JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

LO-sekretær kritisk til at fagbevegelsen ikke fikk plass i utvalg om «det grønne skiftet»: – Det er en provokasjon

Omstilling til grønnere industri var blant hovedpunktene da FLT inviterte til møte under Arendalsuka. LO-sekretær Are Tomasgard var blant innlederne, og med knyttneven i bordet krevde han at fagbevegelsen må få en plass når omstillingen skal diskuteres.
FORBANNET: LO-sekretær Are Tomasgard har sett seg lei på festtaler om trepartssamarbeid og arbeidstakerrepresentasjon. Uten en reell plass ved bordet når kursen for det grønne skiftet stakes ut, vil ikke Tomasgard og LO ta ansvar for at vi klarer å gjennomføre den største omstillingen i moderne tid.

FORBANNET: LO-sekretær Are Tomasgard har sett seg lei på festtaler om trepartssamarbeid og arbeidstakerrepresentasjon. Uten en reell plass ved bordet når kursen for det grønne skiftet stakes ut, vil ikke Tomasgard og LO ta ansvar for at vi klarer å gjennomføre den største omstillingen i moderne tid.

Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Det var tydelig å se at Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) hadde truffet blink med tematikken da arrangementet startet i Arendal. Den korona-tilpassede kapasiteten i lokalet ble raskt fylt opp, og Are Tomasgard hadde straks publikum i sin hule hånd.

LO-sekretæren hadde nylig vært ute i media og kritisert sammensetningen av et utvalg som skal se på det avgjørende grønne skiftet.

– Dette utvalget er kjemisk fritt for arbeidstakerrepresentasjon. Dersom vi ikke blir tatt med rundt bordet – hvordan forventer man da at vi skal forankre arbeidet med det grønne skiftet blant medlemmene våre? Hvordan skal vi kunne være ambassadører for det som kommer ut i andre enden av dette arbeidet, om vi ikke er med? spurte Tomasgard.

Med en solid knyttneve i bordet advarte han det politiske miljøet.

– Det er en provokasjon at vi ikke er med. Partene i arbeidslivet, trepartssamarbeidet, er grunnmuren for den utviklingen vi skal inn i. Ja, så faen ta meg – sett oss da også ved bordet, så skal vi ta ansvar. Hvis ikke, tar vi heller ikke ansvaret, kunngjorde Tomasgard.

LO og NHO: Ber om krafttak for industri og klima

Krever helhetlig tenkning

Før denne kraftsalven hadde LO-sekretæren gitt publikum en historisk leksjon i hvordan norsk industri ble bygget opp og hvordan ressursene har vært forvaltet. Dette danner grunnlaget for det skiftet vi nå må gjennomføre.

– LO-paraplyen omfatter i dag 970 000 medlemmer. Den illustrerer rammene for det vi snakker om. Industripolitikk er ikke noe som foregår i en sektor for seg selv, i et vakuum atskilt fra resten av samfunnet, slo Tomasgard fast.

Han pekte på at LO representerer medlemmer i alle samfunnssektorer, og at man derfor må bort fra den såkalte silotenkningen om man skal få til det nødvendige grønne skiftet.

– Når vi skal drive industripolitikk, må noe ligge fast. Det er ikke mulig å drive industri i verdenstoppen, dersom vi ikke har standarder som et sterkt offentlig tjenestetilbud som ivaretar de helt grunnleggende tingene i livene våre, sa Tomasgard.

Her trakk han fram hvor avgjørende det er for oss å vite at våre nære og kjære får det helsetilbudet som trengs, at barna blir ivaretatt i barnehagen og at samfunnet stiller opp med et godt utdanningstilbud.

– Slik løste man det i primærsamfunnet, men da tok man seg av dette hjemme på gårdene. Det opptok nesten all tiden til folk, med unntak av det som var igjen til å gå ut på jordene, illustrerte Tomasgard.

Når vi nå skal strekke oss lenger både når det kommer til kompetanse og teknologi, må disse viktige elementene være på plass.

– Når vi snakker om industripolitikk, snakker vi om å ha med oss hele denne tankegangen, sa LO-sekretæren.

Kompetansemiljøene som er bygget i den første industrialiseringsepoken har utviklet seg til kraftsentre rundt om i hele Norge. Slik Tomasgard ser det, har dette rammet inn livene til folk, ved at de nødvendige tilbudene for et trygt liv er lagt til disse stedene. Slik vil han også ha det etter det grønne skiftet.

Mye lest: Tillitsvalgt Nicolai blankt frifunnet for erstatningsansvar. Dommen blir anket

Holdt hånden over EØS-avtalen

– Skal vi sikre industrien, må vi ikke glemme at den trenger et marked. Mellom 70 og 80 prosent av det vi selger fra prosessindustrien, går til de europeiske landene. Da må vi ha en stabilitet og forutsigbarhet for at vi skal kunne konkurrere på like vilkår, understreket Tomasgard da han gikk videre til å snakke om EØS-avtalen.

Han advarte kraftig mot å skulle gjøre endringer i dette avtaleverket, og viste til at det handler om mer enn markedstilgang.

– Det er knalltøff konkurranse om investeringsmidlene, og her er risiko en viktig faktor. Skal vi da begynne å endre på en avtale som gir industrien vår forutsigbare rammevilkår til de viktigste markedene? Det vil i alle fall ikke bidra til å senke risikoen, sa Tomasgard.

For å få fram de nye næringene vil det kreves massive investeringer, ifølge Tomasgard.

– Hovedsatsingsområdene vi peker ut i vår industriplattform er batteriteknologi, havvind og hydrogen. Dette skal bygges på skuldrene av den eksisterende industrien, og da kreves det store investeringer, understreket han.

Trenger fagarbeideren

Ifølge Tomasgard vil det grønne skiftet omfatte nær sagt alt vi produserer, og skal vi lykkes med dette er kompetanse helt avgjørende.

– Vi kommer til å mangle om lag 100 000 fagarbeidere ifølge Statistisk sentralbyrå. Batterifabrikkene, slik som den som skal etableres rett utenfor Arendal, trenger alt fra doktorgrader til fagarbeidere, men aller flest av dem som velger yrkesrettet utdanning, minnet Tomasgard om.

Organiseringen og samhandlingen vi allerede har i den norske industrien vil være avgjørende for å lykkes.

Mye delt: Tidligere ansatt i Statens vegvesen varsler om juks

– I Norge snakker ingeniøren med forskeren, forskeren snakker med operatøren og operatøren snakker igjen med ingeniøren. Det gjør oss vært gode på kontinuerlig forbedring. Skal vi klare å utvikle kompetansen, må den verdensledende delen av industrien vår, hvor vi har investert i moderne teknologi for fremtiden, også åpnes opp for studiestedene, mente Tomasgard.

Han ser for seg en kompetanseflyt mellom industri og akademia hvor også de som arbeider i industrien har sin naturlige plass på studiestedene.

– Jeg er ikke i tvil om at vi kommer til å klare å gjennomføre det grønne skiftet, men det vil kreve samhandling, understreket Tomasgard.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ledere, ingeniører og teknikere.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse