner på nettet

Også i Norge er debatten i digitale fora levende. Aktuelle diskusjoner er ulvedebatten, klimaspørsmål og innvandring.

Institutt for samfunnsforskning har kartlagt hvordan mennesker som deltar i diskusjoner på nettet påvirkes. De kom fram til at 45 prosent av de som ofte blir motsagt av meningsmotstandere, blir sikrere på egen mening.

NORSKE FORHOLD: Forskningsleder Kari Steen-Johansen på Institutt for samfunnsforskning la fram sine funn.

Ole Palmstrøm

– Dette er dårlige nyheter. Folk lukker seg inn i sin egen mening, sier Kari Steen-Johnsen, forskningsleder Institutt for samfunnsforskning, som presenterte funnene fra studien på Kartellkonferansen på Gol.

Folk som bare diskuterer med personer av samme virkelighetsoppfattelse som dem selv, blir også mer overbevist på egne argumenter. Dette er ikke typisk for Norge, men globale tendenser.

• – Netthetsen mot kvinner kan bli et demokratisk problem

Debatt er viktig for demokratiet

Folk i debatter på nettet risikeres å bli utsatt for lite hyggelige kommentarer, spesielt når en våger seg ut i diskusjoner med folk av andre oppfatninger.

Hele 30 prosent har mottatt nedlatende eller ubehagelige ytringer.

– Når vi spør om hatefulle ytringer, er tallet så lavt som 7 prosent, sier forskeren.

Dette er likt fordelt blant menn, kvinner og mennesker med en annen etnisk bakgrunn.

Institutt for samfunnsforskning har også funnet ut at de fleste kommentarene på ytringer fra menn, kvinner og etniske minoriteter handler om innholdet i argumentet eller politisk ståsted. Resultatet blir at kvinner og etniske minoriteter blir mer forsiktige i digitale debatter.

Kari Steen-Johnsen mener samfunnet trenger store, åpne debatter.

– Ulike meninger i en fruktbar diskusjon er viktig for samfunnsutviklinga og demokratiet. Vi må skape rom for de store debattene i offentligheten, sier forskningslederen.

– Vi må ta debatten

Anniken Refseth i LO Stat er glad for at Joe Mulhall utfordret delegatene på Gol.

– Det er på tide å starte en debatt om denne sterkt polariserende samfunnsdebatten. Vi ser oftere bruk av hatytringer om blant annet etnisitet, religion, livssyn, homofil orientering, eller nedsatt funksjonsevne. Vi trenger en sterk og tydelig politisk ledelse som bygger broer, istedenfor å skape skiller, sier hun.

Refseth mener asylpolitikken ikke er med å bygge broer.

– Dette kan vi for eksempel se nå i mange sosiale medier. Ingen vinner en debatt på Facebook, slår hun fast.

Hun mener økende klasseskiller er et faresignal.

– Klasseskillene er blitt større, og svart arbeid er utbredt. Fagbevegelsen sin oppgave er viktig for å kunne utjevne skillene. Hatytringer er ofte protester mot noe, og det er viktig å komme til bunns i dette, sier hun.

Tydelig motvekt

Refseth er overbevist om at fagbevegelsen kan være en tydelig motvekt til den splittende retorikken.

– Et eksempel å vise til er Mangfolds- og integreringskonferansen som LO Stat har vært medarrangør av i mange år, der hvor årets mangfoldspris gikk til Fagforbundets Buss- og sporveisarbeiderdernes forening for sin aktive innsats og bevisste holdning til inkludering og likestilling av innvandrer i norsk arbeids- og foreningsliv, sier hun.

Refseth minner om at det finnes politiske partier som har klare holdninger imot homofili og imot innvandring.

– Retorikken som brukes er med å skaper frykt, frykt for annerledeshet. Skal vi ha et godt og inkluderende arbeidsliv er det viktig å bygge broer. Skape gode debatter, og kanskje må vi akseptere at vi er litt forskjellige, men vi må aldri glemme å vise respekt for hverandre, sier hun.

Flere saker fra Kartellkonferansen:

• Tre råd til Sanner fra statsansatte
• Halvparten av oss mener renhold i offentlige virksomheter kan utføres av private
• LO Stat-lederen: – Regjeringa tar landet i feil retning
• Hektisk første år for lederen av LO Stat
• Renholdere forteller om stort arbeidspress, oppsigelsesvarsler og sexanklager
• Konkurranseutsetting, organisering og klima er hete temaer på Kartellkonferansen