Privatiseringen i jernbanen:
Vy vurderer å sette bedriftshelsetjenesten på anbud: – Unik kompetanse kan bli borte, advarer vernetjenesten
– Måle støy og se på en kontorstol kan hvilken som helst BHT gjøre. Det er ikke det vi er redd for å miste, sier sentralt hovedverneombud i Vy.
ADVARER: Bianca Fedje (t.v.), AKAN-hovedkontakt, og Lise-Lotte Solum, sentralt hovedverneombud, mener verdifull kompetanse vil forsvinne hvis Vy konkurranseutsetter bedriftshelsetjenesten.
Morten Hansen
morten.hansen@lomedia.no
Vy vurderer å kvitte seg med den interne bedriftshelsetjenesten og konkurranseutsette tjenesten. Det får tillitsvalgte, AKAN-kontakt og vernetjenesten til å løfte en advarende pekefinger. De frykter viktig og unik kompetanse kan forsvinne for godt.
– Kunnskap om jernbanen og arbeidsoppgavene som løses er en stor fordel for å kunne yte god hjelp og forebygge senvirkninger, sier Lise-Lotte Solum, sentralt hovedverneombud for Vygruppen.
Debatt: Derfor er det riktig å avlyse jernbanereformen på Østlandet, mener Lokomotivmannsforbundet
Målt og kartlagt
Hun mener BHT antakeligvis er den avdelingen i konsernet som er mest kartlagt og målt de siste sju-åtte årene. Solum slår fast at alle undersøkelser, kartlegginger og mulighetsstudier har endt med samme konklusjon; Vy Tog er best tjent med intern BHT både økonomisk og kvalitetsmessig.
– De har en kritisk funksjon i det å sikre best mulig kvalitet i rekruttering og oppfølging av kjørende personale. Denne kvaliteten og erfaringen er bygd opp over år, sier Solum.
Oppsplitting: Togstrekningene på Østlandet er ute på anbud: – Nå må konduktørene holde sammen
AKAN-støtte
Bianca Fedje, AKAN-hovedkontak i Vy, sier at BHT er tett infiltrert i bedriften – både formelt og uformelt. Hun viser til at tjenesten blant annet ofte omtales i styringsdokumentene til Vy.
– Det klarer man aldri å oppnå med en ekstern løsning, sier Fedje.
Hun tror det som på papiret kan virke som en billigere løsning fort kan bli et regnestykke som går i minus. Fedje påpeker at fordelen med en intern BHT er at den er ubyråkratisk og økonomisk forutsigbar.
– Dette handler ikke bare om fagkompetanse. Dette handler og om det som ikke kan beskrives i en avtale. Inngår vi en avtale med en annen helseleverandør skal det lages en rammeavtale. Alt utenom koster ekstra – og blir mer byråkratisk. Det går til sjuende og sist ut over de ansattes helse, tror Fedje.
Anbudene i jernbanen: Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt
Fast sparringpartner
Hun forteller at helsetjenesten er en fast sparringpartner i AKAN-arbeidet – noen AKAN-kontaktene kan ringe eller stikker innom for å få råd og veiledning. Fedje sier erfaringene fra Vy Vest, som etter at de ble et eget selskap, og ikke en intern BHT, er en tankevekker.
– Nå koster denne uformelle kontakten ekstra, og den dokumenteres og faktureres. Jeg er redd for at AKAN-kontaktaktene ubevisst kvier seg litt for å søke råd så ofte som før. Det går ut over de ansatte – og til slutt går det ut over Vy, fastslår Fedje.
Se lista: Flere togstrekninger skal ut på anbud før valget
Trygghet for tester
Også de tillitsvalgte skryter av det den interne bedriftshelsetjenesten leverer. Anita Lie, nestleder i Konduktørenes landsråd i NJF, påpeker at bedriftshelsetjenesten i Vy handler om mer enn bare helse. For en stor del handler det også om muligheten til å jobbe eller ikke.
Anita Lie, nestleder i Konduktørenes landsråd i NJF
Morten Hansen
– For mange er det litt skummelt å ta disse testene som man må ha for å bli klargjort for å arbeide på togene. Det er mye som står på spill. Da er det trygt å ha en bedriftshelsetjeneste som man har nærhet til. Som kan ta seg tid til å forklare både hva som skal testes og resultatene. Jeg tror mange vil føle en usikkerhet om dette skal gjøres av noen som kommer utenfra, sier Lie.
Kvalitetssikring for ledelsen
Hun, Fedje og Solum påpeker at Vys omdømme er avhengig av at det operative personale til enhver tid er psykisk og fysisk skikket til tjenesten. De understreker at det ikke bare bør være de ansatte som skal være opptatt av kvaliteten på bedriftshelsetjenesten.
– Tryggheten i det å kunne få en sakkyndighetsvurdering når leder er usikker, etter lange sykefravær eller når det har vært en hendelse er uvurderlig, sier Solum.
«De andre tjenestene»
Det sentrale verneombudet påpeker at det ikke er det lovpålagte BHT-tilbudet de ansatte i Vy Tog er redd skal bli borte. Det er det Solum kaller for «det ekstra» de er redd skal forsvinne for godt.
– Vår BHT har beredskapsvakt 24 timer sju dager i uka. Det er utrolig viktig. De tjeneste vi trenger, og som ikke er vanlige BHT-tjenester, har vi veldig ofte behov for utenom kontortid, sier Solum, som understreker at dette ikke bare handler om akutt hjelp ved påkjørsler og ulykker, men også debrif og oppfølging av dem som har vært ute for hendelsene.
Hun mener det er tvilsomt om noen annen enn en intern BHT vil ha så god og lang kompetanse på bearbeiding av påkjørsler og vold om bord i tog.
– Våre BHT var en del av teamet som hadde oppfølging etter eksplosjonen i regjeringskvartalet 22. juli for ti år siden. Det sier litt om hvilken posisjon de har, sier Solum.
Slik svarer konserndirektøren:
Erik Røhne, konserndirektør Vy Tog, sier Vy er opptatt av at bedriftshelsetjeneste skal ha høy kvalitet. Han understreker at det ikke er tatt en beslutning om å konkurranseutsette denne. Det er heller ikke bestemt når endelig beslutning om dette vil bli tatt.
– Men det er riktig at vi undersøker dette og i den forbindelse er det viktig for oss å gjøre en grundig jobb hvor vi ser på alle sider av hva det vil innebære å konkurranseutsette denne tjenesten, sier Røhne.
Han påpeker at det er vanlig med ekstern bedriftshelsetjeneste, og Vy har undersøkt hvilke erfaringer andre bedrifter har.
– Disse undersøkelsene viser at god kvalitet opprettholdes også ved konkurranseutsetting, sier Røhne.
Rekruttering og kostnader
Konserndirektøren sier det er flere grunner til at Vy vurderer ekstern BHT. Blant annet har det vært vanskelig å rekruttere riktig kompetanse. Selskapet ser også på hva en mulig konkurranseutsetting kan bety for kostnader knyttet til BHT.
– Men dette er forutsatt at en eventuell ekstern leverandør leverer de samme gode tjenestene til brukerne. Ved en eventuell konkurranseutsetting ser vi for oss virksomhetsoverdragelse, slik at våre ansatte møter de samme menneskene med den samme høye kompetansen som i dag, sier Røhne.
Han understreker at det er viktig å ha gode prosesser og rutiner for BHT-arbeidet. Blant annet at AKAN-kontaktene kan søke råd.
– Skulle det bli en konkurranseutsetting er en viktig oppgave å trygge at også dette viktige arbeidet ivaretas på en god måte, sier Røhne.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.