Lærlingekrise under korona
Rekrutteringa av fagarbeidere kan stoppe helt opp hvis det fortsetter som nå, frykter Fellesforbundet
Fagbevegelsen er bekymret for hva som vil skje med inntaket av nye lærlinger i tida framover.
Alle bedrifter som har mulighet, bør ta inn flere lærlinger enn tenkt, oppfordrer Per Skau i Fellesforbundet.
Håvard Sæbø
aslak@lomedia.no
– For hver yrkesfagelev som ikke får læreplass, har vi en manglende fagarbeider når ting normaliserer seg igjen etter koronakrisa, sier forbundssekretær Per Skau i Fellesforbundet til FriFagbevegelse.
Innflytelse på inntak
Det er mager trøst at antallet permitterte lærlinger har sunket med 14 prosent – fra 4.379 28. april til 3.770 5. mai. Et helt kull med lærlinger er i ferd med å falle ut.
LO og NHO står side om side i et bekymringsbrev som er sendt til kunnskapsminister Guri Melby (V). Landets to mektigste organisasjoner i arbeidslivet krever strakstiltak for å sikre så mange læreplasser som mulig.
Fellesforbundet verdsetter det regjeringen har foretatt seg for å lette situasjonen for lærlingene, blant annet at færrest mulig skal bli forsinket i opplæringsløpet som følge av koronakrisen, men uttrykker samtidig stor bekymring for hva som vil skje med i årene som kommer.
Det at flere lærlinger vil få forlenget læretid, eller må bytte arbeidsgiver, kan få stor innflytelse på inntaket av nye lærlinger, mener forbundssekretæren i Fellesforbundet.
– Samtidig vet vi fra tidligere kriser at usikkerhet, nedgang i ordrer, permitteringer og oppsigelser i stor grad preger inntaket av lærlinger. Derfor kan vi nå stå overfor en situasjon der rekrutteringen til framtidens fagarbeidere stopper helt opp, advarer Per Skau.
Budskapet til bedriftene
Han nevner lokale planer for å håndtere situasjonen etter koronakrisen som et tiltak for å hindre at inntaket av lærlinger stopper opp. Det er ensbetydende med en dugnadsinnsats.
– Alle som har et ansvar for opplæring og rekruttering i arbeidslivet, må jobbe sammen, sier han.
Les også: Tusenvis av yrkesfagelever kan bli langvarig ledige etter krisa, advarer SV
Fellesforbundet har derfor følgende budskap: Bedrifter som har mulighet til å gi en fornuftig opplæring, bør ta ikke bare ta inn lærlinger, men gjøre en ekstra innsats for å flere enn det som var utgangspunktet.
Ifølge Skau hviler det et stort ansvar på partene både sentralt og lokalt.
– Myndighetene på sin side må også bidra med det de kan, lyder beskjeden fra Per Skau.
Pålegg om en ekstra innsats
Han nevner det å bidra til høy aktivitet i næringslivet som et av de viktigste tiltakene.
– Gjennom alle de tiltakene som iverksettes, bør det stimuleres til rekruttering og inntak av lærlinger, sier Skau, og nevner forsterkede lærlingeklausuler i alle offentlige anskaffelser som eksempel.
Les også: 6.000 lærlinger står uten jobb. Ap ber regjeringen ta grep
– Samtidig som bedriftene får hjelp gjennom støttetiltak, må de bli pålagt å gjøre en ekstra innsats for lærlingene – gjerne gjennom økte og målrettede lærlingtilskudd. Både staten og kommunene har flere virkemidler med sine respektive eierskap i mange virksomheter, mener han.
En læreplass til alle
Den beste opplæringen skjer i produksjon og i bedriftene, ifølge Fellesforbundets forbundssekretær.
– Derfor må vi gjøre det vi kan for at det blir en læreplass til alle. Hvis vi ikke lykkes helt, er tilbudet om videre undervisning i skole, fortrinnsvis i kombinasjon med utplassering i bedrift, en viktig nødløsning. Det er langt bedre med et yrkesfaglig alternativ i skolen enn påbygg til studieforberedende. Vi trenger flere fagarbeidere, sier Per Skau.