Kai Hovden" />

Nye regler skaper press på de som står lengst unna arbeidslivet

1. januar ble hospiteringsreglene for ansatte innen varig tilrettelagt arbeid (VTA) endret. Det får Arbeidssamvirkenes landsforening (ASVL) til å reagere.
– Dette handler om å gi muligheter til folk, men da må vi ha med oss at dette er mennesker som trenger mye tid, tilrettelegging og trygghet, sier Jens Gram, seniorrådgiver hos ASVL.

– Dette handler om å gi muligheter til folk, men da må vi ha med oss at dette er mennesker som trenger mye tid, tilrettelegging og trygghet, sier Jens Gram, seniorrådgiver hos ASVL.

ASVL

kai.hovden@lomedia.no

– ASVL er positive til at deltakere i VTA lettere får tilgang til å delta i ordinært arbeidsliv gjennom endring i tiltaksforskriften, men er likevel redd for at mange vil føle dette som et press til å si fra seg nødvendig oppfølging og økonomisk trygghet, sier Jens Gram, seniorrådgiver i ASVL.

Det finnes det to varianter av VTA, nemlig VTA i ordinær virksomhet og VTA i skjermet virksomhet.

Det er deltakerne på VTA i skjermet virksomhet, som ofte omtales som de som står lengst unna arbeidslivet, som nå har fått hospiteringsreglene endret.

ASVL mener forskriftsendringen kan lede til at VTA-ansatte kommer over i en ordning hvor den nødvendige oppfølgingen og økonomiske sikringen ikke er tilstrekkelig i varetatt pr i dag.

Trygghet til å prøve

I høringsnotatet fra Arbeids- og sosialdepartementet, datert 7. september 2021, står det at de fleste deltakere i VTA i skjermet virksomhet ønsker tryggheten som ligger i å være tilknyttet den skjermede virksomheten og et miljø hvor man føler tilhørighet.

Departementet har derfor ønsket å innføre en rett til hospitering for disse deltakerne som strekker seg ut over den tidligere grensen på seks måneder. Men noe carte blanche får deltakerne ikke.

I den nye forskriften gis deltakerne mulighet til å hospitere i ordinær virksomhet inntil 50 prosent av avtalt arbeidstid i løpet av en åtteukersperiode. I tillegg kan det gjøres unntak fra denne bestemmelsen.

«Den nye ordninger er tenkt å gi deltakerne i skjermet virksomhet mer varierte oppgaver og utfordringer gjennom å supplere arbeidet som foregår i VTA-virksomheten», står det å lese i høringsnotatet.

Tid, tilrettelegging og trygghet

– Dette handler om å gi muligheter til folk, men da må vi ha med oss at dette er mennesker som trenger mye tid, tilrettelegging og trygghet, minner Gram om.

I så måte opplever han og ASVL forskriftsendringen som begrensende. At den i tillegg kommer samtidig med at regjeringen kutter i antall VTA-plasser, gjør det ikke enklere for bransjeorganisasjonens medlemmer.

– Selv om arbeidet som foregår i skjermet virksomhet er ordinære oppgaver, er det likevel en stor overgang for mange at graden av oppfølging og støtte reduseres som følge av at tiltaksarrangøren kobles fra. I tillegg gir du fra deg VTA-plassen. Dersom du ikke klarer å stå i VTO, må du vente til Nav har en ny, ledig VTA-plass.

Ifølge Gram er det stort behov for nye VTA-plasser, og svært mange står i dag uten et tilbud.

– Regjeringen anslår, i statsbudsjettet for 2023, at det er behov for mellom 1000 og 2000 nye plasser i flere år framover. Likevel ble det i årets budsjett ikke foreslått noen nye plasser. Som følge av budsjettforliket med SV ble det vedtatt en økning tilsvarende cirka 250 plasser i 2023, forteller han.

Ventelistene hos mange av tiltaksarrangørene er lange, og mange har ventet lenge på å få plass.

– De som går fra VTA til VTO, og ikke finner seg til rette i et miljø uten oppfølging, risikerer å bli satt tilbake på venteliste i mange år før de kan komme tilbake i en VTA-plass i en tilrettelagt virksomhet. Det kan også være en økonomisk utfordring å gå fra VTA i tilrettelagt virksomhet med tariffbestemt lønn i tillegg til uførepensjon, til VTO i ordinært arbeidsliv uten krav om at det utbetales lønn i tillegg til uførepensjon, minner Gram om.

Ansvaret flyttes med

Grams erfaring er at også arbeidsgivere som tilbyr VTO-plasser trenger mye oppfølging.

– I tillegg er det ikke gitt at de ønsker å overta arbeidsgiveransvaret for deltakeren, men dette flyttes med når man går fra VTA til VTO, forklarer Gram.

Det er bred enighet i bransjen om at det må nye oppfølgingsordninger på plass, både overfor deltakerne og arbeidsgiverne.

– Slik sett er rekkefølgen på det regjeringen gjør feil. Den burde først skape gode oppfølgingsrammer, slik at det er mulig å få til gode overganger mellom tiltakene.

Slik det er i dag, får bedrifter som tilbyr VTO-plasser et tilskudd på drøye 6.000 kroner. Dette skal dekke økonomien i å stille med en form for fadder til VTO-deltakeren. Her ønsker ASVL en endring.

– Fadderordningen kan sikkert fungere fint flere steder, men den blir svært personavhengig. Og hva gjør vi dersom denne engasjerte fadderen velger å slutte i bedriften? spør Gram.

ASVL sitter på undersøkelser som viser at det ikke er støtten på 6.000 kroner som motiverer arbeidsgivere, men heller støtten og tilgjengeligheten de får via en kompetent oppfølger fra en tiltaksbedrift.

– Vi mener det ville være mye bedre å bruke disse tusenlappene til å betale kompetente folk i våre bedrifter for å følge opp VTO-kandidatene. Det ville gjøre VTO-løsningen mer attraktiv for arbeidsgivere også, mener Gram.

La fagfolkene avgjøre

Gram kan gå med på at det må være et skille mellom VTA og VTO når det kommer til utplassering, men han mener 50-prosentregelen som har kommet er feil.

– Det må være et skille, men vi mener det er kunstig å legge det på 50 prosent. Slik ASVL ser det, burde det være en individuell vurdering av hvorvidt VTA med hospitering eller VTO er riktig for den enkelte kandidaten, og ikke stillingsprosenten. Det er også de som har mest kompetanse på kartlegging og som kjenner kandidatene best som har det beste utgangspunktet for å gi en begrunnet vurdering av behovet og mulighetene. Med andre ord burde anbefalingene om bruken av tiltakene komme fra fagfolkene. Vi må heller ikke glemme at kandidaten selv har noe de skal si i denne saken, sier han.

Bransjeforeningen mener også det må satses mer på VTA totalt sett.

– Vi trenger flere plasser innen både VTA og VTO. Dessverre ser vi at årets tildeling på 250 plasser kun blir brukt til å øke tilbudet i VTO. Dette til tross for at den prioriterte gruppen for disse plassene skal være personer med psykisk utviklingshemming. Tallene viser at denne brukergruppen svært sjelden får plass i VTO, trolig ut fra en vurdering om at det ikke gis nødvendig oppfølging i VTO, sier han.

ASVL, stiftelsen Helt Med og Arbeid og Inkludering i NHO jobber videre med saken i håp om å få til en politisk snuoperasjon.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ledere, ingeniører og teknikere.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse