JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
VALGTE FLT: Da Ida Djuv opplevde at Sykepleierforbundet ikke kunne gi henne den bistanden hun trengte, valgte hun å organisere seg i FLT. Nå har flere av hennes kollegaer gjort det samme.

VALGTE FLT: Da Ida Djuv opplevde at Sykepleierforbundet ikke kunne gi henne den bistanden hun trengte, valgte hun å organisere seg i FLT. Nå har flere av hennes kollegaer gjort det samme.

Kai Hovden

Bedriftshelsetjeneste på anbud:

Slik havnet sykepleier Ida og kollegaene i Forbundet for Ledelse og Teknikk

På tvers av faglig bakgrunn og arbeidsoppgaver har det dannet
seg et FLT-miljø hos AktiMed bedriftshelsetjeneste. Mye startet med bedriftshelsesykepleier og HMS-rådgiver Ida Djuv.



07.09.2021
15:05
07.09.2021 15:16

kai.hovden@lomedia.no

Bedriftshelsetjenesten har gått fra å være en integrert del av store virksomheter, til å bli en bransje som lever av å vinne anbud. Ifølge Djuv har det spilt inn på arbeidsmiljøet i bedriftshelsetjenesten, noe vi kommer tilbake til.

Først må vi få høre mer om hvordan hun og kollegaene fant veien til FLT.

Leverte ikke

Djuv var, av ganske naturlige årsaker, organisert i Sykepleierforbundet i mange år.

– Men mens jeg fremdeles arbeidet i en egenordning for bedriftshelsetjeneste ved smelteverket her i Sauda, opplevde jeg at forbundet ikke klarte å stille opp for meg når det kom til arbeidsmiljø og lønn, forteller hun.

Ettersom Sykepleierforbundet ikke kunne hjelpe henne med utfordringene hun sto i, meldte Djuv seg ut.

– Da sto jeg uten et forbund i ryggen i en periode. Forsikringer og tilsvarende medlemsfordeler som Sykepleierforbundet hadde, var ikke nok for meg, så det ble en utmelding i protest, medgir hun.

På jobben kom hun over et blad som het Fagblad for bedriftssykepleiere. Djuv trodde hennes gamle forbund sto bak utgivelsen, men det viste seg ikke å stemme.

– Det var Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) som hadde gitt ut bladet, og på samme tid fortalte en ansatt på smelteverket meg at det var historikk for at bedriftssykepleiere var knyttet til nettopp FLT. Da tenkte jeg at det var verdt å prøve, sier Djuv.

– Jeg skulle være organisert, legger hun til.

Nå har de blitt en gruppe FLTere i AktiMed, og fagorganisering er kanskje viktigere for dem enn noen gang med tanke på det tøffe konkurranseklimaet de opplever.

Vy vurderer å sette bedriftshelsetjenesten på anbud: – Unik kompetanse kan bli borte, advarer vernetjenesten

Oppkjøp og fagre løfter

Djuv har selv drevet bedriftshelsetjeneste sammen med gode kollegaer. Senere har selskapet blitt kjøpt og solgt flere ganger, noe som på mange måter har tæret på.

– I disse prosessene har vi opplevd varierende grad av forståelse for fagorganisering. I ett av tilfellene ønsket vi som FLT-gruppe å beholde tariffavtalen, men opplevde liten begeistring for dette fra selskapet. Slik jeg ser det, er fagorganisering en styrke for både de ansatte og bedriften, så jeg ble rett og slett veldig skuffet. Sånn skal det ikke være i norsk arbeidsliv, sier Djuv.

Disse utfordringene har ført til at noen flere av de ansatte valgte å organisere seg i FLT.

– Men vi er allikevel en sårbar gruppe, og det tærer på kreftene. I tillegg til å være presset av anbud og konstant målt på tid og resultater, har vi stått i fronten gjennom pandemien. Vår eksistens her i Sauda er fullt og helt avhengig av at de lokale bedriftene bestiller våre tjenester, forklarer Djuv.

Det er bedriftenes risikobilde som er avgjørende for hva de må hente inn av bedriftshelsetjenester.

– Bedrifter har krav på seg til å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste. Dermed er det risikobildet som avgjør hvilke tjenester som må kjøpes. Kravene fører til at en del bedrifter knytter seg til oss, men vi ser også at mange ikke vil kjøpe mer enn hva som er minstekravet, utdyper Djuv.

Kaotiske forhold rundt oppkjøp, løfter om AFP-ordning som aldri kom på plass og kluss med organisasjonsnummer, var medvirkende årsaker til å trekke Djuv og kollegaer til FLT.

Lønnskamp: Sju av ti sykepleiere vurderer å slutte eller bytte jobb. Lønna er én av grunnene

Helsefremmende arbeid

Selv med tidspress, registrering og frykt for at det lokale fagmiljøet skal forvitre, beskriver Djuv bedriftshelsetjenesten i engasjerte vendinger.

– Dette er et spennende felt, hvor overvåking og kartlegging av arbeidsmiljøpåvirkning er oppgaven. Derfor må man som arbeidstaker komme til bedriftshelsetjenesten – det er en plikt arbeidsgiver har, påpeker hun.

Bedriftshelsetjenesten er nokså enestående når det kommer til helsefremmende arbeid, ifølge Djuv. Målet er at ingen skal bli skadet eller syke som følge av arbeidet, og dermed er informasjon om bruk av verneutstyr, helseovervåking i form av hørsels- og lungetester, ergonomi, psykososialt arbeidsmiljø og undervisning med mer, sentralt i bedriftshelsetjenestens arbeid.

For de mest ivrige bedriftene fungerer denne tjenesten utmerket, men ifølge Djuv er det ofte de mindre virksomhetene som sliter litt med kravene.

– De synes det blir dyrt, og de må jo ha denne tjenesten. Her finnes det bransjekrav i forskriftsform.

Smelteverket, som ligger vegg i vegg med AktiMed, beskrives som en glimrende samarbeidspartner.

– Det gjelder også de øvrige store bedriftene her inne. De har systemene i orden, sier Djuv.

Men innleie av arbeidskraft fra utlandet fører til utfordringer for bedriftshelsetjenesten.

– Det kan være vanskelig å fange opp arbeidere som reiser til og fra oppdrag, og dermed vanskelig å få foretatt de helseundersøkelsene og kontrollene som er pålagt. Det er et tøft klima i bedriftshelsetjenesten, slår Djuv fast.

Med nærmere 30 års erfaring vet hun hva hun snakker om. Selv brenner Djuv for å få belyst de ulike yrkesgruppene innen bedriftshelsetjenesten.

Hos AktiMed er både fysioterapeut, verneingeniører og yrkeshygienikere organisert i FLT.

– Vi jobber nært med bedriftslegene, som har sin spesialitet innen arbeidsmedisin. Med vår kombinerte fagkompetanse er vi gode sammen, slår Djuv fast.

Vil ha ting på stell

Men snart 30 år i bedriftshelsetjenesten er det på sin plass å spørre Djuv hvor engasjementet kommer fra.

– Det handler nok litt om å ville ha ting på stell, og at jeg trives med å arbeide med mennesker. Jeg vet ikke om det er sykepleierutdanningen som har formet meg. I min profesjon handler det om å kartlegge behov og ville gjøre det beste for pasienten. Samtidig er jeg eldst av søsknene i familien, og oppvokst på en gård, så jeg fikk tidlig ansvar hjemme. Dermed har jeg nok dette med meg fra oppdragelsen, og ikke minst fra min mor, sier hun.

Djuv medgir at hun har slitt litt med å være særs pliktoppfyllende.

– Det har ført til at jeg har møtt den berømmelige veggen, ettersom jeg har hatt en tendens til å ta med meg jobben hjem. For meg nytter det heller ikke å gå forbi en som sitter på gaten og som tydelig sliter.

Kjemper for tjenesten

I disse dager benytter Djuv engasjementet til å kjempe for gode arbeidsvilkår i bedriftshelsetjenesten.

Det meste dreier seg om å få på plass nok avtaler om levering av bedriftshelsetjenester. Det er krevende, og går på bekostning av noe av det faglige, mener Djuv.

– Nå må vi, som er utdannet helsepersonell, også være selgere for å sikre nye kunder. I tillegg måles tidsbruk og resultater nøye i private bedriftshelsetjenester. Dermed blir det mye teknisk, og her savner jeg mer av det medmenneskelige når vi møter de ansatte hos våre kunder. Vi ser også at andre aktører tilbyr tjenester som ikke hører hjemme i bedriftshelsetjenesten, kun for å trekke til seg kunder. Jeg tenker at bedriftshelsetjenesten bør bli en politisk sak. Hvorfor skal vi ha så tøffe arbeidsvilkår? Jeg kjenner at jeg blir matt av hvordan det regnes på dette. Totalen av dette virker inn på arbeidsmiljøet til oss i bedriftshelsetjenesten, understreker Djuv.

– Jeg er jo helsepersonell. Da handler det også om å bruke litt ekstra tid på folk en gang iblant. Alt bør ikke måles i tid, kroner og øre, utdyper Djuv.

Selv om hun opplever dette som frustrerende, overskygger det ikke gleden av å jobbe med helsefremmende arbeid sammen med kundene.

– Det er fantastisk spennende på mange plan, og mange av våre kunder setter stor pris på tilbudet de får, sier hun.

Men Djuv frykter for arbeidsplassene i distriktene, slik som i Sauda.

– Det sier seg jo selv at det er de små enhetene som tjener minst, og da kan man fort bli redd for hvordan dette tolkes sentralt. Stillinger kan forsvinne, og med dem det tverrfaglige miljøet som nettopp er vår styrke, sier hun.

Sentralisering har hun selvsagt lite til overs for.

– Det kan fungere greit med lengre kjøredistanser i fint sommervær, men tror du eierne eller kundene er interessert i at vi skal bruke tiden vår i bil? Og hva med alle de dagene i året hvor det er dårlig vær og store utfordringer knyttet til veinettet, slik som her på Vestlandet, sier Djuv.

Når vi besøker Sauda, handler mye om koronatesting av utenlandske arbeidere som skal inn på de store bedriftene. Djuvs arbeidsdag har begynt halv sju, og hun får heller ikke alltid gått til avtalt tid, på grunn av testing. I tillegg har hun også vært på kontoret på kveldstid for å bistå med koronatesting.

– Det går natt og dag, og har vært veldig tøft for dem som driver med det. Her hos oss har det i all hovedsak vært på dagtid, men i tillegg skal vi jo sørge for den normale driften. Jeg synes ikke lønnen jeg har etter så mange år er korrekt, sier Djuv.

Ønsker ny organisering

Endring i NAVs sykefraværsoppfølging har også slått negativt ut for bedriftshelsetjenesten rundt om i landet.

– Tidligere var vi mer aktivt inne i sykefraværsoppfølgingen i medlemsbedriftene, men det er det ikke lenger noe krav om. Dermed tjener vi mindre penger. Dette tilbudet var tidligere gratis for bedriftene, men her har vi altså falt ut, forklarer Djuv.

Hun understreker viktigheten av at bedriftshelsetjenesten er en uavhengig og nøytral part i arbeidslivet.

– Men jeg skulle ønske det var organisert på en litt annen måte – også for å sikre et likt tilbud til alle arbeidstakere. Nå er folk prisgitt hva som er minimumskravene der de jobber.

Flere bedriftshelsetjenester har sine hovedkontorer i de store byene, mens AktiMed har flere små distriktskontorer.

– Vi er ett av dem. Dette er positivt for kundene, som ikke trenger å reise så langt, og det betyr igjen arbeidsplasser i distriktet. Men faren for at de små avdelingene blir lagt ned og betjent fra større avdelinger, er der. Derfor etterlyser jeg en klarere distriktspolitikk fra Arbeiderpartiet, sier Djuv.

– Det krever en helt annen tankegang å bemanne og drifte i distriktene enn i sentrale strøk. Hos oss er for eksempel infrastrukturen en helt annen, avstandene er større, men allikevel skal kundene oppleve å ha tjenesten der de er, legger hun til.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.09.2021
15:05
07.09.2021 15:16



Mest lest

Hanna Skotheim

Kaisa om å være fattig i Norge: – Vi må se på lønningene til folk

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Da Rafal (33) begynte å kreve lønn mellom oppdrag, ble jobben et mareritt

 Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Privat

Dette er basen til en «norsk» transportbedrift med 20 ansatte

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

LIKT FOR ALLE: Terje Olsson, styreleder i LOfavør, krever at Elkjøp behandler sine ansatte likt, uavhengig om de er omfattet av tariffavtale eller ei. HK-leder Christopher Beckham (t.h.) er glad for støtten fra LO.

Brian Cliff Olguin

LO sier opp avtale med Elkjøp verdt 30 millioner: – De må endre holdning og bonusordning

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

VURDERES: Jysk har plassert ut iPader i butikkene for at kundens skal evaluere de ansatte. (Illustrasjonsfoto)

pressefoto jysk

Jysk-ansatte føler seg presset til å skaffe kundevurderinger. Se hva ledelsen svarer

Det er ikke alle dokumenter fra Stortinget som kommer til å bli med hjem til Hamar når Karin Andersen avslutter sitt 24 år lange liv som stortingsrepresentant.

Det er ikke alle dokumenter fra Stortinget som kommer til å bli med hjem til Hamar når Karin Andersen avslutter sitt 24 år lange liv som stortingsrepresentant.

Torgny Hasås

Etter 24 år mistet SVs Karin Andersen plassen sin på Stortinget: – Jeg har veldig mye ugjort i politikken

Sverre Myrli har formelt bedt Europautvalget sørge for at implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke legges på is.

Sverre Myrli har formelt bedt Europautvalget sørge for at implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke legges på is.

Helge Rønning Birkelund

Arbeiderpartiet har formelt bedt regjeringen utsette jernbanepakke fire

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har mer kvelds- og nattarbeid enn andre yrkesgrupper, ifølge arbeidslivsbarometeret til YS.

Tri Nguyen Dinh

Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

BEMANNINGSBYRÅ: – Bemanningsbyrået har ødelagt livet mitt, sier Rafal Janeczeks om tiden som ansatt i Kranfører AS. Han håper arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Kranfører Rafals historie ryster politikere. Dette vil de gjøre med bemanningsbyråene

DRØMME-STATSRÅDER: Trine Lise Sundnes (Ap), Terje Aasland (Ap), Freddy Øvstegård (SV), Mona Fagerås (SV) , Arne Nævra (SV) og Sverre Myrli (Ap) er blant politikerne forbundene peker på som sine favoritter.

DRØMME-STATSRÅDER: Trine Lise Sundnes (Ap), Terje Aasland (Ap), Freddy Øvstegård (SV), Mona Fagerås (SV) , Arne Nævra (SV) og Sverre Myrli (Ap) er blant politikerne forbundene peker på som sine favoritter.

Bakgrunnsfoto: Erlend Angelo

Her er LO-forbundenes ønske-statsråder

Kommentar

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Statsministerens kontor, med Erna Solberg i spissen, har et medansvar i Ropstad-saken, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

«Det tar seg ikke pent ut når Erna Solberg toer sine hender i Ropstad-saken»

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad innrømmer at han aktivt prøvde å unngå skatt på statsrådsbolig.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad innrømmer at han aktivt prøvde å unngå skatt på statsrådsbolig.

Jan-Erik Østlie

Ropstad innrømmer at han prøvde å unngå skatt på pendlerleilighet

LÅGAST PÅ PRIS: App-selskapet Intercab/Ridel danka ut konkurrentane i anbodet om å køyre skoleelevar og funksjonshemma i Agder.

LÅGAST PÅ PRIS: App-selskapet Intercab/Ridel danka ut konkurrentane i anbodet om å køyre skoleelevar og funksjonshemma i Agder.

Tormod Ytrehus

App-selskap vann konkurranse om å køyre taxi for kommunen

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

PÅ TUPPA: Er det trangt om plassen, må Andreas Tharaldsen løfte brettet høyt – på fingertuppene.

Sissel M. Rasmussen

Andreas er redd for å bli bitter og angre på yrkesvalget

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Dabar galite skaityti „FriFagbevegelse“ straipsnius lietuvių, lenkų ir anglų kalbomis.

Martin Guttormsen Slørdal

Nuo šiol naujienas apie darbuotojų gyvenimą Norvegijoje galite skaityti ir lietuviškai

Kommentar

Arkivfoto. Illustrasjonsfoto.

Arkivfoto. Illustrasjonsfoto.

Tormod Ytrehus

«Ingen skal måtte tåle å frykte for livet mens de gjør jobben sin»

Leif Martin Kirknes

Støre vil ikke ha samarbeidsavtale med Rødt

SKJEBNESTREIK: Etter årtier med dårlig lønnsutvikling, streiket de ansatte i utelivet og hotell og restaurant i 2016. De vant streiken, men har stort sett blitt avspist med nulloppgjør siden.

SKJEBNESTREIK: Etter årtier med dårlig lønnsutvikling, streiket de ansatte i utelivet og hotell og restaurant i 2016. De vant streiken, men har stort sett blitt avspist med nulloppgjør siden.

Håvard Sæbø

Hva betyr det at ansatte SKAL tjene mer enn minstelønn? Nå skal saken avgjøres i retten

GIR GJERNE REGJERINGSRÅD: – Den nye regjeringa har en alvorlig stor jobb å gjøre, men om de trenger tips og råd på veien, er det bare å ta kontakt, sier lastebilsjåfør Asgeir Ripe.

GIR GJERNE REGJERINGSRÅD: – Den nye regjeringa har en alvorlig stor jobb å gjøre, men om de trenger tips og råd på veien, er det bare å ta kontakt, sier lastebilsjåfør Asgeir Ripe.

Sissel M. Rasmussen

Tillitsvalgte i transport har store forventninger og enda større krav til en ny regjering

MAGISK ETTER SEIER: Evelyn Brunvold, Ylva Leimane, Åse Silde og Vasso Nanopouloy på Kleppestø sykehjem.

MAGISK ETTER SEIER: Evelyn Brunvold, Ylva Leimane, Åse Silde og Vasso Nanopouloy på Kleppestø sykehjem.

Eivind Senneset

75 renholdere jagde anbudsspøkelset på dør for tredje gang: – Det var helt magisk


Flere saker